Se det! Da var det allerede søndag og tid for fortellinger fra Liège.
Denne gangen kan jeg fortsette å fortelle litt om skolen. Det har vært helt fantastico å begynne igjen! Fortsatt er alle fagene gøye! (Bortsett fra ett, som er technique d’apprentissage evnt. lær å lære. Det var helt utrolig HÅPLØST. En dame fortalte om hvor man skulle lete etter svar på medisinske problemstillinger. Om hvilke sider som var passe seriøse, og hvilke sider som man ikke måtte tro på. At .org ofte var med troverdig enn .com. Og at ”dessverre var de fleste kildene på engelsk”. Så nevnte hun et par på fransk som kunne være ”spesielt interessante” for oss. Dette har aldri skjedd før, og skjer neppe igjen, men jeg gikk i pausen. Det var FOR DUMT å sitte å høre på. Og professorene sier alltid: Hvis du ikke vil være her, så er det bedre at du går enn at du sitter og bråker. Så jeg gikk. Antoine var SJOKKERT, han har aldri sett meg forlate en forelesning før. Men det var rett og slett for idiotisk. I det samme faget hadde de lagt opp et bibliotekbesøk. Der lærte vi at referanser i magasiner/blader settes opp annerledes enn en referert bok. Fyttikatta. Det var bra bortkasta altså!)
Men ellers har altså alt vært topp! Vi har vært velsignet med en hel uke med sommer nå! Det har faktisk vart så lenge at denne søndagen orket jeg ikke å gjøre noe særlig ut av sola engang! Litt dårlig samvittighet for det nå på kvelden, selvsagt, but what can you do. Jeg har vært ute alt jeg kan alle de andre dagene, siden forrige fredag, så nå var det stopp på utnyttingen. Har jo vært ute og spist en is i nabolaget da. Så ikke 100% bortkastet.
Men forrige søndag! Da var jeg supersporty sammen med Antoine, og sammen syklet vi på RaVel’en helt til Maastricht! Og tilbake. I Maastricht er det veldig fint, jeg føler meg mye mer hjemme i Nederland i grunnen. Vi satt på grand placen der og tok til oss litt væske. Og så kjøpte Antoine ei bøtte med fritert kylling fra KFC. Det minte meg om Honduras, som er den eneste plassen jeg tidligere har spist mat fra KFC. Vi prøvde å finne en park. Jeg pekte ut retningen to ganger, og to ganger sa Antoine; nei, jeg tror det er den andre veien. Siden Antoine er så flink i det meste tenkte jeg at han måtte ha rett, men DEN GANG EI! JEG hadde rett! Så nå skal jeg stole på magefølelsen min ved neste veikryss.
Syklingen bort til Maastricht gikk nesten overraskende lett. Men tilbaketuren var drøy. Det er ALLTID motvind den veien, angivelig. Og vi var allerede litt gåene i kroppen etter 36 km. på sykkelsetet. Og i tillegg hadde vi bare spist fritert kylling og hadde kun en halv liter vann. Så da jeg kom tilbake til Rue Paradis var det så vidt jeg orket å dusje før jeg dumpet i senga og sov i ti timer, til 06h30 mandag morgen. Men det var herlig da. Planen var egentlig å følge RaVel’en mot Huy i dag, men det får bli til en mindre giddalaus dag.
Men jeg har altså passert en grense på sykkel! Det var kult. I tillegg har vi vært i Belgia, Nederland og Tyskland på en kjøretur! Vi var nemlig i Eischweile (eller noe i den duren) for å hilse på Emmeliens mamma, som skulle sjekke ut synet mitt. Og så hadde vi en liten feriedag i Tyskland, spiste bratwürst og kjøpte tysk bondebrød. I det hele en veldig fin feriedag. Men jeg tror faktisk ikke jeg har kjørt så mye bil siden jeg kom ned til Belgia igjen, som jeg har kjørt i hele 2011 tilsammen (utenom disse tre ukene i Belgia)! Det er helt rart. Men jeg begynner å venne meg til det. Nå skal snart Emmelien gi tilbake bilen til broren sin, så da blir det mer buss og mindre kjøring.
Ellers så går no dagan som hos alle, vil jeg tro. Jeg har ikke så mye å fortelle om for når det er sommer og nydelig (selv om vi er i OKTOBER!!!!) så blir man liksom litt stum av at det er så fint. Jeg så et stjerneskudd i går natt, hos Emmelien i Hombourg. Jeg trodde det het étoile tombant på fransk. Det hadde Emmelien også tenkt, men hun hadde sett et stjerneskudd dagen før, og fortalt det til en franskmann, som sa : NoN. Det heter étoile filant på fransk. Men litt gøy at vi instinktivt tenkte samme ord på
fransk, selv om det ikke blir det samme som vi sier på henholdsvis norsk og tysk uansett. Vi skjønner hverandre ganske bra, ass. Good to know.
Men nå må jeg lage meg litt middag. Pottitter. Men grønnsager. Weehuuu. Men jeg har allerede blitt grillet for to ganger denne uka, så jeg kan ikke egentlig klage på at jeg må lage søndagsmiddag. Derfor: Je dois m’en filer.
(Litt kjipt at det er så fint vær hjemme også, jeg ville jo helst at dere skulle bli misunnelige. Menmen, next best thing, får vel være glad for at dere også får litt varme og glede. Høhø.)
:)
