Søk i denne bloggen

onsdag 5. desember 2018

Stille før stormen

Javel, se det. 

Da er jeg ikke lenger sykemeldt! Røntgenkontrollen viste at tomrommet hvor det var brekt opp i håndleddet var fylt med .... skjelett? Benmasse? igjen. Så jeg slipper å gå med skinne! Jeg må ikke starte med gigastyrketrening med høyre hånd helt enda (vente tre uker til), men kan bevege inntil smertegrense, og kun bruke skinne hvis jeg får for vondt! JIPPIIIIIII !!!!! Det er litt stivt i leddet altså, menmen. Jeg har jo ikke bøyd høyre håndledd på fem uker så det er ikke annet å forvente. Så nå skal jeg ta fatt på spesialiseringen igjen, komme tilbake på jobb på barneavdelingen ved CHR Verviers. Jeg er gaaaanske spent - men har bestemt meg for å gå ut fra at alt skal gå så bra som det kan, og iallfall gjøre max innsats for min egen del. Jeg grugleder meg. Jeg begynner 6. desember som er St Nicolas, så da tror jeg jeg får lov til å ta med meg godteri til alle sammen (fra før av gjorde jeg også dette, men de andre klaget på at de komme til å bli tjokke av å spise så mye godis ^^ Så har tenkt å roe litt ned, men i morgen er det lov!) 

Det er altså ganske spennende. Men siden sist har det også skjedd masse spennende ting! Jeg har begynt å networke som bare det. Men først av alt så lånte jeg bilen bort til Helene (siden jeg uansett ikke kunne kjøre) - så vi var på Colruyt og gjorde storhandel. Helene bestemte seg for å gå i den eneste kassa med mannlig ekspeditør (fordi vi hadde så sykt mange kilo med kattesand og kattemat), og det viste seg å være en veldig lur idé! Denne monsieuren var nemlig på utkikk etter en kattunge for en kollega, som skulle ha en til familien rundt juletider - akkurat når Lollipop's kattunger er klare til å gis bort (åtte uker)! 
Vedlagt finnes bilde av innkjøpene våre.


Jeg har altså vært gigamasse sammen med Helene denne tiden her, siden jeg har vært sykemeldt og hatt ledig tid på dagene, og hun jobber i baren sin. Alle andre vennene mine er gigabusy, men jeg kan jo bare gå og ta en kaffe hos Helene så må hun holde ut med meg :) Men vi har truffets endel utenom også - så jeg har fått lekt endel med kattungene! Det er fem av dem, tre sorte, en sort med hvite poter, og en hvit som heter snowball og som har det man på fransk kaller en "sale caractère". Det er også den eneste hunnkatten, go figure. Jeg elsker dem alle sammen, men er glad for at de alle har fått nye hjem. Jeg tror ikke en pusekatt hadde hatt det noe fint i min leilighet, i syvende etasje uten noen andre hjemme noensinne.
Vedlagt finnes bilde av kattungene : 


Så det var dette med networkingen! Først av alt så har vi vært på La Brasserie Cosse nok en gang, denne gangen med Helene og hunden hennes Jack - for å se på hvordan de brygger øl. For siden Helene har en bar i Liège, og ølet heter la Belle Ardente etc etc så tenkte jeg at det var to mennesker som burde møtes. Og Helene har vært på massevis av bryggerier og microbrasseries, men hun sa dette var det minste hun hadde sett - og det er supertrivelig! Man merker at Pierre Frippiat elsker det han driver med! Og jeg fikk spurt alle mine idiotspørsmål med tanke på ølbrygging. Jeg burde jo kunne prosessen så godt som jeg liker øl, men det er bare kjempekomplisert. Helene og Pierre var skjønt enige om at det faktisk er VANSKELIGERE å brygge øl enn å lage vin. Flere etapper hvor ting kan gå galt. 
Jeg husker fortsatt ikke alt, men begynner å komme meg. Et par visitter på Brasserie Cosse til, og så kan jeg gjøre touren for dere på norsk når dere kommer på besøk :) 


Det var litt kaldt, men det får man tåle. 

Og så annet innen networking. Jeg ble jo litt tilfeldig invitert på avskjedsfesten til the honorary consul de Norvège - og feiringen av hans nye remplaçant (den gamle konsulen viste seg å være min gamle hybelverts tremenning, men det er en annen historie). Det var ganske komplisert å få tak i noen som hadde tid og lyst til å bli med meg, men til slutt var det en superhyggelig kollega som kunne bli med. Jeg visste ikke helt hva honorary consuls gjør, men nå har jeg blitt fortalt at de prøver å pleie vennskaps/businessbånd mellom regionene (altså Wallonia og Norge). Dette er jo noe jeg gjør i hverdagen! Jeg håper iallfall at dere forstår at Liège er HELT FANTASTISK, og Belgia er slettes ikke verst (det er derfor jeg fortsetter å bo her :) ) Og jeg gjør det samme med tanke på Norge til alle mine belgiske venner. Pluss at jeg har jo i åtte år leitet etter ett eller annet slags norsk nettverk i Liège, men det bare er ikke-eksisterende. Det er visst én annen norsk student her, men han er på business-managmentschoolen og der er de uansett masse internasjonale folk. Så ja - burde ha funnet ut om dette konsulatet for lenge siden (de snakket i talene om at det var gjort så synlig etc - for de har en facebookside med 330 følgere! Den har jeg aldri funnet (før nå)!!!) Men ja - så vi ankom, og ble introdusert for den gamle konsulen, og så for Ingrid Schulerud,Norges ambassadør i Brussel og Jens Stoltenbergs kone! Som holdt en flott tale for både av- og påtroppende konsul - og som - dette er så HINSIDES kult - introduserte meg for en kollega fra Kongo! En pediater, dr Adolphe Nyakasane, som kommer fra Bukavu, samme by som dette års Nobels fredsprisvinner, dr Denis Mukwege, som reparerer kvinner. De er kolleger og jeg tror egentlig venner til og med, for Adolphe skal denne helga til Oslo for å overvære fredsprisseremonien! Jeg er completely starstruck! Han har også et bra prosjekt om underernæring og morsmelkerstatning som jeg skal skrive om senere når jeg har fått litt mer info selv :) Men iallfall - fy flate! Glad jeg hadde printet ut de hjemmelagde visittkortene mine for å si det sånn :) Tusen takk til Mariann som lærer meg hvordan man skal networke :) Og så - bare hvis noen ikke har fått det med seg. Rosenborg tok the double i år, både seriemestre og cupmestre, og tidligere Rosenborgspiller, og trønder, Mushaga Bakenga er dr: Denis Mukweges nevø! Så mye gull som blandes! Lurer på om Bakenga skal på fredsprisutdelingen han også :)

Her er mitt eneste bilde fra kvelden, av avtroppende konsul Didier Bronne, påtroppende konsul Benoit Rondeux, og Ingrid Schulerud  :






Liège er årets Capital Europeen de Noel, eller julehovedstad, så hele byen er fylt til randen med julepynt og det er superfint! Jeg har pyntet litt i leiligheten, jeg har faktisk ikke så kjempemasse julepynt. Men nå som håndleddet er fritt skal jeg bake julekaker (hvis jeg får tid, nå skal jeg jobbe som en helt først!). Hvis ting ordner seg så får jeg kanskje til og med besøk av familien før jul og da får de opplevd et julepyntet Liège ! Fingers crossed for ikke snøvær på den tyske Autobahn. Her er de iallfall hjertelig velkomne :) 




Og det er ikke til å unngå at jeg har følt meg ganske uheldig for tiden, og det er jeg ikke vant til. Men nå har jeg håp om at hellet har snudd, på ordentlig! Grunnen til at jeg tror dette er en ganske utrolig anekdote som blir det siste jeg skriver (for jeg må ut og løpe meg en tur). Da Helene lånte bilen så parkerte hun den nedi gaten her. Jeg kunne jo uansett ikke kjøre fordi det er ulovlig å kjøre med skinne/gips (skjer det en ulykke er det UANSETT den med gips sin feil), så jeg har ikke tenkt mye mer på det, den har bare stått der. I cirka en uke. Helene måtte til og med "sloss" for parkeringsplassen, for det kom en Jaguar og prøvde å snike den til seg. Men da tok mannen som dro fra parkeringsplassen og gikk ut av bilen og kjefta på Jaguarsjåføren! Det lønner seg sjelden å være klyse. Så da jeg kom tilbake fra legekontrollen (overlykkelig over å være friskmeldt!) så kom jeg forbi et filmcrew som drev å spilte inn det som viste seg å være en nederlandsk TV-serie som heter Flicke Maastricht eller noe. Så der sto hele crewet - og jeg snakket litt med dem, og gikk videre til døra mi. Og så kom jeg på at SHIT - jeg skulle jo sjekke bilen! Og når jeg ser bortover - så ser jeg at på 40 meter er alle bilene borte (enten har de kjørt sin vei, eller helst blitt tauet bort). Det står to trailere. Jeg er kjempebekymra for jeg trenger jo bilen for å komme meg på jobb. Så jeg nesten lister meg tilbake til crewet og der - rett foran foodtrucken demses, vet dere hva som står der? BOB <3 <3 <3 <3 Eller min kjære Citroën C2! Den ENESTE bilen som ikke har blitt tauet bort! Det lå en lapp i vinduet med navn og adresse fordi jeg venter på boparkeringsbevis eller hva det kalles - og denne morgenen så hadde noen ringt på døra mi klokka 7h10. Men det tok meg 5 minutter å gå ned for jeg måtte kle meg etc (jeg sov) og det var ingen der da jeg kom ned (jeg har ikke sentrallås så må ned for å fysisk åpne døra - det tar tid). Det var politiet som hadde ringt på - som egentlig skulle til å taue vekk BOB. Men så hadde crewet sagt at den der, den kunne egentlig bare stå. JEG TROR FLAXEN HAR SNUDD. 

Her ser dere bildebevis : 



Voilouvoilà, that's it for now. Nå skal jeg løpe meg en tur hvis det ikke regner, kjøpe litt jord til å potte om planter, og så lage en GIGAPORSJON med Chili con carne. Den første gangen jeg lager mat på ordentlig siden beinbruddet! Æ GLÆR MÆ!

Ha en flott førjulstid :) 

Peace and love.