Søk i denne bloggen

søndag 28. november 2010

Akademisk uke 11!

Ila. neste uke håper jeg at alt skal være på plass, til og med dokumentasjonen til lånekassa. Og så er alt som skjer videre bare opp til meg. Føles herlig å være ansvarlig for sin egen suksess/ruin iallfall! Kan ikke skylde på noen andre nå!

Denne uken har vært bra. Vi har lært mye interessant på skolen. Jeg har laget tidenes fleskepannekaker! Stått på eksamen. Laget ekte, norsk husmorkost. Vært ute og danset. Spist pekingand (selv om det var heller tørt). Og nå, på søndagskvelden er det cola, ferdigpizza og Band of Brothers. Ross spiller i Band of Brothers. Det er vanskelig å ta ham på alvor.

Peace out.

fredag 26. november 2010

Déliberation:

RESULTATET ER HER OG DET ER

FROYLAND Trine
née à Kristiansand (N), le dimanche 18 janvier 1987.

Discipline choisie : Anglais
Date de la délibération : vendredi 26 novembre 2010.
Résultat de la délibération : admis(e)

(= POSITIVT (går jeg ut fra, da...)) :)))))))))
Da var ei alt forgjeves! Nå skal det studeres! I morgen.
For først skal jeg og Borghild feire med koteletter og sjokolademousse i kveld!
Da blir jeg i Belgia (forhåpentligvis) de neste syv årene. à la prochaine, folks!

søndag 21. november 2010

Akademisk uke 10!

Jeg har blitt blodgiver! Blodbanken var på vift på universitetet for å tiltrekke nye givere, og reglene i Belgia er annerledes enn i Norge. Hjemme må man vente i ett år etter at man har vært utenfor det trygge, europeiske området (dette er sånn ca. det jeg husker, kan ikke regelverket 100%). Dette har gjort at jeg har vært ekskludert siden 2006, faktisk, da jeg var i Brasil i jula. Og siden da har jeg hele tiden beveget meg utenfor safe-sonen.
Her er karantenetiden bare fire måneder, uansett grunn. Er du ”clean” de siste fire månedene, tar de blodet ditt, men de tester det selvsagt i tillegg. Hjemme må man vel ta en blodprøve først for å sjekke om man er eligible? Igjen, ikke sikker på reglene, men det var flott å få gitt blod her i Belgia iallfall! Det gikk på 1-2-3. Jeg ble hastet inn til legen som må snakke med en, gå gjennom risikoene, sjekke at man har svart ærlig på spørsmålene og sånt. Han var en raring, men han hadde gått på ULg sammen med en nordmann! (Han sa nordmannen het Sven, men det viste seg senere at han heter Cedric.) Så jeg er ikke første nordmann på medisin i Liège! Ganske kult! Men altså, jeg gav mine 0,45 liter med blod, drakk fire bokser brus (og tok med to ekstra hjem), og spiste noen Madeleiner. De er veldig opptatt av å få i en sukker etter blodgivning. Og jeg kjente ingen forskjell på kroppen før og etter! Flott! Snakket med Paul (han som er sønnen ved siden av, som ordner ting), og han syns det virker bra å få fornyet blodcellene sine en gang i ny og ne, derfor bra å gi blod. Jeg er enig.
Neste dag, da jeg syklet til TP biologie, kjente jeg at hjertet banket litt kraftigere enn normalt, men det er alt jeg har følt av forandring. Hepp hepp.

Ellers har jeg funnet en annen nordmann i Liège!!! Hurra! På examen de maturité sa eksaminatorene at de hadde hatt ei norsk jente der dagen før, og så fant de kontaktinformasjonen hennes, og det viste seg at hun også bor i Liège! Og hun har vært igjennom nøyaktig den samme mølla som jeg har mht. Service des equivalences og alt sammen! En medsammensvoren! Det var pretty awesome. Hun hadde sett meg på den skriftlige eksamenen, og skjønt jeg var den andre norske, men så gikk jeg før henne og hun fikk ikke sagt noe. Litt tilfeldig at vi fikk tak på hverandre, men (jeg repeterer): AWESOME! Vi var og så Harry Potter på fransk. Også awesome.

Kommende fredag får jeg vite om jeg sto på examen de maturité. Jeg håper håper håper og tror egentlig det, men man kan aldri være sikker. Så jeg er litt … ambivalent i forhold til det. Tenker: Det må jo ha gått bra, det er jo en modenhetseksamen!?!? men så tenker jeg: Man vet jo ALDRI hva belgierne egentlig er ute etter… Så krysser fingrene og håper på det beste. NÅR jeg har fått dokumentert at jeg kan gå på universitetet og får immatriculert meg, DA begynner jeg for alvor. Jeg klarer ikke fokusere 100% på det jeg skal lære meg, når det ikke er sikkert at jeg får lov til å ta eksamen engang. Jeg vet det er dumt, men jeg kan ikke noe for det. Nå har det gått ti uker, og vi begynner å nærme oss slutten på pensum som skal læres til første eksamen, og jeg har mye igjen å forstå. Men jeg prøver nå. I fysikken skal jeg begynne fra scratch nå. Forstå hver bidige lille sak, helt fra mekanikken i begynnelsen. Bevegelsesformlene. For det nytter ikke å forstå kapittel 5 uten å ha forstått kapittel 3. Men nå har jeg faktisk lyst til å lære det! Det er en forbedring. Litt samme i kjemi også. Eller, der forstår jeg det meste, men å huske alle finurlighetene… Der ligger utfordringen. Jevn jobbing er nok svaret også her. Og i biologi er det jo bare fryktelig mange ting å huske på. Ikke teoretiske eksempler, slik som i de andre fagene, men ren husk+forståelse. Heldigvis er det gøy.
I tillegg har vi eksamen i biostatistikk (som burde være greit, det er til og med lov å ha med boka, men man må jo fortsatt forstå det man regner på….) epidemiologi (som vi hadde første forelesning i på fredag. Det virker OK) og … vel jeg tror vi har en eksamen til, men akkurat nå kan jeg ikke huske i hva… Lover ikke bra…
Men eksamenene mine er fra 10.-30. januar, så jeg har hele jula til å lese. Det kommer godt med.

Ellers er det 9 grader og sol i Liège. Jeg skal snart på marked og kjøpe klementiner. Og shampoo. Så skal jeg prøve å ikke kjøpe noe mer hele uke 11. Budsjett og slikt. Men når jeg får skrevet meg inn på universitetet kan jeg endelig komplettere søknaden til lånekassen og få litt penger. Blir spennende!
Alle må krysse fingrene for at det gikk bra med maturitetstesten! Lov meg det!
Så skal jeg fortelle hvordan det gikk til helga. Oh jes.

mandag 15. november 2010

Akademisk uke 8 + 9!

Disse to ukene har det vært fire helligdager, så de blir nesten som en uke tilsammen. Iallfall når jeg først har kalt dem akademiske uker...

Det har ikke skjedd så fryktelig mye spennende. Derfor mangel på oppdatering.

Nå sitter jeg ensom og alene på rommet etter at Kristine har reist tilbake til Stavanger. Eller, ikke alene, da far og sønn i huset er her for å ordne vannkrana mi som drypper om natta. Det er flott og fint, og jeg håper de får det til for jeg legger merke til dryppingen om natten (selv om Kristine ikke lot seg merke med det, ti poeng til henne!) Krysser og fingrene for null uopprettelig skade, jeg har blitt vant til å ha vannkran på rommet. Det er digg. UuuuU nå kom det vann! Og de sier: non. De må bytte hele krana. Tror de. Hrm.

Nope! Det funket! Eller, vi får se, men jeg sa at hvis frekvensen vanndåper pr.min. er lavere enn en, så er det okeydokey! Hurrah!

Ellers går livet som det skal, forhåpentligvis. Jeg har avlagt min modenhetseksamen, bade skriftlig og muntlig, forrige onsdag. Aner ikke hvordan det gikk, jeg snakket på engelsk om en artikkel om Rwanda’s Road to Progress. Normalt gikk det jo bra, men jeg forstår ikke helt hvorfor jeg var der i det hele tatt, eller hva de er ute etter, så er derfor usikker. Men krysser fingre og tær, og håper på det beste. De likte iallfall stilen jeg hadde skrevet om ”Hvis alle sammen synes det samme, betyr det at ingen har tenkt noe særlig igjennom det”. Yup, det var stiloppgaven min. Trodde det var plankeoppgaven, men alle de andre resumerte en artikkel om ”føre-var-prinsippet” og vulkanen Eyafjellajøkur på Island. (Nå har jeg ikke googlet hvordan det staves, men bare skrevet det etter erindringen. Beklager stavefeil.) Nå må jeg bare vente til fredag 26. november kl. 13:30 i spenning. Mens jeg følger FYS-BIO-KJEM, da. Og biostatistikk. Litt santé et societé. o.l. Og få meg en skikkelig venn jeg kan gå på kino og se The Social Network sammen med. Det er en film jeg ikke tør å se alene.

Det var flott å vise fram livet til en venninne også! Godkjent på nytt! Vi leita etter et skjermbrett jeg kan sette foran vasken for å få det enda tøffere her, men det fant vi ikke. Det er skrevet ned i huskeboka. Vi var i Bruxelles og sightså på lørdag, og det regnet non-stop hele dagen. Vi så Woody Allens nye film, fordi det var så vått og vi var så sliten i beina. Og spiste verdens beste sjokoladechips (tidenes sjokolade. Gled dere!) Søndagen tilbragtes i Liège på markedet ved elva. Elva holdt på å gå over sine bredder, og lekterne strevde noe fælt! En måtte gi opp, og tøffe bakover, inn til siden og slippe resten forbi. En annen var litt for friskus av seg, og deiset inn i ei bro. På markedet hadde de masse jalla-jalla-klær, mye god frukt-og-grønt/kjøtt/ost/fisk/ferskvarer, og levende dyr! Til spising eller kos. Tror jeg. Etter at Kristine så universitetet mitt har vi blitt enige om at det er pittelitt kjassent (i bygningene sine), men at Amphis Europe (der jeg faktisk har det meste av undervisningen min) er OK. Kantina er dog ikke mye å skryte av. Eller, dvs., menyen. Må nok spise middag i heimen. :)

Og nå skal jeg kose meg med Radioresepsjonen på TV før jeg skal drømme søte drømmer, uten noen antydning til at tiden renner ut. Det blir: B R A !

Håper jeg har noe nytt og spennende å fortelle snart. Stay tight!

mandag 1. november 2010

Akademisk uke 7!

FAMILIEBESØK!

Det er det viktigste som har skjedd denne uka. Det vil si, fredag var jeg grytidlig på plass i Bruxelles for å skrive en stil for å vise at jeg er moden nok til å studere på universitet, det var vel strengt tatt ganske viktig. Samt vi stilte klokken en time bakover på søndagsmorgenkvisten, også ganske viktig. Men i livet var det mamma og pappa på besøk som skilte seg ut som det mest skjellsettende. Jeg har jo bodd hjemmefra noen ganger tidligere, men jeg har aldri bodde hjemmefra på ordentlig. Ikke en plass jeg regner med å bli virkelig lenge, og muligens ikke flytte hjem noensinne (bortsett fra de første feriene nå, da). Så det var rett og slett ganske spennende. Og fy søken så koselig det ble! Litt mye støv i oppgangen, og litt kronglete kjøkken, men ellers absolutt godkjent bopel. Og fantastisk koselig frokost hos meg! Det var ildprøven, nå er det godkjent! HURRA HURRA HURRA! Nå er det mandagskveld, og mamma og pappa er på flyet hjem, og jeg ble litt småmelankolsk, som jeg alltid blir når jeg sier adjø for en stund. Eller, egentlig når noen reiser fra meg. Da blir jeg litt trist. Men det er ikke noe kjipt i det hele tatt når jeg reiser min vei selv. Snodig.


Derfor har jeg kjøpt inn sjokolademousse, druer og kirsebærøl. Dexter lastes ned, og jeg skal bare kose meg resten av første november. Når man er høsttrist er det to ting man kan gjøre. Grine litt og synes litt synd på seg selv, eller nekte å grine og finne på masse kos istedenfor. Velger selv det siste alternativet.

På skolen, eller universitetet da, har det ikke skjedd fryktelig mye spennende. Jeg gikk glipp av siste forelesning i Biostatistique fordi jeg var i Bruxelles og tok min examen de maturité. Det var litt trist, da Monsieur ALBERT er en av verdens søteste gamlinger. Han ser skjønnheten i symmetri, ikke bare i virkeligheten, men også i tall. Han har mange forskjellige dataprogrammer som trekker tilfeldige nummer, og underbygger teoriene sine, og han ELSKER DEM! Han sa takk og takk for oppmøtet, det har vært nydelig å holde følge, jeg ønsker dere alt godt videre. Og alle var enige om at han var en hjerteknuser. Så det skulle jeg gjerne ha fått med meg. Vi har ikke hatt noe biologi denne uka, som har vært litt digg/tid til å gå gjennom stoffet til nå. Kjemi hver eneste dag. Alle professorene gjør forresten narr av kvinner. Til og med den kvinnelige fysikkprofessoren sier ting som: ”Dere må si fra hvis jeg regner feil, dere vet jeg er jo tross alt hunkjønn jeg også, det skjer...” Jeg blir knallprovosert, faktisk! Ikke fordi det ikke er sant, noen ganger er vi tustete. Men det er da virkelig guttene også, og det snakkes det ikke om! De bygger opp om mytene om de teite skillene mellom gutter og jenter vi alle kjenner til, men burde holde oss for gode til å tro på. Men jeg sier ingenting. Jeg tar ikke en slik diskusjon på fransk foran 500 andre mskr. Men det koker inni meg innimellom.


Om to nye uker får jeg på ny besøk fra Norge, og det blir SUPERBRA! Vi skal gjøre ALT som er fint her. Og jeg skal få prøve meg som vertinne på ordentlig! Det blir spennende. Håper på bra review i etterkant.

Her er forresten alt stengt 01.11.10, det er helligdag. Derfor lite shopping med foreldrene på slep. Det var nok til alles beste. Jeg er superglad for alt vintertøyet de tok med, og skal sporentreks opp og skifte til fleecebuksene faktisk. Det hadde jeg glemt!


Håper ingen har blitt klint til med egg grunnet allhelgensaften. På tivoli i Liège gikk en gjeng kledd ut som ninjaer. De var faktisk ganske skumle.


Og apropos skummelt: 14 drepte på fotballkamp i San Pedro Sula, Honduras! Landet ligger nå an til å bli landet med høyest drapsrate pr. innbygger i år!


(Les den lite opplysende artikkelen på db.no:

http://www.dagbladet.no/2010/10/31/nyheter/utenriks/drap/14077173/)


Trist og skummelt.

Kanskje greit å trille en tåre for Honduras, tross alt.:'(