Det er ikke like lett å huske på å skrive på denne bloggen. Men nå har det skjedd litt ymse siden sist, så nå kan jeg fortelle litt om livet i Liège i 2012:
Skolemessig er ting supert! Vi har begynt med undervisning som følger moduler, vi skal tilsammen ha fem moduler dette semesteret med følgende tema: Cardiovaskulær (hjerte og blodårer), respirasjon (lunger) , nefro (nyrer + blære), hud, og hematologi (blod/innhold i blodet). Vi begynner friskt med de to største modulene: Hjerte og lunger, hjerte er nå ferdig, og lunger begynner kommende uke. Det er KJEMPEINTERESSANT! ENDELIG har jeg lært hvordan man skal lese av et EKG, for eksempel! Det er noe jeg har hatt lyst til å kunne siden jeg begynte å jobbe som sekretær på sykehuset ca! Men det er ganske mye basics som man må kunne fra før av, før man skal begynne å forstå hva linjene på EKG’et faktisk betyr... Så jeg tror ikke det er noe jeg hadde forstått av meg selv med bare litt søking på www.lmgtfy.com. Alt i alt: Veldig bra tre skoleuker! Anatomilærerne våre er FANTASTISKE, alle sammen, og min favoritt heter Rademecker til etternavn, og jeg klarer bare tenke på : radbrekker.
Så over til sport: Forrige helg var det karneval i verden! Og fastelaven i Norge. Og Emmelien hadde bursdag! (Og Us bestis hadde også bursdag!) I det hele tatt en helpakket helg! Dette feiret jeg med både hjemmelagde fastelavensboller (AKA første bakverk med gjær i Rue Paradis! (Pizzadeig tells ikke))
OG karneval!
Etter litt om og men og rot med planleggingen satt vi kurs mot Köln i sekstiden på kvelden Rosenmontag. (Neste år skal vi dit på dagen, for å få med oss Rosenmontagszug! Google it!) Det krydde av utkledde mennesker! Alle mulige kostymer! Våre kostymer var litt vel improviserte, men det funket fordet :) Undertegnede dro som Dr. LOVE, og Emy Emo var også med! Neste år skal jeg kle meg ut ordentlig, kanskje med kostyme kjøpt på loppis fra OPERAEN i Liège, som angivelig har kostymesalg en gang i året!
Dette bringer meg til sak nr. to: Jeg har vært og sett på opera! Operaen i Liège ligger egentlig i hjertet av byen, men de driver og pusser den opp (har holdt på i 2-3 år nå) så den er midlertidig utplassert i et telt ved siden av La Meuse (elva). Det føltes litt som å gå på sirkus! Forestillingen var Rossinis: L’equivoco stravagante, og heldigvis for meg så var historien en lykkelig romantisk komedie :) Scenen var FANTASTISK PEN (dessverre ikke lov å ta bilder..) og de hadde et lite BASSENG på scenen!!!! To mennesker lå og plasket oppi der i en halvtime! Spesielt og kult!
(Det er en plass her i nærheten som heter BASSENGE. Jeg kom nettopp på at det betyr noe på norsk!)
Og så, i går, var jeg på noe vi trodde skulle være en jazzkonsert. Det var det ikke. Det var en pianist og ei (for å sitere min pappa) gammal røy fra Italia som sang sanger på FRYKTELIG engelsk, og, vel jeg kan jo ikke italiensk, men jeg må gå ut ifra at hun kunne morsmålet sitt OK iallfall. To andre ting kunne hun ikke: 1) Treffe noten. 2) Holde tonen. 3) Synge i mikrofon. Tre ting: Hun kunne heller ikke snakke engelsk. Så hun kunne ikke fire ganske viktige ting når du skal synge sanger på engelsk. Hun radbrakk “Feeling good” av Nina Simone. Vi holdt på å le oss ihjel, for det var så fælt. Pianisten var ganske flink.
Men det fikk meg til å tenke: Er det INGEN som har fortalt henne at ikke hun kan synge? Det minte meg om små barn som synger på skoleavslutninger e.l., som synger o’så falskt, selv om de er veldig søte. Det er sjarmerende når man er barn. Men som halvgammel røy er det bare litt trist... I tillegg så sa hun at “ungdommen i dag er UTEN HÅP”. Det er for pessimistisk for meg ass.
Likevel var det “MASSE” folk der! Iallfall 40-50 stk! Og når jeg var på en annen konsert et annet sted, var det 10 stk tilstede! Denne andre konserten var FANTASTISK! De var virkelig KJEMPEKJEMPEFLINKE! Men ingen kom og så på dem...? Verden vil bedras.
Og nå er det søndag blitt, og jeg skal prøve å bake horn om litt. Vannet fungerer fortsatt ikke som før, men jeg håper det kommer ila. tre dager nå. Jeg har skikkelig lyst til å begynne å bevege litt på kroppen igjen, men det er fryktelig kjedelig å bli svett og fæl, når man ikke har mulighet til å få dusja dritten av seg etterpå... Jeg føler iallfall dette er en legitim unnskyldning.
Og så har jeg hatt mitt første vaskeuhell! Med dette resultatet sier jeg farvel for denne gang:
(Bildet viste det ikke noe bra, så jeg forteller dere heller hva som skjedde. Husker du den episoden av FRIENDS når Rachel skal lære å vaske tøy på vaskeri for første gang i livet, med the Laundry Song etc.? DET skjedde. Alt blir like fint og sukkersøtt!)
