Status etter akademisk uke 2:

Nå er ting på G. På ordentlig.

Dvs. jeg har avklart med universitetet at uansett hvor seint équivalencen min blir ordnet, får jeg lov til å bli immatriculé. Dette er godt nytt! Det betyr at jeg kanskje må ta en “examen de maturité” i slutten av oktober i Bruxelles, men dette er en vits av en eksamen, så det regner jeg med skal funke. (Vil være: Skriftlig fransk + muntlig engelsk). Altså: Hepp hepp!

Dvs. at jeg blir i Liège.

Jeg trodde jo at jeg hadde funnet en KOT (belgisk for leilighet) hos en gammel madame på det vesle tettstedet Boncelles, men mens jeg var på Campus, hadde hun leid ut rommet mitt til en gutt fra Paris (som hadde pappan sin med seg, og som lovte å klippe gress og måke snø om dette skulle være nødvendig osv. Han hadde også med alle papirene og fikk signert leiekontrakten før madamen fikk tenkt seg om nesten, iflg. henne.) Dette førte til litt mer stress for meg, selvsagt, men jeg har nå funnet en ny KOT å bo i som er rett overfor togstasjonen i Liège! Dette er superpraktisk! Og rommet er stort og (blir sannsynligvis) nydelig (etter oppussingen). Kommer dermed til å bo i Rue du Paradis 110 fra helga 8-10. oktober. Hurra!

Og mht. studiene er jeg fortsatt optimistisk. Det gjelder bare å jobbe. Alle Proffene snakker om 3-T-regelen. Den er ulik den norske, (Ting Tar Tid), her i Belgia sier de: Travail, Travail, Travail. Biologi og Kjemi tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. Småfagene er også easy-peasy tror jeg ( Premier Secours, Epidemologie, Santé et Societé). Men jeg frykter fysikken pittelitt… Jeg sleit jo med matten da jeg gikk VKI i Belgia, men tenkte dette var fordi jeg hadde hoppet over introduksjonsmatten, og gått rett på de kompliserte tingene. Men de regner faktisk på en litt annen måte. Så jeg må bare sette meg ned og pugge den franske (/europeiske) måten å lese matte på. Men jeg er ved godt mot. Matte er jo egentlig ganske gøy:). Og det vi skal bruke i fysikken vil jo være par rapport à medecine, så jeg er ikke fra meg av redsel. (enda).

Jeg er i den største gruppa med studenter. Det er helt vilt mange! Det er slik at alle skriver med penner med fire farger. SE BILDE:

Når proffen skifter farge på overheaden, bytter alle farge på pennen. Dette lager jo nesten ikke noe lyd i det hele tatt, til vanlig, men når ca. 200 mskr. klikker med pennen samtidig, da blir det faktisk et par decibel (tror jeg)! Det er snodig. Og dermed helt umulig å bruke data under forelesningene. Det ville ALDRI ha fungert.

Og min favorittproff til nå (selv om alle er veldig flinke) er Monsieur CASTRO. Han har vi i Biologie. Han ter seg som en superstjerne på scenen, og nyter virkelig oppmerksomheten (ikke ulikt R. Haugland på Bingokvelder), men klarer å gjøre selv håpløse naturvitenskaplige fenomener underholdende og forståelige. 10 poeng til ham for det. Noe annet han gjør er å spørre oss (studentene) om ting i plenum. Det syns jeg er DRITSKUMMELT! Ikke så mye fordi jeg ikke vet svaret, mer fordi det noen ganger er litt kronglete å formulere seg på fransk. Krysset egentlig fingrene for å slippe unna, men har allerede blitt spurt en gang. Og vet du hva? Jeg svarte! Riktig til og med! Det er jo basic questions, og ikke noe videre vanskelig egentlig, men ¾ klarer faktisk ikke å svare på det han spør om. Det handler om forståelsen av sammenhengene, ikke bare å kopiere ned det han viser oss. Og (heldigvis for meg) virker det som om mange av de andre ikke er så opptatt av sammenhengene. :)

Så jeg vil faktisk også si: Trine – dix points! (Selv om jeg skjelver i buksene).

I forhold til historier fra virkeligheten vil jeg bare nevne at jeg tidlig en tirsdags morgen var på TEC for å ordne meg bussabonnement. Jeg ventet, og ventet, og ventet og til slutt måtte jeg gå på forelesningen min. Gav derfor kølappen min til en gammel dame, og fortet meg til Campus.

Da jeg kom tilbake til TEC for å gjenta ventingen på ettermiddagen, lå det en kølapp som noen hadde gått fra på kølappautomaten! Den var 3. neste til å bli ekspedert! KARMA! Må dermed alltid oppføre meg bra, siden karma tydeligvis viser seg i Belgia. Kjekt å vite.

Er i Bruxelles i helgene, da jeg ikke helt har fått meg en base i Liège enda. Her er det øspøs i dag, så det blir mye kakao og te. Jeg savner et par ullsokker, ei kosebukse og en varm hettegenser. De har jeg MANGE av hjemme, men det var jo fortsatt sommer da jeg dro hit. Korttenkt.

Men vi hadde tre sommerdager denne uka (38)! 25 grader og sol! DET var OK.

PS: Jeg syns postkort er bra og fint og lurt. Derfor sender jeg mange. (Også i håp om å få mange når jeg til slutt får en fast adresse.) ;)

à tantot.

Numero 1

Studiestart Liège!

Nå er jeg i byen jeg sannsynligvis blir i de neste syv årene +/-.

Jeg sier sannsynligvis fordi det fortsatt er trøbbel med det belgiske byråkratiet, men jeg har nå engasjert kanskje fem-seks personer som hjelper til med min klage på forskjellige nivåer. Ser lyst på fremtiden, men som sagt, intet er gitt.

Jeg sitter på Hotel les Acteurs i 4. etasje. De har internett, en meny som består av tre ting; Croque Monsieur (loff med jambon og fromage i toastjern), spaghetti bolognese og Potage à la maison, og veggene fylt med plakater av gamle filmikoner. Over senga på mitt rom er det dessverre bare et ganske skummelt bilde av Jack fra The Shining, menmen. Det ville vel blitt for pent her med Audery Hepburn over hodet.

I dag var jeg på første velkomstsesjon hvor alle 600 (!) søkere på Médecine, première cycle deltok. Vi var i to auditorier, og jeg kom litt sent, så jeg var på auditorium 304 hvor vi så på film på en stor skjerm av hva le Recteur prof. Bernard BENTIER sa i auditorium 604. Har også vært på introduksjon til faget Santé et le societé, et fag mange vil kalle et svadafag, men jeg syns det var kjempeinteressant!

Andre nyttige tall om å studere medisin i Belgia:

Alle elever som har et Baccalaurat (vitnemål med generell studiekompetanse) skal ha accès aux études universitaires. Det er kun for ingeniørstudier man har en opptaksprøve (tror jeg). Det er noe med oversettingen av mitt norske vitnemål som gjør at jeg ikke har blitt immatriculé enda, men jeg skal egentlig ha tilgang på universitetsstudier med mitt vitnemål. (Jeg kommer tilbake en gang med en detaljert KLAGELISTE som omhandler denne prosessen!!! Jeg er sur og lei og bitter pga. dette.) Men siden alle får lov til å begynne på første året, er det desto færre som får fortsette. I fjor ble rundt 600 håpefulle studenter immatriculés, mens bare rundt 30% av disse fikk gå videre til andre år.

Dette kan virke avskrekkende, men så snakket jeg med nydelige madame MEURENS, som sa: Husk nå, at alle får begynne, men det er mange drop-outs under studiet som ikke blir registrert. Det er 30% av de som var immatriculé som fikk under 12/20 på eksamener etter første år.

Hun hevdet også at mange ikke er motiverte, og at det til og med er noen mademoiseller som faktisk bare begynner for å få seg en legekjæreste!!! Dette finner jeg übermorsomt! Tenk deg det’a! Hurramegrundt for at jeg slipper å ta hensyn til disse :)

I morgen blir en tøff dag fra 08:30-17:30, hvor alle studentene skal få introduksjon i fagene Biologie, Physique og Premiers Secours. De begynner altså med pensum allerede. It’s gonna be tough, uten tilgang til mine egne fag på MyULG (belgiske Fronter) men jeg skal klare det. Jeg har bl.a. alliert meg med en dude fra Mauritsius eller Maldivene, St. Maurice på fransk iallfall, som skal si fra om de bytter timeplanen eller lignende. Så håper jeg at situasjonen løser seg innen et par uker.

Ellers har Liège en superkul togstasjon! (Bilder kommer om en lang stund. Jeg har også lyst på en hipp, kul blogg som blir lest av mange, et ikon for oss unge studenter i dag, men det får bli etter at jeg har kranglet ferdig med byråkratiet). Jeg passerte også, på vei hjem fra en nesten to timer lang samtale med en dame som hjelper meg å skrive klagebrev på en francais informel impeccable, baren hvor vi AFS-studenter hang hver 1. onsdag i måneden (eller hver siste onsdag i måneden? Jeg husker ikke lenger.) og standaren har ikke endret seg. Den er i et trangt smug, og det dundrer pop/teknomusikk ut, og det kryr av fulle tenåringer allerede klokka seks på kvelden (som faktisk er ganske sent, når man begynner i ettiden. De er unnskyldt, de er jo unge og dumme). Det var et morsomt gjensyn, men jeg turte ikke gå inn eller noe. Det ble for harry, rett og slett.

Det er mange artige små detaljer jeg skal fortelle om senere, men nå må jeg renskrive velkomstnotatene fra i dag. Og kjøpe lunsj til den ni timer lange morgendagen. Og skrive et par mail til diverse offentlige/halvoffentlige instanser. Og kanskje få sett The Shield.

En liten ting:

Det er gameshows på mange, mange kanaler. Med glorete farger, slitsomme programledere og lettkledde hjelpedamer. Jeg forstår spørsmålene rent språklig, men jeg forstår ikke hvorfra de kommer i det hele tatt.

For eksempel:

Hva er en god unnskyldning for en kvinne å spise sjokolade?

At hun er sulten.

Dette svaret gav 38 poeng. ? ? ?

Vær så god, forsøk å tippe reglene. Det er verre enn Nytt på nytt-poenggivingen.

Donc, je vous laisse, vous sohaitant une bonne soirée.

Bis Trine.

PS: Forslag til kallenavn til meg som kan uttales på fransk og har litt snert/er pent mottas med takk.