Akademisk uke 13!

BILDEBONANZA JULESPESIAL på bloggen.

Dette var den planlagte overskriften. Jeg hadde tenkt å ta bilder av universitetet mitt dekket av snø, det var virkelig nydelig! Men den dagen jeg summet meg til å ta med meg kamera, var det blitt mildt og stygt igjen. Derfor får dere bare et bilde av julestemning i leiligheta:

Dette er tatt på mandag, St. Nicolas! I Belgia feirer de nemlig 6. desember, det er som en ekstra julaften mht. gaver og sånt. Siden jeg bor hos verdens skjønneste utleiere, hadde de satt ut en tallerken med godterier til hver av oss! Siden vi ikke bor hjemme, og dermed ikke mottar den vanlige MENGDEN med kos og presanger. I tillegg til dette, kjøpte jeg meg boksen med ALLE Friends-sesongene! Fant ut det var best å kjøpe den her, så jeg får undertekster samt dubbing på/til fransk! Og ikke nok med det, men på mandag tok jeg turen på postkontoret. Jeg savnet nemlig en stk. julekalender bestilt fra mamma og pappa. Jeg har ikke mottatt noen hentelapp, og var egentlig ganske resignert før jeg engang hadde begynt køen. Jeg trakk ventelapp nr. 410. De var på nr. 388. Så jeg gikk og handla (fortet meg) og håpet at jeg kom tilbake før nummeret mitt var gått. Og det klarte jeg. De var på 401 da jeg kom tilbake. Så det var bare å smøre seg med tålmodighet. I tillegg var antallet ventende mennesker ca. doblet siden jeg hadde gått for å handle. Jeg satte meg ned ved siden av en mann i femtiåra. Jeg er fryktelig nysgjerrig på ALT når jeg ikke har noe bedre å tenke på, så jeg oppfattet raskt at han bare skulle kjøpe internasjonale frimerker. Det har jeg selvsagt, alltid, i min lommebok. Så jeg tilby(dde? usikker på bøyinga her. Vil skrive tilba, men det betyr jo noe annet?) ham to av mine frimerker. (Han hadde ventelapp 430…) Det ville han ikke høre om engang! ÅNEI, JEG SKAL IKKE GJØRE MEG TIL TYV FOR TO FRIMERKER!!! Så han ville absolutt ikke få dem av meg. Men han kunne jo kjøpe dem? Njo. Nja. Han hadde bare en femtilapp. Og jeg tenkte: Jaja, det er jo opp til deg, men jeg ville ALDRI ha orka å vente i en time for å kjøpe to frimerker. Og jeg tror han resonnerte seg fram til det samme, for han spurte om jeg ble sittende litt (uhm, ja, det er jo fortsatt 4 igjen før 410 blir ropt opp) for han kunne prøve å få vekslet sin store seddel. Det fikk han gjort på to minutter. Dermed sparte jeg ham en time med venting (+ alle de andre den tiden det ville tatt ham å be om frimerkene i luka. Ting tar nemlig tid her!!!) og jeg følte karmaen min was picking up! Så da det endelig ble min tur, trodde jeg nesten selv at jeg skulle få pakken min! Jeg skjøv bestemt ventelappen min inn til den sure julekjerringa (sorry. Hun hadde INGEN sjarm i verden!), hvor hun kunne lese navn, adresse, farge + størrelse på pakken. Jeg forklarte situasjonen, at en pakke (sendt som brev) burde vært mottatt for halvannen uke siden, og om det var noen mulighet for å sjekke om den var her? Jeg sa også at jeg godt kunne komme tilbake en gang det ikke var så SYKT MANGE MENNESKER der, men hun hørte ikke helt etter. Men hun sa: Nå skal jeg være EKSEPSJONELT snill, og ta en titt! Det er som å leite etter en nål i en VELDIG STOR HØYSTAKK!!! Men OK, jeg skal ta en titt. Så det gjorde hun. Og innen et halvt minutt var hun ute med pakken min! Med et smil om munnen til og med! Man skulle nesten tro hun hadde fått et lite glimt i øyet! (Men så langt vil jeg ikke gå. Hun var fortsatt ganske grå og kjedelig). Men jeg fikk julekalenderen min! Det betydde seks dagers kalendergaver på en gang!!! Det beste av alt var seigmennene, som var blitt litt harde etter kulda og (tørrheten? klarer ikke finne ordet!!!), men ekstremt gode! Også morsomt å se at de tingene jeg får i min kalender er relativt like de tingene jeg har puttet i Kristine Ø’s julekalender! Bortsett fra norsk godteri, da. Apropos Kristine Ø’s julekalender: Hun fikk en liten molekylbyggemodellpakke av meg, som hun faktisk trengte til en kjemieksamen! Det er den beste timingen på lenge tror jeg!!!

Ellers har denne uka vært ekstremt grå og tung. Skyene er ganske lyse, ikke mørkegrå, heldigvis. Men jeg har bare så vidt sett litt sol i til sammen rundt tretti minutter, og jeg kjenner det litt på kroppen altså. Det blir herlig å komme hjem om to uker bare! Vi er nesten ferdige med alt pensum til januars eksamener, så nå er det bare å repetere repetere repetere. Denne søndagsmorgenen har jeg kun tenkt fysikk fysikk fysikk. Normalen og tyngdekraften og la Force de frottement som er FRIKSJONSKRAFTEN på norsk! Hurra! Det har jeg tenkt på leeenge uten å komme på! Men i en oppgave er det noe rart med friksjonskraften. Vi har lært at friksjonen alltid er motsatt av bevegelse. Men det stemmer ikke i noen oppgaver? Bare å si fra hvis noen er drevne på friksjonskrefter. Det er hva jeg kommer til å bruke romjula til.

Jeg er ekstremt glad for at jeg har kjøpt julegaver siden jeg ankom Bruxelles. Dermed har jeg bare et par småting til å få tak i, og vips: Ferdig! For DET hadde blitt for mye stress, tror jeg.

Alle burde melde seg på Alternativ Julekalender, og motta søte indiejulesanger i mailpostkassa (postkassa, postkassa) hver dag!

Og sist, men ikke minst, noen få, fine, franske ord, som gjør meg gla i sjela når folk bruker dem:

C’est fabuleux la vie. C’est un truc de fou.

Soyez rigoureux. Soyez vigilents.

Og aller sist: Jeg skal spare håret så langt at jeg kan lage ei fiskebeinsflette!

(Google det, hvis dere ikke vet hva det er. Jeg orker ikke ta noen andre sitt fine hår og vise det her…)

Can’t wait!

Gledelig 3. søndag i advent.

Akademisk uke 12!

Det er vinterhvitt og nydelig i Bruxelles! Jeg var på Grand Place and around, og der er det fylt opp med små julemarkedsboder, som blir der fram til Den Store Dagen, tror jeg! Og de selger alle mulige koselige ting! Jeg forsøker å legge bånd på meg, men det søren meg ikke lett.

Det blir penere å se på byen når den er snøhvit og fin. Men det byr også på utfordringer. Som å spasere på hardpakket snø som ligger på speilglatte steinheller. Jeg ødela lyskene mine med museskritt i nedoverbakke i ca. 500 meter. Det kommer nok kroppen min til å straffe meg for i morgen. Men det gjør ingenting, for nå er jeg immatriculée! Jeg har fått studentkortet mitt! Jeg har validert min cursus! Jeg har til og med skrevet meg inn hos kommunen! Må riktignok vente til i januar før de får prosessert mitt dossier, og jeg får (det elektroniske!!!) ID-kortet i handa, men jeg er innregistrert! Ventet bare i en halvtime! Og det tok bare ti minutter da det først ble min tur! Nå løsner det virkelig her. Det som mangler nå er følgende: Bekrefte bankkontoen min samt sende dokumentasjon til lånekassa. Og litt smått, melde meg inn i sportsklubben, kjøpe julegavepapir. Men etter denne uka, tror jeg faktisk ALT skal være i orden! Det neste jeg behøver å tenke på er å komme meg til flyplassen 23. desember for å dra til juleKristiansand. Jeg skal svippe innom julemarkedet i Liège. Alt er fint.

Gikk forbi tegneseriemuseet i Bruxelles. På nederlandsk heter det:

Het Huis van het Strip Vertaal..

Jeg forstår at det betyr stripefortellingshuset. Men det høres ut som strippefortellingshuset. Jeg syns det var moro.

(Jeg er forresten ikke sikker på om substantiv skrives med stor bokstav på nederlandsk. Gjorde det her fordi det uansett er et egennavn (på museet) og i slike titler kan/skal man uansett skrive de viktige ordene med stor bokstav. Som i The Mouse and the Donkey.)

Da jeg var på Place XX août for å immatriculere meg, møtte jeg verdens dummeste afrikaner. Han var så TREIG! Jeg forsto det idet jeg så ham, men tenkte jaja, får la tvilen komme tiltalte til gode. Først sendte han meg i feil kø, da jeg selv hadde kommet i riktig kø. Så prøvde han å se over papirene mine (jeg må vise attester på alt jeg har gjort mellom VGS og i dag…) som er helt umulig for alle og enhver (bortsett fra meg, da, som faktisk har levd dette livet). Det tok … nja… tyve minutter. Så gikk han og skulle kopiere opp alt, samt vise det til ”eksperten”. Da jeg ikke hadde sett noe til dem på et kvarter, gikk jeg rett og slett inn på kontoret moi-même, uten at noen fulgte meg! De så ut som de hadde falt ned fra månen begge to, da jeg gikk inn og spurte hvordan det gikk. Og det gikk selvsagt 100 x fortere da jeg kunne være guide i livsløpet mitt. Han hadde forresten også glemt å kopiere et par ark. Så dossieret var fortsatt ikke komplett.

Men det gikk nå til slutt. Tok bare halvannen time. Så møtte jeg Borghild som var på et annet kontor hvor det heller ikke var noen som kunne ordne det vi trengte. ”Jakten på riktig informasjon” er en evigvarende fortelling.

Jeg brukte en hel togtur fra Liège til Bruxelles på å organisere Viktige Papirer-permen min. Jeg tror jeg skal investere i en ny perm (rosa) hvor jeg skal sette inn alt som ikke er essensielt, men likevel kjekt å spare på. Som hele prosessen med brev mottatt fire uker etter datostempelet, klagen (som ikke har blitt besvart engang!!!) fra Service des Equivalences, oppgavene fra Examen de Maturité osv. Skal bli så organisert som få!

Har forresten også meldt meg inn i ANSA. Jeg og Borghild må kanskje starte ANSA Belgique – Wallonie (fransktalende), for der finnes INGEN kompetanse innen ANSA om Belgia. Eller, sorry nå er jeg litt krass, men vi har iallfall ikke fått vite NOE SOM HELST fra dem. Fått inntrykk av at ANSA faktisk bare er ”hjelp til selvhjelp” (var noen der som sa det). Ikke det jeg trodde mht. hva andre har fortalt om. Men kjipt for deg hvis du har valgt et litt utradisjonelt land. Da får du bare klare deg selv.

Men greit å være medlem, kjøpe forsikring via dem som er bra for utenlandsstudenter. Han som solgte forsikringen var en kjernekar.

Jeg har lyst til å kjøpe meg ei julestjerne. Planten. Har ikke nok stikkontakter til å henge opp ei lysstjerne i vinduet, dessverre. Det hadde blitt fint.

Jeg har forresten fire stikkontakter på rommet mitt. Det er knapt. Tenk litt over det, hvor mange strømuttak dere her, and count yourselves lucky.

Jeg har også lyst til å reise til et varmt sted når jeg har stått (!!!) på alle eksamenene mine i januar. Altså 28.jan-06.feb. Så hvis noen er fryktelig keene på det, må de si fra. For øyeblikket planlegges en liten tur til Marokko, men intet er skrevet i stein. Det er fortsatt litt kjølig i Marokko i februar. Men ganske interessant kan det bli! Arabisk-afrikansk land and all.

Jeg prøver å lære meg å worke kontaktnettverket mitt! Eller le reseau social som de kanskje ville ha kalt det her. Og det ser ut som om jeg har klart å finne en legevenn som kan skrive ut legeerklæring til meg. Her må man nemlig levere en legerklæring som sier at man er frisk for å få lov til å ta eksamen. Det er det RARESTE jeg har vært med på. Det vanlige vil jo være det motsatte, at man leverer en legeerklæring hvis man IKKE er frisk på eksamensdatoen (noe man selvsagt må gjøre her også). Men de skal ha det dobbelt opp, liksom. Noen andre må gå god for deg, de stoler ikke på deg som enkeltmenneske.

Men man må jo bare gjøre som de sier. Jeg tror dette blir noen artige syv år i la Belgique…

Og så ble det lørdag, og jeg har enda mer på hjertet! Fy søren.

Først av alt har jeg gjenoppdaget Baz Luhrman som Hanne introduserte meg for da vi reiste til Brasil i fjor. Han sier: Worrying about the future is avout as fruitful as trying to solve an algebrae equation by chewing bubble gum. Jeg skal leve etter dette. Hver gang jeg ikke gidder, ikke orker eller bare rett og slett ikke får til noe, skal jeg tenke: Du får det iallfall ikke til hvis ikke du prøver engang!

Dette var off subject, jeg forteller jo mest om hva som skjer med meg.

Og fredag 03. desember er årets hittil mest surrealistiske dag.

Den begynte tidlig, før sola sto opp, så hele det snødekte landskapet var kledd i pastell og hvitt. Det var nydelig. Den korpulente epidemiologiprofessoren drakk sin cola light mens han snakket høyt og tydelig om hvordan man regner ut diverse risikoer. Så skulle jeg forte meg på kontoret for å ordne tre små ting. Jeg løp etter bussen. Rakk den! Kom på, og så, idet vi kjørte, kom jeg på at jeg hadde to bager da jeg dro hjemmefra! Og bare en nå. Jeg sa fra til bussjåføren, han holdt på å stoppe før busstoppet for å slippe meg av, for han trodde jeg hadde glemt den på busstoppet. Men da han skjønte jeg hadde glemt den inne på skolen, gadd han ikke det. Da hastet det ikke så veldig.

Vet dere, når jeg skriver dette, ser jeg at det egentlig ikke er så morsomt likevel. Dvs. jeg burde fortelle dere historien selv. Jeg klarer ikke skrive det finurlig nok til at det blir så morsomt og sært som det egentlig var! Og jeg orker ikke jobbe med det. Har nok av andre ting å gjøre.

Men jeg må si en ting til. Jeg var SIKKER på at jeg hadde mistet lommeboka, i ca. to timer. Det var hele tiden noe som skurret, men jeg fant den ikke i noen lommer!!! Og dette etter at ABSOLUTT ALLE PAPIRER og TILGANGER er ordnet! (Mailklienten er til og med satt opp mot universitetsmailen! Føler meg voksnere enn noen gang!) Og så går jeg hen og mister lommeboka!?! Fy søren! Ikke hadde jeg penger på mobilen heller. Så jeg satte en hel liten hær av mennesker i sving, i Norge og her, for å prøve å finne ut av det. La ut annonse på intranettet, var rundt og leita der jeg hadde gått. Det var noen som hadde funnet ei lommebok, men det var ei lita Hugo Boss-greie (ganske stygg, i grunnen). Jeg sveipet over annonsene på intranettet, og der sto det : Trousse Hugo Boss perdue! Så jeg har sendt mail til jenta om hvor hun kan hente sin lommebok. (Er 95% sikker på at det er den som var mistet). Og tenkte med meg selv, det må jo få opp mine sjanser for å finne igjen min egen lommebok. Det fristet lite å få tak i nytt ALT.

Jeg snakket med jenta ved siden av meg i auditoriet. Hun kom med dette hjelpende spørsmålet: Er du katolikk da? Hmmm. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Men jeg sa jo nei, selvsagt. Hun hadde tenkt å komme med tipset: Be til gud, så er jeg sikker på at du får den igjen. Men det nyttet jo ikke da jeg ikke var kristen. Så da tror jeg hun følte seg litt stengt inne i et hjørne somehow. Hun sa iallfall ingenting mer.

Og så fant jeg selvsagt lommeboka i en lomme i bagen jeg glemte tidligere i dag. Jeg husker det nå at jeg puttet den nedi der, og tenkte: Hm, et nytt sted, det var lurt. Jeg trekker tilbake den tanken. Var så stressa som FY!

JEPP. Jeg har kjøpt meg julestjerne (inspirert av Mariann i BXL), så det er litt jul her også. Jeg skal se om jeg finner røkelse (ikke sånn hippie-shit, men noe à la kongerøkelse). Da snakker vi!

Ønsker alle en fin 2. søndag i advent! :)

Akademisk uke 11!

Ila. neste uke håper jeg at alt skal være på plass, til og med dokumentasjonen til lånekassa. Og så er alt som skjer videre bare opp til meg. Føles herlig å være ansvarlig for sin egen suksess/ruin iallfall! Kan ikke skylde på noen andre nå!

Denne uken har vært bra. Vi har lært mye interessant på skolen. Jeg har laget tidenes fleskepannekaker! Stått på eksamen. Laget ekte, norsk husmorkost. Vært ute og danset. Spist pekingand (selv om det var heller tørt). Og nå, på søndagskvelden er det cola, ferdigpizza og Band of Brothers. Ross spiller i Band of Brothers. Det er vanskelig å ta ham på alvor.

Peace out.

Déliberation:

RESULTATET ER HER OG DET ER

FROYLAND Trine née à Kristiansand (N), le dimanche 18 janvier 1987.
	Discipline choisie : Anglais Date de la délibération : vendredi 26 novembre 2010. Résultat de la délibération : admis(e)

(= POSITIVT (går jeg ut fra, da...)) :)))))))))
Da var ei alt forgjeves! Nå skal det studeres! I morgen.
For først skal jeg og Borghild feire med koteletter og sjokolademousse i kveld!
Da blir jeg i Belgia (forhåpentligvis) de neste syv årene. à la prochaine, folks!

Akademisk uke 10!

Jeg har blitt blodgiver! Blodbanken var på vift på universitetet for å tiltrekke nye givere, og reglene i Belgia er annerledes enn i Norge. Hjemme må man vente i ett år etter at man har vært utenfor det trygge, europeiske området (dette er sånn ca. det jeg husker, kan ikke regelverket 100%). Dette har gjort at jeg har vært ekskludert siden 2006, faktisk, da jeg var i Brasil i jula. Og siden da har jeg hele tiden beveget meg utenfor safe-sonen.
Her er karantenetiden bare fire måneder, uansett grunn. Er du ”clean” de siste fire månedene, tar de blodet ditt, men de tester det selvsagt i tillegg. Hjemme må man vel ta en blodprøve først for å sjekke om man er eligible? Igjen, ikke sikker på reglene, men det var flott å få gitt blod her i Belgia iallfall! Det gikk på 1-2-3. Jeg ble hastet inn til legen som må snakke med en, gå gjennom risikoene, sjekke at man har svart ærlig på spørsmålene og sånt. Han var en raring, men han hadde gått på ULg sammen med en nordmann! (Han sa nordmannen het Sven, men det viste seg senere at han heter Cedric.) Så jeg er ikke første nordmann på medisin i Liège! Ganske kult! Men altså, jeg gav mine 0,45 liter med blod, drakk fire bokser brus (og tok med to ekstra hjem), og spiste noen Madeleiner. De er veldig opptatt av å få i en sukker etter blodgivning. Og jeg kjente ingen forskjell på kroppen før og etter! Flott! Snakket med Paul (han som er sønnen ved siden av, som ordner ting), og han syns det virker bra å få fornyet blodcellene sine en gang i ny og ne, derfor bra å gi blod. Jeg er enig.
Neste dag, da jeg syklet til TP biologie, kjente jeg at hjertet banket litt kraftigere enn normalt, men det er alt jeg har følt av forandring. Hepp hepp.

Ellers har jeg funnet en annen nordmann i Liège!!! Hurra! På examen de maturité sa eksaminatorene at de hadde hatt ei norsk jente der dagen før, og så fant de kontaktinformasjonen hennes, og det viste seg at hun også bor i Liège! Og hun har vært igjennom nøyaktig den samme mølla som jeg har mht. Service des equivalences og alt sammen! En medsammensvoren! Det var pretty awesome. Hun hadde sett meg på den skriftlige eksamenen, og skjønt jeg var den andre norske, men så gikk jeg før henne og hun fikk ikke sagt noe. Litt tilfeldig at vi fikk tak på hverandre, men (jeg repeterer): AWESOME! Vi var og så Harry Potter på fransk. Også awesome.

Kommende fredag får jeg vite om jeg sto på examen de maturité. Jeg håper håper håper og tror egentlig det, men man kan aldri være sikker. Så jeg er litt … ambivalent i forhold til det. Tenker: Det må jo ha gått bra, det er jo en modenhetseksamen!?!? men så tenker jeg: Man vet jo ALDRI hva belgierne egentlig er ute etter… Så krysser fingrene og håper på det beste. NÅR jeg har fått dokumentert at jeg kan gå på universitetet og får immatriculert meg, DA begynner jeg for alvor. Jeg klarer ikke fokusere 100% på det jeg skal lære meg, når det ikke er sikkert at jeg får lov til å ta eksamen engang. Jeg vet det er dumt, men jeg kan ikke noe for det. Nå har det gått ti uker, og vi begynner å nærme oss slutten på pensum som skal læres til første eksamen, og jeg har mye igjen å forstå. Men jeg prøver nå. I fysikken skal jeg begynne fra scratch nå. Forstå hver bidige lille sak, helt fra mekanikken i begynnelsen. Bevegelsesformlene. For det nytter ikke å forstå kapittel 5 uten å ha forstått kapittel 3. Men nå har jeg faktisk lyst til å lære det! Det er en forbedring. Litt samme i kjemi også. Eller, der forstår jeg det meste, men å huske alle finurlighetene… Der ligger utfordringen. Jevn jobbing er nok svaret også her. Og i biologi er det jo bare fryktelig mange ting å huske på. Ikke teoretiske eksempler, slik som i de andre fagene, men ren husk+forståelse. Heldigvis er det gøy.
I tillegg har vi eksamen i biostatistikk (som burde være greit, det er til og med lov å ha med boka, men man må jo fortsatt forstå det man regner på….) epidemiologi (som vi hadde første forelesning i på fredag. Det virker OK) og … vel jeg tror vi har en eksamen til, men akkurat nå kan jeg ikke huske i hva… Lover ikke bra…
Men eksamenene mine er fra 10.-30. januar, så jeg har hele jula til å lese. Det kommer godt med.

Ellers er det 9 grader og sol i Liège. Jeg skal snart på marked og kjøpe klementiner. Og shampoo. Så skal jeg prøve å ikke kjøpe noe mer hele uke 11. Budsjett og slikt. Men når jeg får skrevet meg inn på universitetet kan jeg endelig komplettere søknaden til lånekassen og få litt penger. Blir spennende!
Alle må krysse fingrene for at det gikk bra med maturitetstesten! Lov meg det!
Så skal jeg fortelle hvordan det gikk til helga. Oh jes.

Akademisk uke 8 + 9!

Disse to ukene har det vært fire helligdager, så de blir nesten som en uke tilsammen. Iallfall når jeg først har kalt dem akademiske uker...

Det har ikke skjedd så fryktelig mye spennende. Derfor mangel på oppdatering.

Nå sitter jeg ensom og alene på rommet etter at Kristine har reist tilbake til Stavanger. Eller, ikke alene, da far og sønn i huset er her for å ordne vannkrana mi som drypper om natta. Det er flott og fint, og jeg håper de får det til for jeg legger merke til dryppingen om natten (selv om Kristine ikke lot seg merke med det, ti poeng til henne!) Krysser og fingrene for null uopprettelig skade, jeg har blitt vant til å ha vannkran på rommet. Det er digg. UuuuU nå kom det vann! Og de sier: non. De må bytte hele krana. Tror de. Hrm.

Nope! Det funket! Eller, vi får se, men jeg sa at hvis frekvensen vanndåper pr.min. er lavere enn en, så er det okeydokey! Hurrah!

Ellers går livet som det skal, forhåpentligvis. Jeg har avlagt min modenhetseksamen, bade skriftlig og muntlig, forrige onsdag. Aner ikke hvordan det gikk, jeg snakket på engelsk om en artikkel om Rwanda’s Road to Progress. Normalt gikk det jo bra, men jeg forstår ikke helt hvorfor jeg var der i det hele tatt, eller hva de er ute etter, så er derfor usikker. Men krysser fingre og tær, og håper på det beste. De likte iallfall stilen jeg hadde skrevet om ”Hvis alle sammen synes det samme, betyr det at ingen har tenkt noe særlig igjennom det”. Yup, det var stiloppgaven min. Trodde det var plankeoppgaven, men alle de andre resumerte en artikkel om ”føre-var-prinsippet” og vulkanen Eyafjellajøkur på Island. (Nå har jeg ikke googlet hvordan det staves, men bare skrevet det etter erindringen. Beklager stavefeil.) Nå må jeg bare vente til fredag 26. november kl. 13:30 i spenning. Mens jeg følger FYS-BIO-KJEM, da. Og biostatistikk. Litt santé et societé. o.l. Og få meg en skikkelig venn jeg kan gå på kino og se The Social Network sammen med. Det er en film jeg ikke tør å se alene.

Det var flott å vise fram livet til en venninne også! Godkjent på nytt! Vi leita etter et skjermbrett jeg kan sette foran vasken for å få det enda tøffere her, men det fant vi ikke. Det er skrevet ned i huskeboka. Vi var i Bruxelles og sightså på lørdag, og det regnet non-stop hele dagen. Vi så Woody Allens nye film, fordi det var så vått og vi var så sliten i beina. Og spiste verdens beste sjokoladechips (tidenes sjokolade. Gled dere!) Søndagen tilbragtes i Liège på markedet ved elva. Elva holdt på å gå over sine bredder, og lekterne strevde noe fælt! En måtte gi opp, og tøffe bakover, inn til siden og slippe resten forbi. En annen var litt for friskus av seg, og deiset inn i ei bro. På markedet hadde de masse jalla-jalla-klær, mye god frukt-og-grønt/kjøtt/ost/fisk/ferskvarer, og levende dyr! Til spising eller kos. Tror jeg. Etter at Kristine så universitetet mitt har vi blitt enige om at det er pittelitt kjassent (i bygningene sine), men at Amphis Europe (der jeg faktisk har det meste av undervisningen min) er OK. Kantina er dog ikke mye å skryte av. Eller, dvs., menyen. Må nok spise middag i heimen. :)

Og nå skal jeg kose meg med Radioresepsjonen på TV før jeg skal drømme søte drømmer, uten noen antydning til at tiden renner ut. Det blir: B R A !

Håper jeg har noe nytt og spennende å fortelle snart. Stay tight!

Akademisk uke 7!

FAMILIEBESØK!

Det er det viktigste som har skjedd denne uka. Det vil si, fredag var jeg grytidlig på plass i Bruxelles for å skrive en stil for å vise at jeg er moden nok til å studere på universitet, det var vel strengt tatt ganske viktig. Samt vi stilte klokken en time bakover på søndagsmorgenkvisten, også ganske viktig. Men i livet var det mamma og pappa på besøk som skilte seg ut som det mest skjellsettende. Jeg har jo bodd hjemmefra noen ganger tidligere, men jeg har aldri bodde hjemmefra på ordentlig. Ikke en plass jeg regner med å bli virkelig lenge, og muligens ikke flytte hjem noensinne (bortsett fra de første feriene nå, da). Så det var rett og slett ganske spennende. Og fy søken så koselig det ble! Litt mye støv i oppgangen, og litt kronglete kjøkken, men ellers absolutt godkjent bopel. Og fantastisk koselig frokost hos meg! Det var ildprøven, nå er det godkjent! HURRA HURRA HURRA! Nå er det mandagskveld, og mamma og pappa er på flyet hjem, og jeg ble litt småmelankolsk, som jeg alltid blir når jeg sier adjø for en stund. Eller, egentlig når noen reiser fra meg. Da blir jeg litt trist. Men det er ikke noe kjipt i det hele tatt når jeg reiser min vei selv. Snodig.

Derfor har jeg kjøpt inn sjokolademousse, druer og kirsebærøl. Dexter lastes ned, og jeg skal bare kose meg resten av første november. Når man er høsttrist er det to ting man kan gjøre. Grine litt og synes litt synd på seg selv, eller nekte å grine og finne på masse kos istedenfor. Velger selv det siste alternativet.

På skolen, eller universitetet da, har det ikke skjedd fryktelig mye spennende. Jeg gikk glipp av siste forelesning i Biostatistique fordi jeg var i Bruxelles og tok min examen de maturité. Det var litt trist, da Monsieur ALBERT er en av verdens søteste gamlinger. Han ser skjønnheten i symmetri, ikke bare i virkeligheten, men også i tall. Han har mange forskjellige dataprogrammer som trekker tilfeldige nummer, og underbygger teoriene sine, og han ELSKER DEM! Han sa takk og takk for oppmøtet, det har vært nydelig å holde følge, jeg ønsker dere alt godt videre. Og alle var enige om at han var en hjerteknuser. Så det skulle jeg gjerne ha fått med meg. Vi har ikke hatt noe biologi denne uka, som har vært litt digg/tid til å gå gjennom stoffet til nå. Kjemi hver eneste dag. Alle professorene gjør forresten narr av kvinner. Til og med den kvinnelige fysikkprofessoren sier ting som: ”Dere må si fra hvis jeg regner feil, dere vet jeg er jo tross alt hunkjønn jeg også, det skjer...” Jeg blir knallprovosert, faktisk! Ikke fordi det ikke er sant, noen ganger er vi tustete. Men det er da virkelig guttene også, og det snakkes det ikke om! De bygger opp om mytene om de teite skillene mellom gutter og jenter vi alle kjenner til, men burde holde oss for gode til å tro på. Men jeg sier ingenting. Jeg tar ikke en slik diskusjon på fransk foran 500 andre mskr. Men det koker inni meg innimellom.

Om to nye uker får jeg på ny besøk fra Norge, og det blir SUPERBRA! Vi skal gjøre ALT som er fint her. Og jeg skal få prøve meg som vertinne på ordentlig! Det blir spennende. Håper på bra review i etterkant.

Her er forresten alt stengt 01.11.10, det er helligdag. Derfor lite shopping med foreldrene på slep. Det var nok til alles beste. Jeg er superglad for alt vintertøyet de tok med, og skal sporentreks opp og skifte til fleecebuksene faktisk. Det hadde jeg glemt!

Håper ingen har blitt klint til med egg grunnet allhelgensaften. På tivoli i Liège gikk en gjeng kledd ut som ninjaer. De var faktisk ganske skumle.

Og apropos skummelt: 14 drepte på fotballkamp i San Pedro Sula, Honduras! Landet ligger nå an til å bli landet med høyest drapsrate pr. innbygger i år!

(Les den lite opplysende artikkelen på db.no:

http://www.dagbladet.no/2010/10/31/nyheter/utenriks/drap/14077173/)

Trist og skummelt.

Kanskje greit å trille en tåre for Honduras, tross alt.:'(

Akademisk uke 6!

Nå er det andre søndag på egenhånd i Liège.

Min lokale Delhaize åpner klokka 07:30 på søndager, og har nystekte rundstykker og viennoiseries. Nypresset appelsinjuice, varme rundstykker og et pain-au-chocolat til frokost = TIDENES START PÅ DAGEN!

Også nytrukket kaffe da, jeg har nå en filterdings (hvis noen vet hva det heter på et hvilket som helst språk, si fra!) + kaffefiltre + Guatemalakaffe, og det føles nesten som frokostene i Brasil forrige nyttår!! Men her er det bare meg som drikker kaffen, da. Ingen Hanne å trakte til. Begynner å bli knallgod på å beregne nøyaktig en kopp med væske (hvis ikke svømmer jo kaffen over). Føler det er en lifeskill to be reckoned with.

Ellers har jeg vært på IKEA på ordentlig for første gang! Det var litt slitsomt, og er ikke noe jeg kommer til å gjøre oftere enn jeg må, men HALLO SÅ GØY Å BYGGE IKEAMØBLER! Nå har jeg forsøkt det, for første gang, og jeg har bygget krakken Beqvëm (som for øvrig er innkjøpt inspirert av mamma, som har ønsket seg denne siden 70-tallet en gang, men bare har ventet på IKEA i nærheten av hjemmet). (+ veldig fornøyd med timingen, å ha vært på IKEA samtidig som det åpnet hjemme. Føler meg i sync med Kristiansand o pet mer spirituelt nivå, liksom. For jeg tenkte ikke på det, det bare skjedde!) Byggingen gikk veldig fint. Det er LEGO for voksne, med et resultat som kan brukes til mer enn bare leking! Jeg fryder meg! Gleder meg til sengen min kommer, det blir mer utfordrende tipper jeg. Etter at den er på plass, er jeg installert! Da skal dere få se hvordan jeg bor. Det er fortsatt litt rotete + skittent på gulvet så jeg kan ikke vise for mye enda.

Men her er arbeidsplassen min:

+ utsikten til tidenes togstasjon, fra mitt vindu:

Vi lærer på skolen hvordan man skal få cellemembranene til å funksjonere optimalt (=mer omega-3 i kosten! Det gjør membranene myke og bøyelige og mer funksjonelle), så jeg har bestilt makrell i tomat og tran fra Norge. Skal også forsøke å ha et superkosthold! Et superkostohold er (i forhold til middag, da):

3 x fet fisk, 2 x hvitt kjøtt, 1 x vegetarsk og 1 x rødt kjøtt.-middag i uka.

Det er malen, så får man ta litt til og fra. Har bl.a. kjøpt røkelaks som på en måte går som fet fisk (?) uten ødelagte omega-3-bindinger (håper jeg) som fortæres til frokost/lunsj. Men litt etter litt tror jeg også et rytmisk kosthold er mulig å oppnå! På IKEA har jeg også kjøpt to korktavler (valves d’affichage de LIÈGE!!!!), og på den ene har jeg tenkt å bare bruke til ukeplanlegging! Tegne opp

LUNDI-MARDI-MERCREDI-JEUDI-VENDREDI-SAMEDI-DIMANCHE og der lage en tidsplan for alt lurt. AKA studietid, forelesninger, andre ting som må ordnes, frister og mat. Jeg har kjempelyst til å organisere/strukturere meg! Men så får vi se hvordan det går. Jeg føler meg litt nerdete/kjedelig siden jeg leste Knausgård, og han syns at mennesker som dette virker som tidenes kjipeste, men jeg har det 100% motsatt. Jeg syns det er noe verdt å jobbe for!

Universitetslivet er fortsatt noe å venne seg til/justere rutiner etter. Jeg er ikke helt på høyden enda, og syns kjemi og fysikk er ganske vanskelig. Av og til blir jeg så stressa at jeg nesten ikke tror at jeg kommer til å klare det. Men det er snakk om hardt arbeid. Og dét skal jeg nok klare (når jeg bare ikke blir så stressa at jeg ikke gjør en ting). Men professorene er fantastiske! Det er ingen av dem som er kjedelige! Og alle kan det de snakker om. Jeg blir glad i sjela av det. Og neste fredag nå, så skal jeg til Bruxelles å ta en test (examen de maturité) som (når jeg blir godkjent) gjør at jeg endelig kan skrives inn på universitetet. Jeg får resultatet 26. november, så det er fortsatt en evighet til, men alt som er gjort er digg.

Universitetet mitt er forresten ute i skogen! Nevnt det før, men her er beviset:

+ Det er plenty med blomster rondtforbi. De holder dessverre på å dø pga. kulda, men de nekter liksom å la seg knekke! Les fleurs: Dix points!

Dette ble litt rotete. Skal skjerpe meg til neste gang mht. rød tråd i det jeg skriver. Mye fram og tilbake her. Men dere får leve med det. Jeg er jo ikke superstrukturert helt enda:

Biologiproffen Vincenzo Castronovo (som vi kaller monsieur Castro) sa at han helst ville bli kalt monsieur Castronovo (selv om han skjønner det er litt langt). Dette fordi det kvarteret HIV ble oppdaget i, i Los Angeles på 70-tallet, heter Castro-kvarteret. Iflg. han, da, altså.

Han syns også det er dårlig å gjespe under forelesningen hans. Det er visst bare jenter som gjesper, og som påberoper seg hans vrede. Han sammenligner de ellers søte jentene med flodhester, og sier han ikke har noen interesse av å se hva de har spist til frokost. Jeg er litt redd for å gjespe under forelesningen nå. Har lært meg å gjøre det uten å åpne munnen. Da får jeg tidenes morsomste noe-à-la-dobbelthake, men ikke akkurat dobbelthake. Mer som en liten ballong under underkjeven. Men han er morsom. Litt skremmende, styrer med jernhånd. Men morsom. Kan leve med det.

Senere skal jeg kanskje på marked! Ut i sola(!) en liten time, mellom fysikk og kjemi og vasking av vinduer, bad, etc.

Og har også kjøpt en valve d’affichage til postkort! Trenger flere for å fylle opp! Pene ting å se på please.

Ha en nydelig søndag!

AKademisk uke 5

Nå sitter jeg å venter på at klesvasken skal bli ferdig. Det er sent en søndagskveld, og jeg har for første gang siden midten av august pakket alle klærne mine ut av bagen og inn i et skap. Det føles deilig. Rommet mitt er Havblått på veggen mot la Gare de Guillemins (uttales Gimæ, med litt nasal æ. Fy søren, de gjør det vanskelig på fransk, ass!), og himmelblått på det to parallelle. Den siste veggen er hvit. Det er mye forskjellig, men jeg kan like det. Det valgte blått fordi jeg sa det var min yndlingsfarge. Jeg er endelig installert i mitt eget rom!!! Hurra! Riktignok er gulvet langt fra reint, veggene ganske tomme, jeg klarer ikke skru på gassvarmen på egenhånd, og sengen pittebitteliten, men det skal jeg ordne opp i etter hvert. Nå er iallfall tingene der de skal være. Jeg tenker meg en tur på IKEA på egenhånd neste helg, for bl.a. få tak i en vinterdyne som jeg tror kommer til å bli livsviktig. Det blir spennende, en liten ekspedisjon på egenhånd. Ønsker meg også stavmikser til å lage høstsupper med, men får se hvor mye plass/cash jeg har.

Ellers er kranvannet fullt av kalk! Virkelig! Jeg så en reklameplakat hvor det sto: Får du i deg nok Ca daglig? Og jeg tenkte HAH, jepp, check. Vi hadde første timer med Travaux Pratiques i BIO og CHIM denne uka, og det var knallgøy. Eksperimentet vi gjorde i CHIM var nettopp å teste hardheten i vannet (heter det på norsk og, vel?), dvs. hvor mange metallioner det var i det. Det finnes permanent hardhet (ioner som man må bruke andre stoffer til å fjerne) og temporell hardhet som du kan krystallisere ved å varme opp vannet. Det er derfor, når jeg koker tevann i vannkokeren min at vannet som var klart da jeg fylte den, er fullt av små, hvite biter etter at det er kokt. Flott å få svar på spørsmål man har lurt på på egenhånd i hverdagen på skolen av seg selv.

Ellers har jeg ikke så mye å melde. Litt kjedelig. Jeg håper jeg slipper å sykle til skolen i morgen, er usikker på om det bare er togene, eller tog + buss som streiker. Det er meldt 10C. Jeg har ikke superlyst på en 40 minutters sykkeltur klokken 07:30, men må man så må man. Har utviklet begynnelsen på en meget sunn døgnrytme her nå. Håper dette fortsetter. Og at jeg klarer å huske å spise nok mat. Og ikke bare frukt og grønnsaker. Belgerne bare ler av meg siden jeg nesten alltid spiser bananer og gulrøtter. Og jeg fikk til og med mageknip av all frukten! OVERDOSE! Hvem skulle trodd at det er slik jeg ble som student, jeg regnet med å bli en tjukkas. :) Men vi får nå se. Har jo ikke en virkelig rutine enda…

Og mange blir jo litt deppa når de reiser bort fra alt det kjente. Det kan hende jeg blir det jeg og. Jeg har enda ikke funnet årets bestis (men har fått tyskervennen Hendrik, har jeg nevnt det?) Men for tiden har jeg så mye som må ordnes at jeg ikke får kjent ordentlig etter om jeg savner noe/n. Noe jeg tror er like greit. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å få tid til å kjenne etter før muligens desember eller noe. Og da er jeg jo snart på vei hjem uansett, hvis det skulle skje! Fantastisk! Jeg føler jeg har trikset hele depresjonsspøkelset, liksom. (Ikke depresjon som i sykdommen, forresten, men som i the blues. Bluesspøkelset kaller jeg det heller.)

Og på den litt halvtriste noten forlater jeg dere i kveld. Det er jo høst, og man skal være litt dyster i sinnet. Det er en del av stemningen. Jeg skal henge opp klær, nyte en kopp te og en belgisk vaffel mens jeg hører på Jan Johansen, og foreslår at dere nyter en høstkveld på deres personlige favorittmåte også.

Ha en nydelig uke!

PS: Skulle ønske jeg kunne være tilstede på søndagsfamiliemiddagen Frøyland/Benestad, men det var god mat hos Bjørnavold/Skar også. :)

Akademisk uke 4

Tiden går fort, gitt! Nå sitter jeg på rommet over mitt rom i Rue Paradis og venter på at håret skal tørke. Klokken er to minutter på ett på en søndag formiddag, solen stråler, og jeg er UTKJØRT etter å ha syklet til universitetet. Dere kan ta en titt på googlemaps hvor langt det er:

A : Liège-Guillemins railway station, 4000 Liege, Belgium

B : Sart-Tilman, Liège, Région Wallonne, Belgique

Det er bare 6,5 km., men stigning 8% ca. halvparten av strekningen! Det går nok greit å sykle det, men jeg har bare trillet nedover i dag (ganske skummelt). Jeg trodde nemlig det var lurt å prøve seg på den kortere veien som buss nr. 58 tar. Ikke en god idé. Det var motorveien, det. Og der finnes ingen plass for en stakkars syklist. Så jeg dro laaaaaangt rundt forbi på den andre siden av veien, noe à la alternativ 1 på googlemaps, bare enda litt mer kronglete. Jeg var bra gåen på toppen! Men det føltes bra. Tror dog jeg må ha bussabonnement i tillegg, sånn for sikkerhets skyld. Jeg var tilbake fra sykkelturen klokka elleve(!!! –dvs. oppe klokka åtte, frokost, innkjøp av togbillett, sykkeltur i 1,5 timer) og gikk rett på Dechatleon og investerte i en b-twin sykkel. Den er supercool og veldig god og jeg har også kjøpt hjelm og sykkeljakke. Og hansker. For det var litt skummelt nedover, ass. Så det er no go hvis regn/frost. Huttemegtu.

Skolemessig er ting fortsatt OK, men ikke veldig enkelt. Jeg stresser med fysikken, ass. Men det er bare å lese, lese, lese. For det er jo bare logikk, nesten hele tiden. Jeg har lastet ned Physics 801 fra MIT som jeg ser på når jeg sitter på bussen. Det er litt gøyere og jeg lærer en del. Det er hva jeg skal gjøre nå, når håret er tørt (nesten). Ut i sola og lese fysikk. Nå som jeg endelig er på plass i huset jeg blir boende i, håper jeg rytmen kommer litt av seg selv. For det har vært litt for mye å ordne til at jeg føler jeg virkelig å har begynt. Vi har heldigvis ikke nådd 15. oktober enda. Det er månedsmerket. Og da bør alle barnesykdommen være ute av systemet, for å bruke en veldig klein metafor. Jeg må fortsatt innordne meg på mitt ordentlige rom. Men det er peanuts i forhold til alt det andre jeg har ordnet. Dessuten er det jo bare ei trapp ned.

Men ALT må vaskes. Huset har stått tomt siden mai, og det er byggestøv overalt! Siden de nye eierne nettopp har kjøpt det, og fortsatt driver med oppussing av rommene, er selvsagt ingenting vasket. Jeg har bare begynt med badet nede, og fyttikatta! Veggene var sorte av støv, må vaskes i flere omganger! Og eierne sa at de trodde det var mer eller mindre propre der, for de hadde ikke tatt seg tid til å ta en finger og sveipe over flisene. Det er ikke så farlig, og eierne er veldig snille, men huhei. Ganske ekkelt. Så jeg vasker. Lager mat. Handler. Ordner. Og leser. Har ikke funnet noen friends for life enda, men har ikke ork eller tid til det. Jeg snakker så mye med alle rundtforbi at det ikke er helt nødvendig enda.

Men jeg håper hun som bor ved siden av meg er OK. Hun blir 18 år i år, tenk! Og foreldrene er alltid med for å ordne for sine barn her, så jeg som må ordne ting for meg selv syns de litt synd på/ser litt rart på det. Men pytt. Mine foreldre er moralsk støtte, tenk. Pluss litt økonomisk da. Det blir en del $$$ når ALT må anskaffes av små, huslige saker og ting. Heldigvis finnes det superbutikker à la IKEA (uten møbler) som har alt mellom himmel og jord! Og når jeg nå har supersykkelen + en diger sekk som jeg fikk fra banken min, DEXIA, ligger forholdene til rette for enkle innkjøpsrunder, hurra!:)

Nå er håret tørt nok. Må bare ta meg ei plomme eller to før jeg går.

A+!

Status etter akademisk uke 3:

Javel, se det.

Nå har akademisk uke nr. tre passert. Den gikk fryktelig fort, gitt! Jeg blir boende ved motorveien i en uke til, så skal jeg inn til sentrum : JEG GLEDER MEG! Det blir herlig å få en endelig base. For det begynner å bli mye ting rundt meg. Bøker, kopier, en labfrakk. . . All maten. Alle tingene mine! Jeg forstår ikke hvordan det går an å ha så mye ting, selv om det ikke er så fryktelig mye likevel. Det er jo bare en tiende av hva jeg eier og har sikkert, men phew. Det er mer enn nok. Og enda har jeg bare lyst på mer og mer! Det er merkelig, egentlig. Siden jeg stresser med hvor mye det er, burde det jo egge meg til kjøpestopp.

Håper det gir seg når jeg har alt jeg trenger. Det er kanskje det som gjør at jeg har lyst på ting og tang. Det er ikke n’importe quoi, nemlig. Det er ting som : Vannkoker. Sengetøy. Skarpe kniver. Printer. Ting jeg trenger altså. Ikke nye bukser, sko, dilldalltolom. Det har jeg nesten ikke lyst på i det hele tatt! Faktisk, jo færre plagg, jo bedre. Man må jo bare vaske dem uansett! Har man lite, må man vel nødvendigvis bli flinkere til å stelle med dem som nødvendig, verken mer eller mindre.

Jeg lengter etter noen av klærne mine fra hjemme, da… Da jeg dro hjemmefra var det jo fortsatt sommer og varmt. Jeg tenkte: Det holder i MASSEVIS med tre bukser og en hettegenser. Det er alt jeg har av ”varme” klær. Takke meg til familien som tar turen ned i november, som kan ta med litt varmere klær. Until then får jeg bare være en frysepinn. Er egentlig ikke vant til å være det, men i huset i Boncelles var jeg mandag så kald som jeg noen gang har vært! Jeg fikk ikke sove, fordi ansiktet mitt var superkaldt! (Det var det eneste av kroppen som ikke var pakket inn i masse masse pledd og dyne.) Vedder på det var nede i 30 grader! Heilt vilt! Selv om jeg hadde vinduet igjen, og radiatoren på full guffe!

Huttemegtu. Men det må sies at det ”varme” vannet der jeg bor ikke er særlig varmt.. Når jeg tar morgendusjen min (for jeg har begynt å ta morgendusjer! Selv om det er kjedelig! MÅ gjøre det for å få varmen:/) kan jeg faktisk bare skru på varmtvannet. Trenger ikke blande det ut med kaldt. Og dét er uvant. Jeg må nemlig ALLTID skru ned tempen hvis noen andre har vært i dusjen før meg (på sånne vanlige, norske dusjer da.. Der varmt og kaldt vann er i en og samme … kran? ). Jeg føler meg supertøff, men innser at det heller er varmtvannet som er lunkent, enn at jeg skal ha blitt mer varmesikker.

Jeg driver og blir syk. Influensa eller noe. Siden jeg har frosset så mye. Jeg er nå i Bruxelles, og har tenkt siden i går på å ta et langt, varmt bad. For det er badekar her! Men jeg finner ikke proppen. Og jeg har ikke ingeniørspirit nok til å finne noe som kan fungere som en badekarpropp. Tips mottas med takk.

Derfor må jeg nok heller dusje. Og lese litt FYS-BIO-KJEM. Og litt biostatistikk. Kanskje litt matte. Det er nok å ta seg til. Men jeg begynner å kjenne meg trygg på at jeg kan klare eksamenene. (Bank i bordet). Det er mest forståelse. Det er der vi nordmenn er hakket kvassere enn belgere (tror jeg). Slik var det iallfall på VGS. Der seilte jeg gjennom fagene bare fordi jeg syns det var gøyere å følge med i timen, enn å lese fagene på egenhånd. Må nok lese en del på egenhånd this time around, men dét skal jeg klare. Ellers er jo fagene mest som tredjeklasserealfagene i Norge. Og dét var jo ikke uoverkommelig.

Høsten har altså kommet til Belgia. Den er pen her også.

Jeg får fra fredag adressen:

Rue du Paradis, 108

4000 Liège

Belgique

Postkort mottas med takk.

Ha en nydelig helg! Jeg skal senere møte Heidi, som var her på utveksling i 2005, akkurat som jeg; WOOHOO!

Status etter akademisk uke 2:

Nå er ting på G. På ordentlig.

Dvs. jeg har avklart med universitetet at uansett hvor seint équivalencen min blir ordnet, får jeg lov til å bli immatriculé. Dette er godt nytt! Det betyr at jeg kanskje må ta en “examen de maturité” i slutten av oktober i Bruxelles, men dette er en vits av en eksamen, så det regner jeg med skal funke. (Vil være: Skriftlig fransk + muntlig engelsk). Altså: Hepp hepp!

Dvs. at jeg blir i Liège.

Jeg trodde jo at jeg hadde funnet en KOT (belgisk for leilighet) hos en gammel madame på det vesle tettstedet Boncelles, men mens jeg var på Campus, hadde hun leid ut rommet mitt til en gutt fra Paris (som hadde pappan sin med seg, og som lovte å klippe gress og måke snø om dette skulle være nødvendig osv. Han hadde også med alle papirene og fikk signert leiekontrakten før madamen fikk tenkt seg om nesten, iflg. henne.) Dette førte til litt mer stress for meg, selvsagt, men jeg har nå funnet en ny KOT å bo i som er rett overfor togstasjonen i Liège! Dette er superpraktisk! Og rommet er stort og (blir sannsynligvis) nydelig (etter oppussingen). Kommer dermed til å bo i Rue du Paradis 110 fra helga 8-10. oktober. Hurra!

Og mht. studiene er jeg fortsatt optimistisk. Det gjelder bare å jobbe. Alle Proffene snakker om 3-T-regelen. Den er ulik den norske, (Ting Tar Tid), her i Belgia sier de: Travail, Travail, Travail. Biologi og Kjemi tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. Småfagene er også easy-peasy tror jeg ( Premier Secours, Epidemologie, Santé et Societé). Men jeg frykter fysikken pittelitt… Jeg sleit jo med matten da jeg gikk VKI i Belgia, men tenkte dette var fordi jeg hadde hoppet over introduksjonsmatten, og gått rett på de kompliserte tingene. Men de regner faktisk på en litt annen måte. Så jeg må bare sette meg ned og pugge den franske (/europeiske) måten å lese matte på. Men jeg er ved godt mot. Matte er jo egentlig ganske gøy:). Og det vi skal bruke i fysikken vil jo være par rapport à medecine, så jeg er ikke fra meg av redsel. (enda).

Jeg er i den største gruppa med studenter. Det er helt vilt mange! Det er slik at alle skriver med penner med fire farger. SE BILDE:

Når proffen skifter farge på overheaden, bytter alle farge på pennen. Dette lager jo nesten ikke noe lyd i det hele tatt, til vanlig, men når ca. 200 mskr. klikker med pennen samtidig, da blir det faktisk et par decibel (tror jeg)! Det er snodig. Og dermed helt umulig å bruke data under forelesningene. Det ville ALDRI ha fungert.

Og min favorittproff til nå (selv om alle er veldig flinke) er Monsieur CASTRO. Han har vi i Biologie. Han ter seg som en superstjerne på scenen, og nyter virkelig oppmerksomheten (ikke ulikt R. Haugland på Bingokvelder), men klarer å gjøre selv håpløse naturvitenskaplige fenomener underholdende og forståelige. 10 poeng til ham for det. Noe annet han gjør er å spørre oss (studentene) om ting i plenum. Det syns jeg er DRITSKUMMELT! Ikke så mye fordi jeg ikke vet svaret, mer fordi det noen ganger er litt kronglete å formulere seg på fransk. Krysset egentlig fingrene for å slippe unna, men har allerede blitt spurt en gang. Og vet du hva? Jeg svarte! Riktig til og med! Det er jo basic questions, og ikke noe videre vanskelig egentlig, men ¾ klarer faktisk ikke å svare på det han spør om. Det handler om forståelsen av sammenhengene, ikke bare å kopiere ned det han viser oss. Og (heldigvis for meg) virker det som om mange av de andre ikke er så opptatt av sammenhengene. :)

Så jeg vil faktisk også si: Trine – dix points! (Selv om jeg skjelver i buksene).

I forhold til historier fra virkeligheten vil jeg bare nevne at jeg tidlig en tirsdags morgen var på TEC for å ordne meg bussabonnement. Jeg ventet, og ventet, og ventet og til slutt måtte jeg gå på forelesningen min. Gav derfor kølappen min til en gammel dame, og fortet meg til Campus.

Da jeg kom tilbake til TEC for å gjenta ventingen på ettermiddagen, lå det en kølapp som noen hadde gått fra på kølappautomaten! Den var 3. neste til å bli ekspedert! KARMA! Må dermed alltid oppføre meg bra, siden karma tydeligvis viser seg i Belgia. Kjekt å vite.

Er i Bruxelles i helgene, da jeg ikke helt har fått meg en base i Liège enda. Her er det øspøs i dag, så det blir mye kakao og te. Jeg savner et par ullsokker, ei kosebukse og en varm hettegenser. De har jeg MANGE av hjemme, men det var jo fortsatt sommer da jeg dro hit. Korttenkt.

Men vi hadde tre sommerdager denne uka (38)! 25 grader og sol! DET var OK.

PS: Jeg syns postkort er bra og fint og lurt. Derfor sender jeg mange. (Også i håp om å få mange når jeg til slutt får en fast adresse.) ;)

à tantot.

Numero 1

Studiestart Liège!

Nå er jeg i byen jeg sannsynligvis blir i de neste syv årene +/-.

Jeg sier sannsynligvis fordi det fortsatt er trøbbel med det belgiske byråkratiet, men jeg har nå engasjert kanskje fem-seks personer som hjelper til med min klage på forskjellige nivåer. Ser lyst på fremtiden, men som sagt, intet er gitt.

Jeg sitter på Hotel les Acteurs i 4. etasje. De har internett, en meny som består av tre ting; Croque Monsieur (loff med jambon og fromage i toastjern), spaghetti bolognese og Potage à la maison, og veggene fylt med plakater av gamle filmikoner. Over senga på mitt rom er det dessverre bare et ganske skummelt bilde av Jack fra The Shining, menmen. Det ville vel blitt for pent her med Audery Hepburn over hodet.

I dag var jeg på første velkomstsesjon hvor alle 600 (!) søkere på Médecine, première cycle deltok. Vi var i to auditorier, og jeg kom litt sent, så jeg var på auditorium 304 hvor vi så på film på en stor skjerm av hva le Recteur prof. Bernard BENTIER sa i auditorium 604. Har også vært på introduksjon til faget Santé et le societé, et fag mange vil kalle et svadafag, men jeg syns det var kjempeinteressant!

Andre nyttige tall om å studere medisin i Belgia:

Alle elever som har et Baccalaurat (vitnemål med generell studiekompetanse) skal ha accès aux études universitaires. Det er kun for ingeniørstudier man har en opptaksprøve (tror jeg). Det er noe med oversettingen av mitt norske vitnemål som gjør at jeg ikke har blitt immatriculé enda, men jeg skal egentlig ha tilgang på universitetsstudier med mitt vitnemål. (Jeg kommer tilbake en gang med en detaljert KLAGELISTE som omhandler denne prosessen!!! Jeg er sur og lei og bitter pga. dette.) Men siden alle får lov til å begynne på første året, er det desto færre som får fortsette. I fjor ble rundt 600 håpefulle studenter immatriculés, mens bare rundt 30% av disse fikk gå videre til andre år.

Dette kan virke avskrekkende, men så snakket jeg med nydelige madame MEURENS, som sa: Husk nå, at alle får begynne, men det er mange drop-outs under studiet som ikke blir registrert. Det er 30% av de som var immatriculé som fikk under 12/20 på eksamener etter første år.

Hun hevdet også at mange ikke er motiverte, og at det til og med er noen mademoiseller som faktisk bare begynner for å få seg en legekjæreste!!! Dette finner jeg übermorsomt! Tenk deg det’a! Hurramegrundt for at jeg slipper å ta hensyn til disse :)

I morgen blir en tøff dag fra 08:30-17:30, hvor alle studentene skal få introduksjon i fagene Biologie, Physique og Premiers Secours. De begynner altså med pensum allerede. It’s gonna be tough, uten tilgang til mine egne fag på MyULG (belgiske Fronter) men jeg skal klare det. Jeg har bl.a. alliert meg med en dude fra Mauritsius eller Maldivene, St. Maurice på fransk iallfall, som skal si fra om de bytter timeplanen eller lignende. Så håper jeg at situasjonen løser seg innen et par uker.

Ellers har Liège en superkul togstasjon! (Bilder kommer om en lang stund. Jeg har også lyst på en hipp, kul blogg som blir lest av mange, et ikon for oss unge studenter i dag, men det får bli etter at jeg har kranglet ferdig med byråkratiet). Jeg passerte også, på vei hjem fra en nesten to timer lang samtale med en dame som hjelper meg å skrive klagebrev på en francais informel impeccable, baren hvor vi AFS-studenter hang hver 1. onsdag i måneden (eller hver siste onsdag i måneden? Jeg husker ikke lenger.) og standaren har ikke endret seg. Den er i et trangt smug, og det dundrer pop/teknomusikk ut, og det kryr av fulle tenåringer allerede klokka seks på kvelden (som faktisk er ganske sent, når man begynner i ettiden. De er unnskyldt, de er jo unge og dumme). Det var et morsomt gjensyn, men jeg turte ikke gå inn eller noe. Det ble for harry, rett og slett.

Det er mange artige små detaljer jeg skal fortelle om senere, men nå må jeg renskrive velkomstnotatene fra i dag. Og kjøpe lunsj til den ni timer lange morgendagen. Og skrive et par mail til diverse offentlige/halvoffentlige instanser. Og kanskje få sett The Shield.

En liten ting:

Det er gameshows på mange, mange kanaler. Med glorete farger, slitsomme programledere og lettkledde hjelpedamer. Jeg forstår spørsmålene rent språklig, men jeg forstår ikke hvorfra de kommer i det hele tatt.

For eksempel:

Hva er en god unnskyldning for en kvinne å spise sjokolade?

At hun er sulten.

Dette svaret gav 38 poeng. ? ? ?

Vær så god, forsøk å tippe reglene. Det er verre enn Nytt på nytt-poenggivingen.

Donc, je vous laisse, vous sohaitant une bonne soirée.

Bis Trine.

PS: Forslag til kallenavn til meg som kan uttales på fransk og har litt snert/er pent mottas med takk.