Akademisk uke 4

Tiden går fort, gitt! Nå sitter jeg på rommet over mitt rom i Rue Paradis og venter på at håret skal tørke. Klokken er to minutter på ett på en søndag formiddag, solen stråler, og jeg er UTKJØRT etter å ha syklet til universitetet. Dere kan ta en titt på googlemaps hvor langt det er:

A : Liège-Guillemins railway station, 4000 Liege, Belgium

B : Sart-Tilman, Liège, Région Wallonne, Belgique

Det er bare 6,5 km., men stigning 8% ca. halvparten av strekningen! Det går nok greit å sykle det, men jeg har bare trillet nedover i dag (ganske skummelt). Jeg trodde nemlig det var lurt å prøve seg på den kortere veien som buss nr. 58 tar. Ikke en god idé. Det var motorveien, det. Og der finnes ingen plass for en stakkars syklist. Så jeg dro laaaaaangt rundt forbi på den andre siden av veien, noe à la alternativ 1 på googlemaps, bare enda litt mer kronglete. Jeg var bra gåen på toppen! Men det føltes bra. Tror dog jeg må ha bussabonnement i tillegg, sånn for sikkerhets skyld. Jeg var tilbake fra sykkelturen klokka elleve(!!! –dvs. oppe klokka åtte, frokost, innkjøp av togbillett, sykkeltur i 1,5 timer) og gikk rett på Dechatleon og investerte i en b-twin sykkel. Den er supercool og veldig god og jeg har også kjøpt hjelm og sykkeljakke. Og hansker. For det var litt skummelt nedover, ass. Så det er no go hvis regn/frost. Huttemegtu.

Skolemessig er ting fortsatt OK, men ikke veldig enkelt. Jeg stresser med fysikken, ass. Men det er bare å lese, lese, lese. For det er jo bare logikk, nesten hele tiden. Jeg har lastet ned Physics 801 fra MIT som jeg ser på når jeg sitter på bussen. Det er litt gøyere og jeg lærer en del. Det er hva jeg skal gjøre nå, når håret er tørt (nesten). Ut i sola og lese fysikk. Nå som jeg endelig er på plass i huset jeg blir boende i, håper jeg rytmen kommer litt av seg selv. For det har vært litt for mye å ordne til at jeg føler jeg virkelig å har begynt. Vi har heldigvis ikke nådd 15. oktober enda. Det er månedsmerket. Og da bør alle barnesykdommen være ute av systemet, for å bruke en veldig klein metafor. Jeg må fortsatt innordne meg på mitt ordentlige rom. Men det er peanuts i forhold til alt det andre jeg har ordnet. Dessuten er det jo bare ei trapp ned.

Men ALT må vaskes. Huset har stått tomt siden mai, og det er byggestøv overalt! Siden de nye eierne nettopp har kjøpt det, og fortsatt driver med oppussing av rommene, er selvsagt ingenting vasket. Jeg har bare begynt med badet nede, og fyttikatta! Veggene var sorte av støv, må vaskes i flere omganger! Og eierne sa at de trodde det var mer eller mindre propre der, for de hadde ikke tatt seg tid til å ta en finger og sveipe over flisene. Det er ikke så farlig, og eierne er veldig snille, men huhei. Ganske ekkelt. Så jeg vasker. Lager mat. Handler. Ordner. Og leser. Har ikke funnet noen friends for life enda, men har ikke ork eller tid til det. Jeg snakker så mye med alle rundtforbi at det ikke er helt nødvendig enda.

Men jeg håper hun som bor ved siden av meg er OK. Hun blir 18 år i år, tenk! Og foreldrene er alltid med for å ordne for sine barn her, så jeg som må ordne ting for meg selv syns de litt synd på/ser litt rart på det. Men pytt. Mine foreldre er moralsk støtte, tenk. Pluss litt økonomisk da. Det blir en del $$$ når ALT må anskaffes av små, huslige saker og ting. Heldigvis finnes det superbutikker à la IKEA (uten møbler) som har alt mellom himmel og jord! Og når jeg nå har supersykkelen + en diger sekk som jeg fikk fra banken min, DEXIA, ligger forholdene til rette for enkle innkjøpsrunder, hurra!:)

Nå er håret tørt nok. Må bare ta meg ei plomme eller to før jeg går.

A+!