Nå sitter jeg å venter på at klesvasken skal bli ferdig. Det er sent en søndagskveld, og jeg har for første gang siden midten av august pakket alle klærne mine ut av bagen og inn i et skap. Det føles deilig. Rommet mitt er Havblått på veggen mot la Gare de Guillemins (uttales Gimæ, med litt nasal æ. Fy søren, de gjør det vanskelig på fransk, ass!), og himmelblått på det to parallelle. Den siste veggen er hvit. Det er mye forskjellig, men jeg kan like det. Det valgte blått fordi jeg sa det var min yndlingsfarge. Jeg er endelig installert i mitt eget rom!!! Hurra! Riktignok er gulvet langt fra reint, veggene ganske tomme, jeg klarer ikke skru på gassvarmen på egenhånd, og sengen pittebitteliten, men det skal jeg ordne opp i etter hvert. Nå er iallfall tingene der de skal være. Jeg tenker meg en tur på IKEA på egenhånd neste helg, for bl.a. få tak i en vinterdyne som jeg tror kommer til å bli livsviktig. Det blir spennende, en liten ekspedisjon på egenhånd. Ønsker meg også stavmikser til å lage høstsupper med, men får se hvor mye plass/cash jeg har.
Ellers er kranvannet fullt av kalk! Virkelig! Jeg så en reklameplakat hvor det sto: Får du i deg nok Ca daglig? Og jeg tenkte HAH, jepp, check. Vi hadde første timer med Travaux Pratiques i BIO og CHIM denne uka, og det var knallgøy. Eksperimentet vi gjorde i CHIM var nettopp å teste hardheten i vannet (heter det på norsk og, vel?), dvs. hvor mange metallioner det var i det. Det finnes permanent hardhet (ioner som man må bruke andre stoffer til å fjerne) og temporell hardhet som du kan krystallisere ved å varme opp vannet. Det er derfor, når jeg koker tevann i vannkokeren min at vannet som var klart da jeg fylte den, er fullt av små, hvite biter etter at det er kokt. Flott å få svar på spørsmål man har lurt på på egenhånd i hverdagen på skolen av seg selv.
Ellers har jeg ikke så mye å melde. Litt kjedelig. Jeg håper jeg slipper å sykle til skolen i morgen, er usikker på om det bare er togene, eller tog + buss som streiker. Det er meldt 10C. Jeg har ikke superlyst på en 40 minutters sykkeltur klokken 07:30, men må man så må man. Har utviklet begynnelsen på en meget sunn døgnrytme her nå. Håper dette fortsetter. Og at jeg klarer å huske å spise nok mat. Og ikke bare frukt og grønnsaker. Belgerne bare ler av meg siden jeg nesten alltid spiser bananer og gulrøtter. Og jeg fikk til og med mageknip av all frukten! OVERDOSE! Hvem skulle trodd at det er slik jeg ble som student, jeg regnet med å bli en tjukkas. :) Men vi får nå se. Har jo ikke en virkelig rutine enda…
Og mange blir jo litt deppa når de reiser bort fra alt det kjente. Det kan hende jeg blir det jeg og. Jeg har enda ikke funnet årets bestis (men har fått tyskervennen Hendrik, har jeg nevnt det?) Men for tiden har jeg så mye som må ordnes at jeg ikke får kjent ordentlig etter om jeg savner noe/n. Noe jeg tror er like greit. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å få tid til å kjenne etter før muligens desember eller noe. Og da er jeg jo snart på vei hjem uansett, hvis det skulle skje! Fantastisk! Jeg føler jeg har trikset hele depresjonsspøkelset, liksom. (Ikke depresjon som i sykdommen, forresten, men som i the blues. Bluesspøkelset kaller jeg det heller.)
Og på den litt halvtriste noten forlater jeg dere i kveld. Det er jo høst, og man skal være litt dyster i sinnet. Det er en del av stemningen. Jeg skal henge opp klær, nyte en kopp te og en belgisk vaffel mens jeg hører på Jan Johansen, og foreslår at dere nyter en høstkveld på deres personlige favorittmåte også.
Ha en nydelig uke!
PS: Skulle ønske jeg kunne være tilstede på søndagsfamiliemiddagen Frøyland/Benestad, men det var god mat hos Bjørnavold/Skar også. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar