Dette var den planlagte overskriften. Jeg hadde tenkt å ta bilder av universitetet mitt dekket av snø, det var virkelig nydelig! Men den dagen jeg summet meg til å ta med meg kamera, var det blitt mildt og stygt igjen. Derfor får dere bare et bilde av julestemning i leiligheta:
Dette er tatt på mandag, St. Nicolas! I Belgia feirer de nemlig 6. desember, det er som en ekstra julaften mht. gaver og sånt. Siden jeg bor hos verdens skjønneste utleiere, hadde de satt ut en tallerken med godterier til hver av oss! Siden vi ikke bor hjemme, og dermed ikke mottar den vanlige MENGDEN med kos og presanger. I tillegg til dette, kjøpte jeg meg boksen med ALLE Friends-sesongene! Fant ut det var best å kjøpe den her, så jeg får undertekster samt dubbing på/til fransk! Og ikke nok med det, men på mandag tok jeg turen på postkontoret. Jeg savnet nemlig en stk. julekalender bestilt fra mamma og pappa. Jeg har ikke mottatt noen hentelapp, og var egentlig ganske resignert før jeg engang hadde begynt køen. Jeg trakk ventelapp nr. 410. De var på nr. 388. Så jeg gikk og handla (fortet meg) og håpet at jeg kom tilbake før nummeret mitt var gått. Og det klarte jeg. De var på 401 da jeg kom tilbake. Så det var bare å smøre seg med tålmodighet. I tillegg var antallet ventende mennesker ca. doblet siden jeg hadde gått for å handle. Jeg satte meg ned ved siden av en mann i femtiåra. Jeg er fryktelig nysgjerrig på ALT når jeg ikke har noe bedre å tenke på, så jeg oppfattet raskt at han bare skulle kjøpe internasjonale frimerker. Det har jeg selvsagt, alltid, i min lommebok. Så jeg tilby(dde? usikker på bøyinga her. Vil skrive tilba, men det betyr jo noe annet?) ham to av mine frimerker. (Han hadde ventelapp 430…) Det ville han ikke høre om engang! ÅNEI, JEG SKAL IKKE GJØRE MEG TIL TYV FOR TO FRIMERKER!!! Så han ville absolutt ikke få dem av meg. Men han kunne jo kjøpe dem? Njo. Nja. Han hadde bare en femtilapp. Og jeg tenkte: Jaja, det er jo opp til deg, men jeg ville ALDRI ha orka å vente i en time for å kjøpe to frimerker. Og jeg tror han resonnerte seg fram til det samme, for han spurte om jeg ble sittende litt (uhm, ja, det er jo fortsatt 4 igjen før 410 blir ropt opp) for han kunne prøve å få vekslet sin store seddel. Det fikk han gjort på to minutter. Dermed sparte jeg ham en time med venting (+ alle de andre den tiden det ville tatt ham å be om frimerkene i luka. Ting tar nemlig tid her!!!) og jeg følte karmaen min was picking up! Så da det endelig ble min tur, trodde jeg nesten selv at jeg skulle få pakken min! Jeg skjøv bestemt ventelappen min inn til den sure julekjerringa (sorry. Hun hadde INGEN sjarm i verden!), hvor hun kunne lese navn, adresse, farge + størrelse på pakken. Jeg forklarte situasjonen, at en pakke (sendt som brev) burde vært mottatt for halvannen uke siden, og om det var noen mulighet for å sjekke om den var her? Jeg sa også at jeg godt kunne komme tilbake en gang det ikke var så SYKT MANGE MENNESKER der, men hun hørte ikke helt etter. Men hun sa: Nå skal jeg være EKSEPSJONELT snill, og ta en titt! Det er som å leite etter en nål i en VELDIG STOR HØYSTAKK!!! Men OK, jeg skal ta en titt. Så det gjorde hun. Og innen et halvt minutt var hun ute med pakken min! Med et smil om munnen til og med! Man skulle nesten tro hun hadde fått et lite glimt i øyet! (Men så langt vil jeg ikke gå. Hun var fortsatt ganske grå og kjedelig). Men jeg fikk julekalenderen min! Det betydde seks dagers kalendergaver på en gang!!! Det beste av alt var seigmennene, som var blitt litt harde etter kulda og (tørrheten? klarer ikke finne ordet!!!), men ekstremt gode! Også morsomt å se at de tingene jeg får i min kalender er relativt like de tingene jeg har puttet i Kristine Ø’s julekalender! Bortsett fra norsk godteri, da. Apropos Kristine Ø’s julekalender: Hun fikk en liten molekylbyggemodellpakke av meg, som hun faktisk trengte til en kjemieksamen! Det er den beste timingen på lenge tror jeg!!!
Ellers har denne uka vært ekstremt grå og tung. Skyene er ganske lyse, ikke mørkegrå, heldigvis. Men jeg har bare så vidt sett litt sol i til sammen rundt tretti minutter, og jeg kjenner det litt på kroppen altså. Det blir herlig å komme hjem om to uker bare! Vi er nesten ferdige med alt pensum til januars eksamener, så nå er det bare å repetere repetere repetere. Denne søndagsmorgenen har jeg kun tenkt fysikk fysikk fysikk. Normalen og tyngdekraften og la Force de frottement som er FRIKSJONSKRAFTEN på norsk! Hurra! Det har jeg tenkt på leeenge uten å komme på! Men i en oppgave er det noe rart med friksjonskraften. Vi har lært at friksjonen alltid er motsatt av bevegelse. Men det stemmer ikke i noen oppgaver? Bare å si fra hvis noen er drevne på friksjonskrefter. Det er hva jeg kommer til å bruke romjula til.
Jeg er ekstremt glad for at jeg har kjøpt julegaver siden jeg ankom Bruxelles. Dermed har jeg bare et par småting til å få tak i, og vips: Ferdig! For DET hadde blitt for mye stress, tror jeg.
Alle burde melde seg på Alternativ Julekalender, og motta søte indiejulesanger i mailpostkassa (postkassa, postkassa) hver dag!
Og sist, men ikke minst, noen få, fine, franske ord, som gjør meg gla i sjela når folk bruker dem:
C’est fabuleux la vie. C’est un truc de fou.
Soyez rigoureux. Soyez vigilents.
Og aller sist: Jeg skal spare håret så langt at jeg kan lage ei fiskebeinsflette!
(Google det, hvis dere ikke vet hva det er. Jeg orker ikke ta noen andre sitt fine hår og vise det her…)
Can’t wait!
Gledelig 3. søndag i advent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar