April 2!

Jammen har det gått ett år siden jeg skreiv noe! Tiden flyr når man har det gøy, får jeg nesten si :) Nå synger påskeferien på siste verset her i Liège (i Belgia har de jo påskeferien sin i to uker ETTER påska. Noe som jeg i starten syntes var ganske teit, men som jeg har lært meg å sette pris på. Det er jo gøyere å ha ferie når det er varmt/ere ute.), og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den såkalte ståa. 

Dette er den første påskeferien jeg har blitt i Belgia! Det blir et veldig belgisk år i det hele tatt, jeg håper jo å ikke få noen konteeksamener og kunne begynne direkte i praksis fredag 1. juli (sniiiiiiiker, vi MÅ komme og jobbe EN da, og så har vi en helg som vi bare må gå og sulle i Liège, når de KUNNE ha vært litt greie og latt oss få starte mandagen. Hva får man gjort/lært i praksis en fredag i starten av sommerferien uansett? Nuvel. Sånn er det nå en gang.), men det betyr at jeg ikke kommer hjem til sommeren! That's a first! Jeg kommer jo hjemom en tur etter eksamenene i starten av juni, men det er jo ikke i fellesferien engang! Så det blir et spennende år. 

SYKEHISTORIE

Grunnen til at jeg har blitt i Liège denne påskeferien er at jeg har blitt operert! Første kontakt med Belgias helsevesen - som pasient! Jeg falt jo på ski (første dagen, første bakken. Gråt og tenners gnissel) og vrei kneet mitt noe veldig (fordi jeg var så dum at jeg ikke hadde fått reglert skiene mine til min vekt og mitt nivå. Det er til og med min feil at dette skjedde, sykt irriterende) og skien skulle nok ha løst seg ut, men det gjorde det ikke. Jeg fikk kjeeeeeempevondt, og da jeg reiste meg lurte jeg på om jeg ikke kom til å klare å stå ned bakken engang, og jeg fryktet at jeg (skrekk og gru!) skulle måtte bli hentet av les premiers secours à Val Thorens hvor vi var. Heldigvis klarte jeg å stå ned bakken. Og Emy ble med meg og vi satt oss på en kafé og drakk cola og jeg tror jeg gråt en liten skvett for at det gjorde så vondt (det skjer ikke så ofte). Men så tenkte vi at: Det er sikkert bare en liten vridning eller forstuing eller noe. Jeg klarte jo å bevege kneet, og klarte å stå på det uten å hyle av smerter (det gjorde bare _litt_ vondt når jeg vrei det) - så vi fortsatte å stå på ski resten av dagen. (Bare grønne løyper for min del da, jeg turte ikke stole på kneet mitt). Kneet var litt hovent på kvelden, men det gikk egentlig greit. Men da jeg våknet neste morgen var kneet blitt GIGASVÆRT og helt hardt. Så da fant vi ut at det var greiest å tusle til en doktor, nærmere bestemt en traumatolog. Og det må jeg si, hvis noen leiter etter en bra praksisplass for å lære seg "ortopedi/traumatologi i praksis" - spesielt sportsskader, så må vintersportssteder være helt perfekt! Legen var helt super! Først tok han et røntgenbilde av kneet for å utelukke (synlig) skjelettskade, og så begynte han med den kliniske undersøkelsen. En bekjent var med til legen og fikk være med på undersøkelsen. Han er ett år over meg på studiet og er litt typisk fransk medisinstudent AKA tror han kan ALT. Så jeg godtet meg veldig da legen spurte ham: Ja, fortell meg da. Hva tror du er galt med henne? Da fortalte han om når/hvordan jeg hadde vondt, hva som gjorde vondt (ekstensjon, fleksjon, palpasjon etc), om det var hardt. Og jeg sa ingenting, men han hadde ikke vært borti kneet mitt en eneste gang. Han "holdt seg for god" til det. Jeg kan ikke forstå det. Ingen var egentlig noe særlig interessert i å prøve alle testene og sånt. Hvis en av _mine_ venner hadde slått seg og fått noen helt typiske kliniske utslag hadde jeg gått helt bananas for å få forsøke å få til testene og sånt! Men OK. Alle er ikke sånn. Men han sa iallfall masse tull i tillegg. Og han blandet til og med tendoner (muskelbånd? Jeg er ikke helt stødig i norsk lenger... De som binder muskel og ben sammen) og leddbånd (de som binder ben og ben sammen). Jeg må innrømme at jeg godtet meg litt. Skadefryd, den ene sanne fryd. Uansett, legen testet kneet mitt - først forsøkte han med skuffetesten (fremre), men kneet var så hovent at det ga ingen utslag. Så da gikk han videre til det de "erfarne" gjør i sånne situasjoner - og prøvde Lachmannstesten (https://www.youtube.com/watch?v=gfN-p-xZx24 for spesielt interesserte). Og så sa han: Vel, det fremre korsbåndet ditt er røket. Du må ta en MR av kneet når du kommer tilbake til hjemmet (det er ikke noe som haster), for jeg kan ikke si noe helt sikkert uten bilder, men jeg kan _egentlig_ det og du har røket korsbåndet. Klinikken er helt klinkende klar. (Og da jeg hadde tatt MR og kom til ortoped i Belgia, så virket ikke bildevisningprogrammet akkurat den dagen! Noe jeg er sikker på at alle som noen gang har jobbet på sykehus forstår veldig godt - hvor SYKT FRUSTRERENDE DET ER! Å bare ikke få opp bildene! Men iallfall, så gjorde han den samme kliniske undersøkelsen og han sa akkurat det samme, uten MR eller noe: Klinikken er så klar så vi vet det egentlig med baredenne undersøkelsen. Medisin ass! Det er ganske kult!) Men ja, jeg fikk ikke lov tl å gå noe mer på ski, fikk en skinne jeg måtte gå med, måtte ta blodfortynnende (Klexane-sprøyter) så lenge jeg var oppe i høyden (Val Thorens er på 2.200 meter), og litt ymse andre ting (smertestillende og betennelsesdempende). Og så sa han jeg måtte gå til fysio to ganger om dagen! Det syns jeg var litt drøyt. Dessuten var fysioterapeuten litt teit, så jeg gikk sånn tre ganger, og så gjorde jeg heller øvelsene hjemme. Trenger jo ikke å bli instruert i ALT. 

Det ble en ganske traurig vinterferie. Jeg hadde gledet meg KJEMPEMASSE til å stå på ski! Det var lenge siden sist gang! Men dessverre, sånn kan det gå. Satser på å ha fått gjort unna all min uflaks for 2016 nå :) Val Thorens var NYDELIG, men sånn er det vel i de franske alpene uansett. Anbefales dog for litt yngre folk. Det er litt "vinterens Ibiza" eller noe. Og fikk også høre at det er mer enn bare hvit _snø_ som virvles opp i løypene, if you catch my drift. (Det var en ganske dårlig beskrivelse. Det er en narko-topplass om vinteren, det er det jeg prøvde å forklare). Gigamasse dansker der. Det var et helt hotell som var helt dansk! Skiltene sto på dansk, de serverte Carlsberg. Jeg syns det var kjemperart. 

Her kommer noen bilder fra dagene med fint vær :) 


Her er Jeanne og jeg som viser fram Mont Blanc! (tror vi). Under så ser vi Val Thorens. Dette er på en annen topp, sånn 3000 moh, som det gikk an å ta sånn eggeskiheis til - som det gikk an å ta uten ski :) Tommel opp for det. 

Panoramaramarama. Det ser jo ganske FANTASTISK UT. Jeg sier jeg savner litt natur her i Belgia, men dette gjorde seg veldig altså. Alpene = 10 poeng. Dix points.
 

Det var ei anna jente som også var med på turen (det var "Medecine master 2 skiferie, gruppereise med "klassen" liksom), som ikke hadde tenkt å stå på ski engang! Hun ble med opp på toppen med meg og bare hang litt. Vi møtte alle de andre til å spise lunsj, og så skiet de andre ned mens vi ble igjen og hutret og frøys (det er ganske kaldt på 3000 meter), mens vi nøt en liten Erdinger for min del, og en vanlig pils for hennes del. Det var så kaldt at skummet på Erdingeren bare frøys hele tiden! Ble som å spise øl-is, ganske godt. 

Og så ble det busstur hjem til Liège. Det var veeeldig kjedelig. Men vi kom da hjem. 

Og så begynte Q10, siste semester med (kun) forelesninger! Vi har nevrologi, ortopedi, generell kirurgi, helse og samfunn (rettsmedisin, psykiatri og pedopsykiatri) og ØNH/oftalmologi dette semesteret. (Nesten) ALT er kjempespennende! Og jeg har jo fram til nå egentlig synes at psykiatri er litt tullete. Men jeg syns ikke det lenger! Det er ikke foreleserne våres feil at jeg har skiftet mening, men jeg har lest Linnea Myhres bok "Kjære", og så har jeg sett på "Jeg mot Meg" på nrk, og plutselig så forsto jeg at jeg aldri har tenkt på pasientene når jeg har tenkt på psykatri! Jeg har bare tenkt på psykiateren som absolutt skal prøve å følge Freud (som jeg syns er TEIT) og finne en merkelapp på alt mulig og stille en diagnose. Men nå så har jeg startet å forstå at fokuset må være på pasientene og det de opplever. Hvordan de opplever lidelsen sin. Jeg har aldri sett ekte gruppeterapi før heller, jeg har jo visst om konseptet fordi det ofte blir vist i filmer og TV-serier og sånt. Men da føler jeg ofte det har blitt gjort litt narr av. Sånn "Ja, det hjelper VEEEELDIG MYE at alle BARE SITTER Å KLAGER". Men det ser ikke ut som om det er sånn i det hele tatt (jmf "Jeg mot meg" på nrk. Anbefaler ALLE å se det, spesielt om du har litt lyst til å forsøke å forstå hvordan det er å slite med psykiske problemer - for alle de som er med er egentlig bare vanlige mennesker! Som deg og meg!)  Jeg tror dette var en bra gruppe også da. Jeg tror ikke gruppeterapi er noe som passer for alle, ei heller at det alltid går "så bra" som det gjorde her. Peder Kjøs heter terapeuten som er med og forsøker å ikke styre samtalen for mye, men å drive den videre hver gang det stopper litt opp. Han er en flinkis. Og så blir man glad i alle deltagerne også. Nei, 1000 poeng (jeg deler jo egentlg aldri ut mer enn 10 om gangen!) til nrk for det programmet. I tillegg tror jeg de tok det opp i fjor vår, så de har sikkert hatt mye kontakt med deltagerne i etterkant for å forsikre seg om at de fortsatt "er med", eller hva skal jeg si? Jeg syns det virker som om de har tatt vare på deltagerne. Selv om det er et slags reality-konsept og deltagerne utleverer seg veldig. Men jeg håper det ikke får noen negative konsekvenser for dem. Jeg syns iallfall de er KJEMPETØFFE!
Men så tenker jeg fortsatt at det er mange som "tror" de sliter veldig. Meg selv inkludert, hver vinter når det blir kaldt og mørkt kan jeg ligge hjemme i senga i en uke uten å egentlig snakke med noen som helst. Kun gå på kjøkkenet og finne noe dritt å spise (chips og cola og sjokolade), og så se på TV-serier helt til jeg sovner igjen. Litt depressiv adferd kanskje. Og så har jeg en venninne som sier hun definitivt har vinterdepresjoner. Men jeg føler meg ikke egentlig trist engang. Bare litt sliten og har ikke noe lyst til å gjøre noe. Men det varer ikke så lenge. Og jeg tror jeg egentlig har konkludert med at sånt in the end kun er en "ned" i livet. Som man jo har av og til. Uten å være syk av den grunn. Man har både opper og neder. Men heldigvis husker iallfall jeg best oppene :) 

Men ja, det var min nyfunne respekt for psykiatri altså. Men jeg skulle jo egentlig skrive ferdig om helseløpet mitt! For da jeg kom hjem så bestilte jeg en MR av kneet. (Litt rot førte til at jeg måtte be professoren min om en MR-rekvisisjon, det var litt småflaut. Men han var snill og gjorde som jeg ba om :) ). Og så gikk jeg til en ortoped (den dagen som bildevisesystemet på sykehuset var nede, seff), som undersøkte meg og anbefalte meg operasjon. Hvis man ryker korsbåndet (fremre - skjer mye oftere en bakre, og mye oftere hos kvinner. Ski, fotball, basketball. Vridningstraume) så kan man operere eller man kan ikke operere. Det kommer an på hvor plaget man er av skaden. Kneet kan være veldig ustabilt og hver gang man trår ned på det rammede benet så kan man føle at kneet "glipper". Dette kan være veldig plagsomt. Jeg merket ikke noe særlig til ustabilitet. Det eneste jeg egentlig merket var at jeg fikk vondt i kneet hvis jeg satte meg på huk. På tross av at min klinikk var veldig fredelig, så sa ortopeden at han ville anbefale operasjon - fordi jeg var såpass ung - og fordi at man sannsynligvis blir raskere utsatt for leddgikt (artrose) hvis man ikke gjør det. Dessuten gir kirurgien eksellente resultater og er ganske enkel og ikke særlig tung for kroppen. Jeg sjekket med uptodate som sa det samme som ortopeden, så jeg bestemte meg for å operere. 

Så da ble jeg innlagt på sykehuset (der jeg er nesten hver eneste dag for å lære!) mandag kveld. Måtte vaske meg med Hibidil, sånn antiseptisk vask, om kvelden og om morgenen. I Belgia får du ikke egentlig vaskeklut og håndklær på sykehuset, det må du ha med selv. Det syns jeg var litt spesielt. De burde jo være opptatt av hygiene og gi sånt til pasientene? Vel, jeg ba om håndklær og så fikk jeg det da. Selv om det ikke var helt etter boken. 
Jeg hadde også bedt om å få dobbeltrom. Det er noe med helseforsikringen, man har lov til å be om enkeltrom, men da må man betale for det selv. Og i tillegg til bare prisen for rommet, så kan legene fakturere deg med +100% til +200% satser hvis du ligger på enerom. Jeg har ikke helt forstått opplegget. Noen leger nekter å operere deg hvis du ikke tar enkeltrom (sånn at de ikke kan fakturere deg). Det er et noe snodig system. Men jeg må si at jeg hadde nok sovet bedre på et enerom. Jeg hadde en dame på mitt rom som hadde operet en hofteprotese. Som snorket som en ... feier? Husker ikke hva man snorker som. I tillegg var det KJEMPEVARMT der. Jeg sov nesten ingenting den første natta. Og så må man jo faste (8 timer for fast føde, 3 timer for klar drikke er det vi lærer her) før operasjon. Så neste morgen måtte jeg bare antiseptisk dusje og ta på støttestrømpe på det beinet som ikke skulle opereres. Og så bare vente. Og vente. Og vente. Det er ganske kjedelig å være på sykehus. Heldigvis kom noen venner innom. Og så kom en sykepleier med en Xanax. Man får visst beroligende før operasjoner. (Pluss jeg så i journalen at jeg hadde fått personlighet: Nervøs. Jeg tror det er fordi jeg spurte hvor mange som egentlig blir lamme av spinalanestesi). Og så måtte jeg si fra om til noen om hva slags anestesi jeg ville ha. Det skulle ha kommet en lege innom på morgenen, men det gjorde aldri det. Og sykepleierne sa ingen verdens ting. Sykepleierne var rett og slett kjipe. Det kom en avdelingssykepleier inn og sa jeg måtte ligge i to (!!!!) netter etter operasjonen! Det syns jeg var altfor mye. Eller, man får jo se med smertene og sånt, men hjemme gjøres dette inngrepet poliklinisk. Så jeg var ganske klar på at det ikke var interessant. Spesielt når jeg sov helt forferdelig dårlig der i tillegg. Søvn er også ganske viktig for rehabiliteringen. Men iallfall. Jeg fikk formidlet at jeg ville ha spinalanestesi (og ikke generell anestesi fordi det er mange som trenger et par-tre dager på å komme seg igjen etter generell anestesi. Man kan bli ekstra sliten, litt surrete i hodet, kvalm etc. Ikke noen store greier, men hvis man kan unngå det er jo det greit. Dessuten hadde jeg lyst til å forsøke å følge litt med på det de gjorde i kneet mitt :) ). 

Så kom det en portør og trillet meg ned til operasjonsstuen, hvor anestesilegen var helt super! Hun forklarte om alt hun gjorde, og sa sånn da hun skulle stikk inn i ryggen min (standardspørsmålet): Hvilke lag er det nålen går igjennom nå? Det er ett av våre mulige eksamensspørsmål. Men det kunne jeg ikke, annet enn huden. (Se under hvis du lurer). 
Det var en kjemperar følelse! Vi har jo forskjellige nervefibre som blir bedøvet på forskjellige tidspunkt. Det vi VIL ha bedøvet er smertefibrene. De har samme struktur cirka som de fibrene som fører varme/kulde og den litt vanskelige tingen å forklare vi kaller proprioception. De er de første som blir bedøvet tror jeg. Iallfall følte jeg at beina ble varme liksom nedover, fra livet og ned. Veldig rart. Og så begynte beina å føles tunge. Og jeg mistet muskelkraften sånn gradvis nedover, først i lårene og så leggene - og tærne kunne jeg bevege litt nesten hele tiden. For å sjekke at anestesien virket som den skulle så tok anestesilegen et lite kompress med vann på (som føles kaldt) og tok den mot armen min (hvor det føltes kaldt), og så mot beinet mitt (hvor jeg ikke følte det kaldt - ei heller varmt, men jeg kjente at hun tok noe borti meg). Sånn sjekker man at anestesien virker :)

(Nå har jeg sjekket da: Hud - underhudsfett - supraspinøse ligament - intraspinøse ligament - det gule ligament - [her er édiduralrommet] - dura mater - araknoid - OG SÅ ER VI I CSF-rommet! Jeg har ikke sjekket at dette er det ting heter på norsk, det er fritt oversatt :) )

Og så fikk jeg i tillegg en femoralblokk, i femoralnerven i høyre bein. Jeg tror dette er mest for analgesien post-operativt (sånn jeg har forstått det). 

Og så begynte de å operere. Jeg fikk ikke se selve kneet (for de må ha et sterilt ... hummm. champs. Felt! der de jobber), men jeg fikk se skjermen med filmen av artroskopien! Jeg forsto ikke sånn gigamasse av det som skjedde, men det var litt spennende likevel. Jeg kjente at de dreiv å jobbet der nede, men ikke at det gjorde vondt. Det er virkelig en skikkelig rar følelse! Men veldig kult (hvis man er interessert i sånt). Men jeg forstår også folk som helst vil ikke være bevisste under operasjoner. Det er jo ikke så mange typer operasjoner man har mulighet til å velge slik anestesi heller (kun ting som er langt nede på kroppen egentlig. Ikke sånt man først tenker på med operasjon - at man må inn i magen og sånt. Da må man ha generell anestesi uansett tror jeg). Men sykt spesiell følelse når de begynte å bli ferdige og skal teste at det nye ligamentet er sterkt nok. Jeg vet ikke hvordan de tester det, men jeg tror de tar en hammer og slår litt på beinet for å se at det holder. Og da kjente jeg på en måte "bein-mot-bein", men igjen uten at det gjorde vondt!

 (Jeg kan jo bare kjapt forklare hva som ble gjort også. Det kalles en ligamentoplastie, og det de gjør er å "lage" et nytt korsbånd. De tar en del av en muskeltendon (det jeg ikke husker hva heter på norsk), og her kan de velge blant flere muskler. Jeg er ikke sikker på hva som gjør at noen velger patella-tendonen og noen velger andre, men det er ikke så viktig. Min kirurg tok iallfall en tendon fra en av ischiojambiers, altså hamstring-musklene, altså de som vi har på baksiden av låret (og som flekterer kneet). Og så lager de et hull nede på lårbeinet/femur og oppe på leggbeinet/tibia og trekker det nye ligamentet gjennom . hullene er laget sånn at ligamentet er på ca samme plass som der det gamle var. Så fester de det (jeg vet ikke helt hvordan) og VIPS så har man et nytt korsbånd :) Aksel Lund Svindal har forresten samme skaden - jeg krysser fingrene for at han kommer sterkt tilbake neste alpinsesong!).

Det hele tok ikke mer en halvannen time eller noe! Så måtte jeg innom post-operativ for at de skulle sjekke at alt var bra etter anestesien. De lot meg trille videre etter en halvtime ca. Og så kom jeg opp på rommet igjen, og da kom PAPPA! :D <3 For han kom på besøk ens ærend for å passe på pasienten. Jeg har verdens beste paps altså :) Ortopeden kom innom på kvelden og fortalte om hva de hadde gjort (på engelsk så pappa skulle forstå!) og hva som kom nå. Jeg må gå med krykker for å avlaste beinet i seks uker. Jeg må ikke bøye høyre kne mer enn max. 90 grader. Jeg må prøve å rette ut beinet så mye som mulig. Og så må jeg bare ta så mye smertestillende som jeg trenger. Så har jeg rendez-vous med ham igjen om 3 og om 6 uker. Jeg måtte bli en natt til på sykehuset (men da med pappas BOSE-hodetelefoner, så da fikk jeg sove i fred), og så neste dag fikk jeg dra hjem. Etter mye om og men. De tok med meg for å ta et røntgenbilde sånn i nitiden, men jeg fikk ikke dra før i firetiden på ettermiddagen. Selv om jeg ikke fikk NOEN informasjon, ingen lege kom innom, ingen sykepleier gadd å si fra om noe som helst. Jeg fikk egentlig ikke lov til å gå på toalettet selv (man må ha noen med seg første gang man reiser seg etter anestesi), men sykepleieren bare forsvant og gadd ikke komme tilbake. Og jeg kjenner jo kroppen min ganske godt, så jeg gadd ikke vente noe mer på at hun skulle komme tilbake heller. Fy flate, jeg var sykt sur på hun sykepleieren altså. De var ikke noe særlige. Når jeg har jobbet som sykepleier så håper jeg at jeg ikke framsto sånn mot pasientene. Hun var flink til å legge kompresser på såret og sånt, men hadde NULL PEILING på kommunikasjon. Så jeg var veldig glad for å (endelig) få reise (klokken fire! Da hadde jeg ventet i fem timer på INGENTING! Det skulle komme en lege å skrive en resept på vasketing/kompresser og sånt. Men det gjorde han bare ikke! Så in the end så fikk jeg bare reseptene og papirene som allerede var klare fra morgenen av. #$)=($!"=)#/!"=#)(!"=#)(=)(N [pokker skinn og bein])

Og det var historien om møtet mitt med belgisk helsevesen! Det gikk ganske fort og greit når man kom igang. Legen og fysioterapeuten var superhyggelige, men sykepleierne var noen skikkelige... håpløse folk. Det var ei som var grei, hun som var på kveldsvakt. Men jeg syns det er synd å ikke gi håndklær og vaskekluter til spesielt de som skal opereres. Synd å ikke gi noen som helst informasjon til pasientene om hva som skal skje i dag. (Ikke tidspunkt og sånt, og en kan godt si at "det kan hende det ikke går i dag, det kommer an på om det skjer noe akutt", men iallfall en luftig oversikt over løpet). Og høre på det pasientene sier til dem. Hun med hofteprotesen måtte ha en skinne på foten minst 12 timer om dagen. Og fysioterapeuten sa en ting, mens sykepleieren sa noe annet ("verre" for henne, stakkars). Og i tillegg var det noen som hadde satt på henne skinnen FEIL om morgenen. Så hun hadde satt og hatt det vondt i timesvis, uten at det hjalp henne noe engang! Nei og nei. Litt skuffa der altså. 

Men så har jeg hoppet rundt på krykker siden. Det hadde kanskje gått an å være aleine, men jeg var veldig glad for at pappa var her og lagde frokost og vasket opp og gjorde alt mulig sånn ORDNINGS. For det gjorde litt vondt i kneet av og til. Spesielt på slutten av dagen, når vi hadde gått endel. Så jeg spiste 1 gr. x 3 Paracet i sånn ca. en uke. Men nå har jeg bare is på kneet når jeg sitter flatt, og det er all den smertestillingen jeg trenger :) Ikke helt avskrekkende med andre ord. Tror det gjør endel mindre vondt nå som de gjør operasjonen artroskopisk, enn sånn som det var før hvor man åpnet hele kneet. 
Om en liten uke så tar jeg stingene! Og så blir det spennende å se hvor lang tid det tar før jeg kan løpe meg en tur igjen. Det savner jeg VELDIG - blir småmisunnelig hver gang jeg ser noen løpe forbi. Snart er det meg :) 

Japp, dett var dett for denne gang! Skal forsøke å skrive litt mer her - kan jo skje litt mer interessante ting i fremtiden :) (Spesielt når jeg begynner i praksis! JEG GLEDER MEG MASSE MASSE MASSE! Blir godt å endelig få _jobbet_ litt. Ikke at jeg er lei av å studere egentlig, men jeg tror hvis jeg ikke får startet med litt ordentlig arbeidsliv snart så kommer jeg til å glemme hvordan det er å jobbe på ordentlig ^^) 

Gros bisou! Ha en strålende helg :) 

Hiver med et lite bilde fra Grand Place i Bruxelles, bare fordi jeg er glad i Bruxelles, og Belgia. <3 FÆLT MED TERROR uansett hvor det rammer. Jeg hadde aldri klart å leve i et krigsområde tror jeg, å gå rundt å være redd hele tiden. Være utrygg, ikke være sikker på om du våkner opp igjen, hvis du i det hele tatt klarer å sovne. Men jeg må si at jeg føler meg ikke spesielt mer trygg av alle de militære og politiet som tusler rundt i gatene med store automatvåpen heller. Jeg vet ikke helt hva de skal være godt for, annet enn å vise at "myndighetene tar tak". Jeg føler meg iallfall ikke spesielt mye tryggere.

Og så et lite bilde av meg sånn helt på tampen - DET ER VÅR I BELGIA! (Dette er fra helga før jeg ble operert da. Jeg fant en ny park! Den er helt SUPERKUL! Men det er dessverre 3 x 13 trappetrinn og vel så det, så jeg får vente noen uker til jeg blir krykkeløs før neste tur. Fint å ha noe å glede seg til :) ) 

April!

Se det, sannelig var april over allerede! Jeg tar meg ikke så ofte tid til å skrive så mye, men det grunnen til det har endret seg. Før var det fordi jeg ikke gjorde så himla mye spennende å skrive hjem om, nå er det fordi det er altfor mye som skjer! Så jeg tar bare en kort oppsummering: Jeg var jo hjemme i påska og fikk prøvd meg på å jobbe på legevakten i Kristiansand. Det var helt KJEMPEINTERESSANT point de vue clinique, nøyaktig det som vi mangler i undervisningen vår her (hvor alt er veldig teoretisk, og vi har nesten null interaksjon med pasienter). Jobben min er å vite hva som er viktig å spørre om når noen vil se legen. Det er jo helt perfekt! Etappen før de kommer inn til legen liksom. I tillegg var alle damene som jobbet der himla koselige :) Jeg tror det blir en bra sommer. I tillegg fant jeg ut at det går an å løpe langsetter Otra oppover mot ... vel, det blir vel kanskje Stray? Jeg er ikke så calé i lokalgeografien. (Det er også noe jeg må lære meg litt bedre pga legevaktsjobbing, sånn at jeg vet hvor langt unna forskjellige steder er - hvor lang tid det tar å komme fra X til legevakta. Hvilken legevakt som er nærmest etc.).
I tillegg fikk jeg jo sett endel venner - det var skikkelig koselig! Alle dere som er i Kristiansand: Dere må få med dere Ulrikkes produksjon Villa Contigo - Halvveis til himmelen (http://www.kilden.com/Billett-og-program/Programoversikt/Villa-Contigo-halvveis-til-himmelen)! Jeg er så sur for at jeg ikke er hjemme og får sett den! Det er helt 100% i min gate mht tema og sånt, og hver gang Ulrikke lager noe er det jo bra (tror jeg iallfall ^^) Premieren er allerede utsolgt (!!!!!) men det går an å gå de andre dagene :)

Et lite bilde av Ulrikke og meg, bare fordi vi er gigakule :

Så kom jeg tilbake til Liège og her var det blitt vår gitt! Krisine og Akamai kom og var på besøk i en uke. De reiste fra Oslo en dag det SNØDDE og da de kom hit var det 24 grader og sol! De hoppet over en hel årstid! Jeg var litt bekymret for hvor gøy de skulle være for Akamai (som er tre og et halvt) å være her hvis det var grått og trist vær, men heldigvis for oss så var det strålende sol alle dagene! Så vi var bare i forskjellige parker med masse masse masse god niste (for Kristine er nesten flinkere enn meg til å lage mat altså! Og definitivt flinkere enn meg på fancy nister!) og lekte og koste oss. Og siden Akamai bare er treogethalvt, så sovnet hun litt tidligere enn meg og Kristine og vi fikk tid til å ha litt voksentid også. Det var KJEMPEGØY å leke litt familie! :D

Så var jeg med i et trail-løp! Det var egentlig kjempekjekt, men det var litt synd at vårt "lag" ikke egentlig var noe lag. Vi løp de åtte kilometerne på 2 timer og 45 minutter (noe som jeg tror nesten er en anti-rekord av noe slag - aldri har jeg brukt så lang tid på 8 km!) Jeg har aldri vært så skitten i hele mitt liv. Neste år skal vi være et ekte lag og prøve å gjøre det ordentlig. Men gøy var det læll.

Så begynte skolen igjen, og det var egentlig litt deilig. Ble en god stund å gå uten å gjøre noe skolemessig (selv om jeg lærte masse lurt på legevakten da). Jeg har fortsatt gått på ALLE forelesningene i år (bortsett fra to da. Men det var en god grunn til å skulke dem :) ). Og nå har jeg også begynt å studere igjen.

Terje kom også på besøk, rett etter Kristine og Akamai! Det har vært en travl måned! Og han fikk også med seg gigamye greier! På fredagen var det noe som heter BeuRun som er et løp som går opp La montagne de Beuren (374 trappetrinn) - så 3,5 km løype ned igjen, så trapp - løype - og trapp en siste gang. Det var STEINHARDT. Mitt mål var kun å ikke komme sist, og det klarte jeg (selv om det var på nippet). MEN jeg var faktisk den første i min "kategori", kvinne som løp solo (man kunne løpe det i duo også)! Skal trene litt mer for å gjøre en skikkelig innsats til neste år ^^ Jeg har klart å løpe 150 trinn i ett strekk nå, det er jeg ganske fornøyd. Håper å klare hele trappa i ett hogg innen sommeren.

Et lite bilde fra når vi var ferdige og glade:

Dagen etter dro vi til Gent og besøkte Lucie! Det var supertrivelig, det var masse open-air-concerts, og vi fikk spise Gents mest spesielle pasta (som jeg har glemt hva heter nå). Vi lånte sykler på togstasjonen (for jeg har det eminente BlueBike-kortet som gjør at vi kan leie sykler i mange byer i Belgia!), og det er mye koseligere å sykle rundt i nye byer :) Vi måtte dessverre reise hjem tidlig for Rosenborg spilte jo kamp klokken seks! Det hadde passet oss litt bedre at den kampen startet klokken åtte, men sånn er det nå. Det var FRYKTELIG kronglete internett, så jeg ga opp og gikk og kjøpte sushi i stedet. Senere på kvelden skulle vi på konsert med Major Lazer (på mitt favorittsted i Liège: REFLEKTOR), men de spilte tre konserter denne kvelden (først i Gent, så Brussel, og så sist, men ikke minst: Liège!!!) og kom på scenen klokken tre om morgenen. Men det var verdt å vente på. Ekte dancehallstemning i Europa! Aldri har jeg svettet så mye på en konsert i mitt liv, tror jeg! Og så fikk vi gått på La Batte på søndagen og spist frokost og kjøpt inn snax til Risotto-søndagsmiddag. Og Jeanne og Emmelien kom og spiste middag med oss! Terje fikk møtt nesten hele hurven av venner! Det var litt gøy å få vist ordentlig hva livet mitt er nå om dagen :) Og så på mandag og tirsdag var vi flinke studenter og leste litt på hver vår kant. Og jeg viste Terje anatomi-glassene på universitetet, for å se på ekte hoder og hjerner og ligamenter, det er jo ikke noe man gjør hver dag (så lenge man ikke studerer medisin iallfall). Tror det var gøy ^^ Den dagen var visst også Belgias stats- og helseminister på CHU (Centre  Hospitalière Universitaire) - på sykehuset! Livvaktene satt i kafeteriaen vår og drakk eau de Spa petillante og snakket på flamsk! Jeg hadde sykt lyst til å ta et bilde med dem, men turte ikke... Jaja.

Det har iallfall vært kjempekoselig med besøk fra dere alle sammen! :D
Tusen takk!

Og nå som Terje også er reist, er det fullt fokus på medisin. I går, på arbeidernes dag, dro vi til universitetet i Maastricht for å lese! Og det gjorde vi, effektivt, fra klokken 9-20!!! DET er en bra arbeidsdag det! Og i tillegg er det KJEMPEFINT i Maas! Vi fikk også smakt Bitterballen, og jeg fikk hentet skoskapet mitt (ENDELIG) i Rue Paradis på vei hjem. Alt bare ordner seg :)

Og sånn på tampen så får jeg vel fortelle litt om det som kommer til å skje:
Det nærmer seg jo så smått eksamener, så det blir endel lesing. Jeg har eksamen 9. + 11. juni (skriftlig), og så 16. juni tror jeg (muntlig). Jeg er ikke 100% àjour (som er alle studenters DRØM å være, men som jeg tipper aldri har vært le cas), men det er ikke så verst likevel altså! Jeg jobbet visst ganske bra i starten av året (selv om jeg den siste måneden nå har hatt et ganske stort hiatus), så det er ikke så tungt likevel :) I tillegg skal jeg løpe les 15 km de Liège i morgen, for å se hvordan det er å løpe langt. 31. mai er det nemlig les 20 km de Bruxelles - jeg grugleder meg! Målet er å løpe på ca. 2h30min, vi får se hvordan det går. Jeg fikk en skikkelig treningsboost her på fredag, hvor jeg løp 7 km på 45 minutter! Det er gigabra for min del! 6 min/km! Jeg er syyyyyykt fornøyd! Så får vi se hvordan det går i morgen ^^ I tillegg kommer Kristine fra Tyskland og feirer 17. mai med meg i Rotterdam! 16. mai er det Gay Pride i Bruxelles, og 15. mai er det City Parade i Liège - så det blir også endel ting det går an å gjøre - en bra pause midt inne i all lesingen :) Jeg er en stor tilhenger av å gjøre andre ting ved siden av all lesingen, da er jeg veldig mye mer effektiv når jeg faktisk jobber. Jeg gleder meg nesten litt til eksamenene :p (Men den følelsen er jeg ganske sikker på forsvinner når vi kommer litt nærmere eksamenene).

Jeg har det så fint i Liège nå at det er nesten litt synd å ikke skulle være her i sommer. Men det er jo kjempekoselig å være i Kristiansand også, heldigvis. Håper det blir en knallsommer med bare sol og båt og herlighet, for å komme forfrisket ned igjen til Liège i september. Det er den siste sommern jeg kan komme hjem, tror jeg, før jeg er ferdig, så MÅ jo faktisk hjem helt og uansett. Gleder meg til det også da. Men jeg bare koser meg sånn i Liège :)

Håper alle får en strålende helg! Masse kjærleik fra Liège!

Pre-påskeferie!

Nå vender jeg nesa hjemover! En lang stopover i Køben tillater litt skriverier rett før jeg kommer hjem :) Jeg løp Les Crêtes de Spa! Forrige lørdag! Alle mine venninner sviktet og jeg måtte løpe med bare guttene! Heldigvis løp de fra meg - det er helt forferdelig og ligge sist hele tiden. Det var KJEMPETUNGT! Justin hadde sagt fra at det var en lang seig bakke i starten, og deretter var det helt OK. Det stemte IKKE - det var sinusoid hele veien, og det var masse masse gjørme så man måtte anstrenge seg veldig hele tiden for ikke å skli og falle. De nye, fine, hvite joggeskoene mine ser nå velbrukte ut. Men jeg fullførte iallfall! Veldig veldig fornøyd med meg selv. Og så spiste vi Dagoberts sammen med Justins foreldre og snakket om HIV og AIDS, og så sightseet vi i Spa. De som bor i Spa kalles Spadoises og det får meg alltid til å tenke på Jostein Gaarders bok "Kabalmysteriet" og at SPAR-stammen egentlig kunne hett "spadoises" (syns jeg).

Her er et bilde av oss hvor vi er ferdige og fornøyde (jeg er nettopp ferdig, derfor fortsatt kledelig rød, guttene var heiagjeng da jeg endelig kom i mål - så de har kommet tilbake i normaltilstanden). 

Jeg fikk smake på det kjente Spa-vannet, det er "eau ferrigineuse" eller jernvann - og det bobler. Og det er helt PYTON. Jeg spyttet det rett ut igjen. Men Le Pouhon som vannet kommer ut av på en måte var ganske flott. På kvelden kom jentene også til Spa og vi spiste Tartiflette (vi skulle egentlig grille, men det øspøsregnet hele dagen). Se på alt det deilige baconet!

Her er et bilde av middagen som vi nøt rett før kvalikkampen til EM i France til neste år, hvor Belgia LEKTE SEG mot ... hvem var det nå de spilte mot igjen? KYPROS! 5-0 ble det! Ganske fornøyd med å ha Belgia å heie på. Men Norge KAN jo klare seg. Håper det går bedre neste kamp.

På søndagen var det skikkelig skikkelig ruskevær og gigamasse vind. Jeg gikk fra bussen og bort til stasjonen, det er 30 sekunder under åpen himmel og voilà resultatet! KLISSKLASSBLAUTE BUKSER bak (mot vindretningen)! På 30 sekunder! Det var helt håpløst! Skikkelig høstvær!

Vi fikk endelig hettegenserne våre denne uka, de som vi skulle ha fått til Half-Time uka. En uke for sent altså. Vi fikk de 7 euro billigere pga. forsinkelsen, men det er likevel ganske håpløst. Størrelsene er gigastore. De har valgt en SENNEPSGUL logo! Og de loer som bare fy. Men vi har iallfall en matchende genser allemannalle :)

Torsdag kom Sisselsussel på besøk og vi fikk låne en blå sykkel til å sykle til Maastricht. Det var litt kjølig og 9 m/s motvind og et stykke måtte jeg gire ned for å klare å sykle bortover! SÅ MYE BLÅSTE DET! Men det er jo en flott sykkelvei heldigvis.

Da 10 km gjensto KNAKK SYKKELSETET MITT! På en pitteliten hump! Det var helt HÅPLØST! Så jeg måtte sykle de gjenværende kilometrene slik som dette. Det var utfordrende. Men det gikk jo på et vis.

I kirken som har blitt til en bokbutikk + café hadde de et magasin om reise med Norway spesial! Hvis noen andre Kristiansandere leser dette bil jeg anbefale et ekstra klikk inn på bildet og se på hvor bra de har nailet KRS! :D

Og siden jeg ikke er så fin på så mange bilder, legger jeg ut et som er ganske fint her :) Det er fra den  beste kafeen i Liège, Jean Pierre, hvor de har vakre patisseries som faktisk smaker mer enn sukker. Og byens beste kaffe.

Og vi avsluttet det hele en beauté med sushi og trappist, før vi gikk på medisinballet en snartur. 

Dette ble visst nesten en bildeblogg mer enn - vel - en blogg. Jeg har egentlig masse å fortelle om også, men jeg må lese ferdig påskekrimen min før jeg og Sissel skilles ad, for hun må få tilbake boken sin. Så je vous laisse ici, chers amis! Håper jeg får se noen vakre mennesker i Kristiansand i løpet av uka, jeg er hjemme til neste søndag!


OG GOD PÅSKE DA, FOLKENS! :D

Half time!

Nå har jeg glemt å skrive på en stund. Det er fordi jeg har hatt det så fint at jeg liksom ikke har tatt meg tid til det :) Så alt vel, din Møller.

Vi har entamet (startet på) et nytt semester, som har gigamange fag. Forrige semester var jo først og fremst hjerte, lunge, kreftmedisin og noen tullefag (allmennmedisin, deontologi, anapath). Dette semesteret dreier alle fagene seg om immunforsvaret, mer eller mindre. Eller det er det jeg tror. Immunforsvar og endokrinologi. Vi har to store moduler, MMDE (Metabolisme, Malnutrition, diabétologie, endocrinologie), og HIIR (Hemato, Infectio, Immuno, Rhumatologie), og noen litt mindre (nefrologi UTEN urologi! For urologi er mer kirurgisk enn autoimmunt/indremedisinsk, Mor-barn uten gynekologi (men den eksamenen slipper jeg å ta, eneste jeg var flinkis i i Spania :D), og dermato). Det er en gros paquet med fag, men folk sier at det er et lettere semester (eller, quadrimester som de har kalt det her, tror jeg har forklart tidligere hvorfor jeg syns det er så TEIT) enn det forrige - så håper det er rett! Vi er allerede HALVVEIS i semesteret! Det har gått gigafort! Etter eksamenene i januar dro jeg direkte til Tromsø og ble forelsket i Nord-Norge. Fy flate så flott det er! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det mot slutten av studiene, men jeg vurderer kraftig å forsøke å ha praksis der oppe. Bare så jeg kan gå ut og se på NATUREN. En av de få tingene jeg faktisk savner i Belgia. Heldigvis har de øl og sjokolade som trøst. Den andre tingen jeg fortsatt ikke liker her er busselskapet TEC. De har allerede streiket iallfall to ganger i år. Den ene dagen måtte jeg SYKLE til skolen! Det er så HARDT. 45 minutter, med 30 minutter oppoverbakke! Men man får jo heldigvis lårmuskler av stål av slikt. Og det kan komme godt med vu que jeg skal løpe halvmaratonen i Brussel i slutten av mai!!! :D :D :D Jeg har et treningsprogram på mobilen og det hele! Det er mye løping da. Jeg skreiv jo i september om at jeg ble med og løp rundt lac de Gileppe, som er 14 km ca. Det var kjempehardt. Men det var jo fra null løping hele sommeren til 15 km på en dag. Nå trapper jeg langsomt opp. Det er jo to måneder til - jeg tror det skal gå bra. Målet er marsjfart på 6m30 pr km. Får se om det går bra. Jeg startet kjempebra med treningsprogrammet mitt, men denne uken har jeg ikke vært og løpt en eneste gang fordi det er vår HALF-TIME-uke! Det er en uke med festligheter for kullet mitt, for å feire at vi er halvveis i studiene - 3,5 år bak oss, 3,5 år igjen. Arrangeres sånn at man skal bli kjent med de andre i amfiet. Det er jo litt rart egentlig at vi først arrangerer sånt etter 3,5 år, men det er uansett flott at det gjøres. Har blitt kjent med litt nye folk :) Det er endel bra folk på studiet likevel! Vi hadde en fest på et sted som heter HUY! Det er tidenes bynavn. Jeg og Emy sier alltid HHHHUUUUUIIIIIIIIIIIIIIIII med masse pathos og glede, men ingen av de fransktalende gjør det. Tema for festen var Celebrities, men alle kledde seg bare ut så mye som mulig. Jeg og Emy var Danny og Sandy fra Grease! Jeg var den eneste jenta som var ordentlig utkledd som gutt! Sånn på ordentlig! Det var særs vellykket, da jeg gikk på jentetoalettet så alle jentene skeptisk på meg. Jeg hadde et flispledd rundt magen, og vi hadde teipet figuren min til en mer maskulin type :D DØDSGØY! Det var spill og leker og veldig morsomt, men jeg var ganske glad for at jeg kunne sitte på hjem med Emy og sove i min egen seng, og ikke på gulvet på skolen som det var meningen at vi skulle.

Gjengen min (JEG HAR FÅTT MEG EN GJENG! Det er veldig uvant og veldig koselig! Vi er sammen på universitetet OG vi gjør ting på fritiden! Det er ordentlig gøy. Jeg hadde vel egentlig en gjeng i det forrige kullet mitt også, men vi gjorde nesten aldri noe annet enn å gå på skolen. Så det er en forandring fra før! :) ) kledde seg ut som Mario Bros, og så har vi Sandy og Danny, og Amy Winehouse. Det var flere gutter som var utkledd som jenter, men jeg tror vår Justin var den kuleste :)

Og resten av uka har det også vært masse aktiviteter. Mandag var det Trivial Poursuite på kvelden i amfiet vi vanligvis har forelesninger, og jeg KLARTE Å FINNE ET ANAGRAM PÅ FRANSK! Og jeg var lagets sekretær - sykt fornøyd og følte meg veldig integrert :) Vi vant dessverre ikke, vi kom på en fantastisk 26. plass. Men det var over 50 lag med, så vi var akkurat middels iallfall :) Og jeg kunne noen av svarene. Mange jukset i vår smartphoneæra, men det gjorde ikke vi. Vi er ordentlige.

På tirsdagen var det Ralley Choppe, en slags pubcrawl med forskjellige utfordringer hvordan man skulle drikke øl. For eksempel hengende opp ned fra en poutre/vet ikke hva det heter på norsk. Mange syns det var kjempeskummelt, jeg syns det var helt OK. Vi var ikke superflinke til å drikke øl fort, men vi var de to lagene som hadde det aller gøyest, tror jeg. Vi var to lag med venner, SKÅL og Les Acromégales, og vi hadde to stykk som hver for seg alltid lager gigamasse stemning, men når disse to kom sammen så ble det 2+2=5!!!! Mens vi ventet på å få henge opp ned var det ikke noe musikk på det stedet, så vi sang i 20 minutter! Jeg fikk høre den belgiske nasjonalsangen for første gang! Det var sinnsykt artig. Her er et lagbilde:

Og nå i morgen skal jeg ut og løpe i Spa! 8 km crêtes de Spa. Det blir godt å gjøre noe fornuftig igjen :) Denne uken har vært en pauseuke. Jeg skal fortsette å være flink på mandag. Fortsette løpeprogrammet mitt! Jeg skal prøve meg på Brussel halvmaraton 31. mai! Det blir spennende. Målet er å løpe med marsjfart 6min30 - får se om det går :)

Neste oppdatering skal handle mer om fornuftige ting! Men jeg STORKOSER MEG iallfall! Våren er her nå, og trærne har begynt å sprette! (Hvis man sier det? Jeg husker ikke lenger...)


A bientot!

.....that great october sound

I går virket det som om høsten bare droppet oss i år, og det skulle være sol og varmt for evig. Men i dag viste det seg at det ikke stemte. Hele uken har det vært varmt og fint og skjønt.

Denne uken har også vært kjempetravel! To hele og tre halve skoledager (dvs 8-1330 x 3 + 8-18 x 2!) I tillegg var det Unifestival på torsdag, som jeg ikke hadde tenkt å gå på. Men så var det 20 varmegrader og sol --> Stjerneklart på kvelden, så det ble litt for trist å skulle bare være hjemme og hvile seg til neste skoledag... Jeg føler fortsatt jeg må ha lov å si : Man må jo levva litt mens man kan :) Så da ble det en liten svipptur på unifestivalen på torsdag, på fredag hadde vi noe FLOTT som heter ARC eller Apprentissage au raisonnement clinique - lære seg klinisk resonnement/logikk. Dette foregår i grupper på 12 studenter, og til denne modulen (kreft) hadde vi to leger eller professorer som brukte 1 time på å forklare oss/få oss til å komme med hypoteser om hva som er viktig og hva som ikke er det. Professorene våre i onkologi (kreftsykdom) og radioterapi var der også, de var gruppeledere på den siste casen jeg hadde. De er supre! De er sånn som jeg går og skryter av at professorene her i Belgia er - de har skikkelig lyst til at vi skal forstå og tenke selv og delta! Så tommelopp for dem! Men jeg var ganske skutt etter fire atelieer med ganske mye informasjon. Etterpå gikk Julie og meg til Emmelien sitt nye hus i Boncelles hvor Emy laget mat til oss!!! Det var tables turned og sånt! Så kunne vi spise i sola ute i hagen og det var kjempekoselig!

Denne helga har også Borghild vært på besøk i Liège igjen! Så vi fikk hele den fantastiske solfylte lørdagen sammen! Det var 20-30 grader og sol helt til sekstiden på kvelden, da ble det litt kjølig. Så da kjappet vi oss og fikk akkurat impulskjøpt en genser for å holde oss litt varme resten av kvelden, for det var en kveld stappfull av ting som skjedde! En gang i året, første lørdag i oktober, setter de opp masse masse stearinlys i den lange lange trappa opp til La Citadelle - la nocturne des coteaux de la Citadelle, og det er superflott! Denne gange sammenfalt dette med masse annet snax også! Det var bryllupsnatta (eller noe i den duren), så rådhuset var åpent for offentligheten, og det var hele åtte par som skulle gifte seg! Det var også en DJ Giselle som spilte ganske dårlig musikk, og en gruppe marokkanere med kule klær og instrumenter som lagde musikk fordi det OGSÅ var starten på en muslimsk høytid. I tillegg til dette åpnet La Foire de Liège også denne helgen, så det var MASSE MASSE FOLK OVERALT!

På bildene over ser dere salen hvor de lykkelige parene skal skrive under på at de gifter seg. Det så ganske kitsch ut! Det var også et glass vin spandert på de som kom og så på, og kelneren/servitøren/jeg-vet-ikke-hva-man-kaller-dem var så stilig at jeg måtte ta et bilde av ham også! Har alltid hatt lyst til å være på en tilstelning hvor mennesker går rundt med brett med drikke (eller hors d'ouevres) og gir til alle som er tomme! Check på listen!

Så var det denne DJ Giselle som spilte musikk ingen syns var noe særlig. Det var en middelaldrende dame. Det så ganske sørgelig alene i midten av det store rommet. Menmen, work is work. Og så ser dere FOLKEMASSEN foran trappen! Dette var i titiden på kvelden, og det må ha vært den mest besøkte Coteaux de Citadelle noensinne (eller kanskje ikke, men jeg har bare vært der en gang og da var det ikke på LANGT NÆR så mange folk der!) Vi gikk i kø opp trappen, og så gikk vi i kø ned igjen. Kjente det i muskulaturen etterpå for å si det sånn! Det ble litt kjøligere på kvelden, men inne i folkehavet brant vi alle så mange kalorier at det slettes ikke var kaldt. Og så blir man jo litt varm av å gå såpass mye også :)

Her ser dere bevisene på at vi gikk helt opp til toppen. Det var ganske flott å se utover Liège!!!



Klokken tolv ble det et helt VILT fyrverkeri som holdt på i en evighet! Mer enn et kvarter iallfall tipper jeg! Men siden det er så mange høye bygninger i Liège er det ingen store plasser hvor man kan fyre det opp alt sammen. Så massemassemennesker sto trengt sammen inne i en gate for å få best mulig utsikt til der de fyrte opp. Så det var litt komplisert å få sett. Men fantastisk flott! Har bare ett lite bilde av det!

Så det var lørdagen. Tidenes dag. I dag er det jo søndag og i dag har jeg fått vært med til Belgias høyeste punkt! Le Botrange de Signal! Det er hele 694 moh! I tillegg har de bygget en trapp slik at man kommer seg faktisk 700 moh i Belgia! Jeg trodde det skulle være et utsiktspunkt, men det viste seg at man bare kunne kikke rett inn i noen trær. Så det var ikke det helt store. Men var toppen av Belgia da! Det heter Signal de Botrange, og ligger i tysktalende Belgia! Denne rare lille delen som ingen egentlig bryr seg så mye om! Jeg googlet det nå og de er faktisk bare 75.000 innbyggere! Det er jo bare Kristiansand! Men de har Belgias høyeste punkt!

Kong Albert har også vært der en gang, sannsynligvis. 

Og vi var litt halvuheldige med været - det var sikt på ca. 50 meter tror jeg. Det vi trodde var en skog, viste seg å være mest en gammel torvmyr! De hadde til og med funnet gamle veier fra romertiden der! Så det er blitt et naturreservat. Jeg tror det kan være ganske flott å gå på tur der egentlig, men når det er så i tåkeheimen som dette ble det pittelitt ensformig sånn synsinntrykksmessig. Men himmel og hav så deilig det var å puste kald, frisk "naturluft"!!!! Det var iallfall skikkelig forskjellig fra byluften i Liège! Så Mariann og Jens, tusen takk for turen! Det var veldig koselig og lærerikt! :D

Nå er klokken kveld og jeg skal lese en artikkel og drikke litt te før leggetiden nærmer seg. I morgen har jeg heldigvis ikke forelesninger før klokken 13h30, så jeg kan sove helt til klokken syv! Så skal jeg prøve å bytte adresse til min nye leilighet. Da vil innflyttingsprossessen muligens være komplett! Croisons les doigts!

Sommer?

Sommer fortsatt sier du? OK, ikke meg imot :)

Denne uken har vi hatt første forelesning i noe som heter Déontologie. Tipper det heter ca. det samme på norsk. Det handler iallfall om hvordan man skal utøve legeyrket, og om at i tillegg til å bli dømt i vanlige instanser hvis man gjør noe dumt/ulovlig, kan du som lege bli dømt i en ekstra instans, mer eller mindre strengt, ettersom hva det er du har gjort for noe teit. Enten en smekk over fingrene, eller bli utestengt fra å utøve legeyrket i max. to år (her i Belgia iallfall), og etter de to årenes utestengelse kan du evnt. søke om å få lisens på ny - så skal et legeråd ta stilling til om de synes det er okei eller ei. Det er ganske interessant, og professoren vår som heter Boxho er flink til å være interessant når han prater om lover og regler (noe som ikke kan være lett). For eksempel kan du bli reprimandert (?) litt ekstra av legerådet hvis du som lege blir tatt for å kjøre i fylla. Det er meningen vi skal gå foran med et godt eksempel! Jeg syns dette virker ganske lurt. Jeg tipper vi har noe tilsvarende i Norge, får sjekke litt rundt etterhvert.
Men han fortalte også om hvordan disse Conseils de province x 10 --> Conseil de communauté x 2 --> Conseil fédéral x 1 fungerer! Det er nemlig slik at det er 10 forskjellige provinser i Belgia! 5 Wallonske (fransktalende) og 5 Flamske (nederlandsktalende). Og så er det tre communautés: Wallon, Flamand og Germanophone/de tysksnakkende (men de er så himla få at de liksom ikke teller så veldig, de har ikke sitt eget conesil).
Jeg er litt flau på mine egne vegne. Jeg har virkelig ikke vært flink til å sette meg inn i dette lille rare landet fram til nå. Men skal skjerpe meg! Nå som jeg har fått TV som virker og det heile skal jeg følge litt med på hva som skjer. For eksempel disse 10 regionene (det blir vel noe mellom fylker og landsdeler, sånn i forhold til Norge, men ikke helt sammenlignbart pga. språkbarrieren etc.) DET burde jeg iallfall ha visst bittelitt om! Nå har jeg tengnet et lite kart for å vise hvordan det er:

Jepp, men det er altså et Råd per provins, AKA 5 franske og fem nederlandske (språkmessig). De får først sakene. Så går sakene evnt. videre til Communautérådene, enten det franske eller det nederlandske, og hittil fungerer alt ganske greit. Men så skal det federale rådet diskutere sakene. Der sitter en representant per region, altså 5 fransktalende wallonere, og 5 nederlandsktalende flandrer (vet sannelig ikke hvordan jeg skal bøye det ordet - dere forstår sikkert hvem jeg mener). (I tillegg er det tre representanter per språk for univsersitetene hvor man kan studere medisin. På wallonsk side er dette null problem, det er bare tre universiteter som tilbyr MASTER i medisin (Ulg i Liège, ULB og UCL i Brussel), men på flamsk side er de fire tror jeg! Så der må de krangle litt om hvilke universiteter som skal være representert!). Og vår lærer Boxho er representanten fra regionen Liège i dette rådet. Og han sa det er to oversettere som oversetter alt fransk-->nederlandsk og nederlandsk-->fransk til enhver tid, for at rådet skal klare å kommunisere. Og han sa at på nederlandsk side er det en av de fem rådsmedlemmene som må ha på oversetterøretelefoner når de legger fram noe på fransk. Men gjett hvor mange av de franske som må ha på oversetterøretelefoner når ting legges fram på flamsk? Gjetter du riktig? ALLE SAMMEN! IKKE EN ENESTE EN KAN GODT NOK NEDERLANDSK TIL Å FORSTÅ HVA DEN ANDRE SIDEN SIER! Det er jo helt utrolig! Leger er jo akademisk flinke folk, og det må jo finnes en og annen fransktalende belgier som har tatt seg bryet med å lære landets andre språk? Som alle de flamske har gjort? Jeg blir helt matt. (I tillegg så må man være belgisk statsborger for å være medlem av rådene, så kan ikke unnskylde seg med at man kommer fra Frankrike heller...) Årh. Jeg forstår godt at flendrene blir litt sure når alle wallonerene alltid tenker "Jaja, de kan jo fransk uansett, hvorfor kan de ikke bare snakke fransk med oss?" (AKA tilpasse seg oss. Alltid). Men jeg har snakket med mange av de belgiske wallonske denne uken, og de ser ikke på det på samme måte. De syns flendrene bare syter, og gjør seg vanskelige. Fyttikatta.

Jaja, det var ukens lille opplæringstekst. Håper å kunne fortelle mer om hvordan ting fungerer (eller ikke) i Belgia fremover :) Akkurat dette med språket ble jeg litt overrasket over faktisk! Den holdningen finnes også blant oss unge. Det er nesten ingen av de wallonske som gidder å lære seg nederlandsk, selv om halve landet snakker det språket. De syns ikke det kan brukes til noe, vil heller lære spansk, engelsk, italiensk etc. Men det er jo verdt noe! Det er jo samme land! Iallfall de som skal ha en jobb som gjør det vanskelig å ikke kunne snakke med halvparten av landet! Og så blir begge parter litt bitre på hverandre, og legger iallfall ikke godviljen til. Årh.

Men jeg skulle egentlig slutte å tenke på det, og skrive om resten av hverdagslivet. Jeg fikk gitt blod på torsdagen (det gikk kjempefort! Fylte de 470 mL på 8 minutter!!!), så jeg er litt slappere enn jeg var forrige helg (tror jeg). Jeg hadde helt SINNSYKT vondt i hele kroppen etter 15-kilometersturen, og gikk som en and i to døgn. Det tok et par dager før hælen ble god igjen også. Men i helga har jeg benyttet meg av godværet og prøvd å finne en fin løype å løpe her i høgget. Det var lettere sagt enn gjort! Jeg rotet litt rundt på toppen av Cointe her, og til slutt fant jeg en slags sti! Wiihuu, trenger ikke løpe på asfalt! Tenkte jeg. Men det viste seg at det ikke var noen som brukte den stien. Så den var helt gjennomgrodd. Og jeg hadde knebukser! Og det krydde av:

- Edderkopper (SVÆRE JÆVLER - jeg hylte for meg selv opptil flere ganger)
- Bjørnebærkratt (ikke skumle, men litt vonde. Og litt trist da bjørnebærene ikke så spesielt appetittvekkende ut, så jeg tørte ikke smake på et eneste ett)
- Brennesler (og de gjorde GANSKE vondt!!!

Jeg leste på nrk.no at edderkoppene (spesielt svart enke tror jeg) feter seg opp før vinteren nå! Og det har jeg sett med egne øyne, for å si det sånn! Huttemegtu!

Her ser dere stien som egentlig ikke var en sti likevel... 

Så denne søndagen blir det ikke løpetur (selv om jeg har veldig lyst!) 15 kilometer blir litt i lengste laget, tror jeg skal prøve meg på en mer oppadstigende kurve! Løpe litt kortere alene for å komme i form først. Og slippe å skade føttene. Så denne søndagen bruker jeg heller på å BAKE HORN :)

Jeg skal prøve å lage et par fylte horn, se på godisen jeg har tatt med fra La Batte for å kose meg! Og i tillegg må jeg bare vise fram basilikumen min som nå har overlevd tre (!!!!!) uker og fortsatt er så flott som dette! Skal ta med litt av den også inni fyllet. mmmMMMmmm sulten allerede!

Og så en liten siste ting: Det går an å plukke valnøtter fra (trær? busker?)! Det smaker hundre ganger bedre enn valnøtter man kjøper på boks! I tillegg går det an nå knekke skallet på dem med hendene fordi de fortsatt er ferske! OG det betyr at man kan leke med dem på forelesningene! Bare fryd og gammen!

ReBelgique!

Tilbake i Belgia!

Jeg hadde jo egentlig håpet at jeg kunne bli i Spania, men nå som det viste seg at det ikke var  mulig (c'est à dire at jeg måtte ha startet medisin på nytt igjen for å få lov til å fortsette der, altså ikke fortsette i det hele tatt) så har jeg iallfall lært et par ting om Belgia som jeg heller fornøyd med :) Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden og alt det der. Jeg har lært å sette pris på at lærerne her faktisk PRØVER å få oss til å FORSTÅ det vi driver og pugger (selv om studentene helst bare vil pugge, og ikke så gjerne forstå). Det er faktisk ikke alle lærere som er så opptatt av det (!!!). Men det ønsker de virkelig her. Iallfall var det slik i bacheloren, men jeg tror det er sånn på masteren også. Det er synd at vi ikke har så mye praksis før de to siste årene (som bare er måned pr måned praksis på forskjellige avdelinger, hvis jeg har forstått det rett), de to årene på masteren har vi noen små-stages, men det er ca. 10 dager tilsammen tror jeg - pluss at det kommer virkelig an på hvem man får som maître de stage/ansvarlig. Noen er überkule! Noen er null. Får bare krysse fingrene og se. Men tipper det er muligheter for å bli igjen litt etter skolen iblant, eller bare henge litt på akutten feks. Det pleier jo det.

Men det var nok om skole! Jeg begynner å komme ganske greit inn i min nye leilighet (superleilighet!). Pappa kjørte meg ned fra Kristiansand med X antall kasser og dingsebomser. Vi brukte tre hele døgn på å få alt på plass, men nå ser det ganske bra ut her altså! Jeg fryktet at det kom til å bli litt tomt og ubebodd, men det har jo akkumulert seg en del ting (overraskende nok, kremtkremt), så det ble egentlig helt perfekt! Det står fortsatt igjen en barglobus og et skoskap nede i Rue Paradis, men jeg har planer om å hente dem om ikke altfor lenge. Jeg merker også at det begynner å bli på tide å vaske tøy nå. Jeg har ikke vaskemaskin her (men jeg har oppvaskmaskin! Det trenger jeg jo veldig, siden jeg har bare meg å vaske opp etter!) så jeg har utsatt helt til det har begynt å bli prekært. Nå har jeg bare så mange rene underbukser igjen at jeg kan telle dem på en hånd, så nå begynner det å haste. Har planer om å ordne dette ila. uken. Forhåpentligvis før jeg må begynne å gå i bikini på skolen. Jeg har også endel planter jeg prøver å ta meg av, og enn så lenge har INGEN DØDD! (Krysserfingreneforatdettefortsetter). Til og med basilikumen som jeg kjøpte på la Batte siste søndag pappa var her er fortsatt frisk og fin! Føler det er starten på noe nytt :) Snart har det gått en måned uten noen bortfall! Det betyr at jeg kan snart investere i nok en plante :D :D :D Hurra!

De siste dagene her har det vært überlummert, veldig varmt og trykkende, og noen helt sinnsyke regnfall og tordenstormer! Jeg hadde hodepine fra torsdag ettermiddag til lørdag! Tre dager med vondt i hodet! Har jeg aldri opplevd før! Så det satte litt stopper for alle de fantastiske planene jeg hadde. Men det var ganske spennende å sitte og se på stormen. Jeg fikk nesten lyst til (som Snoopy) å skrive en liten novelle som startet med "Det var en mørk og stormfull aften..." Men så så jeg heller en episode av Side om side på nett-TV, ble for skummelt å dikte opp noe slikt. Jeg var litt småredd et kvart sekund, da lynet slo ned RETT i nærheten. Men så tenkte jeg meg om to sekunder, og så lurte jeg på hva i all verden som egentlig var risikoen? Jeg bor jo inne i en murkoloss! Hvis det slår ned her, så fører jo ikke madrassen min strøm akkurat. Og hvis et tre faller ned, så skal det mye til for at det kommer helt inn til meg. Så fornuften lærte meg at det ikke var noe å være redd for. Heldigvis.

Og i dag, søndag, har det fortsatt å regne. To ganger gikk jeg ut av bygningen min for å sykle på markedet, men hver gang jeg kom ned så hadde det begynt å øspøse. Så det ble ikke noe marked på meg i dag. (Det går greit, jeg hadde ikke egentlig noe jeg trengte uansett). Men jeg har en venn som liker å gjøre ting her! Som har fått sykkelen og rulleskøytene stjålet, men som har en bil nå! Så vi kjørte til noe som heter le Barrage de la Gileppe, som er en - arhhhhh, på norsk da! - DEMNING! Og en stor innsjø! Så i dag, en søndag, så har jeg LØPT 15 KILOMETER!!!! Det gikk ikke superfort, for å si det sånn. Og jeg fikk skikkelig vondt i lyskene og i den høyre hælen (men knærne og anklene gikk det helt fint med!?!?), men det var gaaaaanske digg! Vi tok til og med og dyppet oss i sjøen! Han som er fra sydfrankrike syns det var reeeeelativt friskt, men jeg syns det var ganske varmt i vannet. Og det var sinnsykt deilig med en liten dukkert etter ei mil, det funket som å lade opp batteriene! Etter det ble jeg ikke sliten i kondisjonen, men det ble litt vondt i hælen da, som sagt. Jeg lurer på hvordan kroppen kommer til å føles i morgen. Tipper jeg må betale. Menmen, det var iallfall en SUPER søndagsaktivitet! Og jeg har jo lyst til å bli i ganske toppform for å kunne fungere bra om jeg skulle befinne meg i en akuttmedisinsituasjon. Det er ganske tungt å gjøre hjertekompresjoner feks, eller svømme ut å hente noen i vann. Så skal sjekke ut noe på RCAE (sport for studenter) som heter Sauvetage Tout Terrain (redning overalt/i alle terrenger). Han som er ansvarlig er ikke av mine favorittpersoner, men selve kurset virker superdupert! Så får se om det er noe spanans.

Legger ved noen bilder av Le lac de la Gileppe

 Dette er demningen med en ganske fin vei oppå. Du ser innover hvor langt det er rundt!

Her er et bilde HELT FRA DEN ANDRE SIDEN AV INNSJØEN! Aka 10 kilometer av gårde! Phew!

Denne ensomme majesteten møtte oss da vi løp inn til sjarmøretappen. Ganske kul.






Etterpå tittet faktisk solen fram, mens vi tok en lite kaffepause, og så 15 minutter senere ble det grått igjen. Litt schizofrent vær.


Og så så jeg, da jeg kikket igjennom bildene på mobilen min, at jeg kan jo egentlig fortelle om den flotte lørdagen vår i Gent! Pappa var her fortsatt og vi fikk en hel dag med ferie (da var alt sånn tålelig i orden i leiligheten min!) Så da tok vi toge vestover og besøkte denne nydelige byen. Den er veldig lite grønn, det er det eneste man kanskje kan synes er litt rart. Men sykt trivelige gater og kanal og - vel, som i alle byene i Belgia vel - masse små cafeer og restauranter med NYDELIG øl og masse digg småsnax. Ei av jentene jeg ble kjent med i Santander studerer ved universitetet i Gent! Lucie Blondé! Jeg vil så veldig gjerne at hun skal presentere seg som 007 - og si (på engelsk): Hello I'm Blonde, Lucie Blonde. Men det blir jo feil med accenten og sånt. Men hun tok og viste oss Gent iallfall! Superkos! Hun viste meg bl.a. hvor det gikk an å KLIPPE HÅRET! Nå hadde jeg spart så himla langt hår at jeg var superlei, og planen var jo å klippe det hele og sende til noen parykkmakere. Så det fikk jeg gjort i Gent. Jeg fikk en super frisør som spurte: Er du sikker på at ikke du kommer til å gråte? Hva kommer familien din til å si??? Jeg sa pappa hadde mast om at jeg måtte klippe meg i et halvt år ca, så han kom bare til å være glad og fornøyd. Og så spurte han hvordan jeg ville ha det etterpå. Så langt hadde jeg ikke kommet i planleggingen så jeg sa: Kan ikke du finne på noe? Ikke så veldig kort og ikke så veldig crazy, men kanskje litt? Og jeg er GANSKE FORNØYD med resultatet! Føler meg som en helt ny person! Men det tok litt tid å vende seg til! Nå føler jeg allerede det har grodd ut ganske mye (to uker senere). Men digg er det iallfall. Tørker på en time! Åh, dette hadde vært noe for sommeren! Måtte vente i åtte timer for at det skulle tørke når jeg gikk på jobb og spente det fast så stramt det gikk an. Menmen, den som venter på noe godt etc. Etter klippen gikk vi på en av Gents skjulte perler og spiste middag, et sted hvor de har all-you-can-eat-spareribs! Og en diger vinflaske på bordet som du bare drikker så mye du vil av, så regner de det ut på slutten av kvelden! Vi orket ikke utnytte oss altfor mye av det, var litt kage allerede. Men det var suuuuupergodt! Og de spilte gamle svisker på høyttalerne og stemningen var superdigg.


Her kan dere se noen bilder av det også :)

Den vanskelige-å-få-bilder-av papsen og meg som er et trebeinet troll!

 Lucieeeeeeee! Tidenes greieste person!

 Her er vi på restauranten (Amadeus tror jeg den heter), med den nye klippen som man såvidt kan skimte.

Og her er fletta!!! Den er nå sendt til parykkmakerne :)