Akademisk uke 13!

BILDEBONANZA JULESPESIAL på bloggen.

Dette var den planlagte overskriften. Jeg hadde tenkt å ta bilder av universitetet mitt dekket av snø, det var virkelig nydelig! Men den dagen jeg summet meg til å ta med meg kamera, var det blitt mildt og stygt igjen. Derfor får dere bare et bilde av julestemning i leiligheta:

Dette er tatt på mandag, St. Nicolas! I Belgia feirer de nemlig 6. desember, det er som en ekstra julaften mht. gaver og sånt. Siden jeg bor hos verdens skjønneste utleiere, hadde de satt ut en tallerken med godterier til hver av oss! Siden vi ikke bor hjemme, og dermed ikke mottar den vanlige MENGDEN med kos og presanger. I tillegg til dette, kjøpte jeg meg boksen med ALLE Friends-sesongene! Fant ut det var best å kjøpe den her, så jeg får undertekster samt dubbing på/til fransk! Og ikke nok med det, men på mandag tok jeg turen på postkontoret. Jeg savnet nemlig en stk. julekalender bestilt fra mamma og pappa. Jeg har ikke mottatt noen hentelapp, og var egentlig ganske resignert før jeg engang hadde begynt køen. Jeg trakk ventelapp nr. 410. De var på nr. 388. Så jeg gikk og handla (fortet meg) og håpet at jeg kom tilbake før nummeret mitt var gått. Og det klarte jeg. De var på 401 da jeg kom tilbake. Så det var bare å smøre seg med tålmodighet. I tillegg var antallet ventende mennesker ca. doblet siden jeg hadde gått for å handle. Jeg satte meg ned ved siden av en mann i femtiåra. Jeg er fryktelig nysgjerrig på ALT når jeg ikke har noe bedre å tenke på, så jeg oppfattet raskt at han bare skulle kjøpe internasjonale frimerker. Det har jeg selvsagt, alltid, i min lommebok. Så jeg tilby(dde? usikker på bøyinga her. Vil skrive tilba, men det betyr jo noe annet?) ham to av mine frimerker. (Han hadde ventelapp 430…) Det ville han ikke høre om engang! ÅNEI, JEG SKAL IKKE GJØRE MEG TIL TYV FOR TO FRIMERKER!!! Så han ville absolutt ikke få dem av meg. Men han kunne jo kjøpe dem? Njo. Nja. Han hadde bare en femtilapp. Og jeg tenkte: Jaja, det er jo opp til deg, men jeg ville ALDRI ha orka å vente i en time for å kjøpe to frimerker. Og jeg tror han resonnerte seg fram til det samme, for han spurte om jeg ble sittende litt (uhm, ja, det er jo fortsatt 4 igjen før 410 blir ropt opp) for han kunne prøve å få vekslet sin store seddel. Det fikk han gjort på to minutter. Dermed sparte jeg ham en time med venting (+ alle de andre den tiden det ville tatt ham å be om frimerkene i luka. Ting tar nemlig tid her!!!) og jeg følte karmaen min was picking up! Så da det endelig ble min tur, trodde jeg nesten selv at jeg skulle få pakken min! Jeg skjøv bestemt ventelappen min inn til den sure julekjerringa (sorry. Hun hadde INGEN sjarm i verden!), hvor hun kunne lese navn, adresse, farge + størrelse på pakken. Jeg forklarte situasjonen, at en pakke (sendt som brev) burde vært mottatt for halvannen uke siden, og om det var noen mulighet for å sjekke om den var her? Jeg sa også at jeg godt kunne komme tilbake en gang det ikke var så SYKT MANGE MENNESKER der, men hun hørte ikke helt etter. Men hun sa: Nå skal jeg være EKSEPSJONELT snill, og ta en titt! Det er som å leite etter en nål i en VELDIG STOR HØYSTAKK!!! Men OK, jeg skal ta en titt. Så det gjorde hun. Og innen et halvt minutt var hun ute med pakken min! Med et smil om munnen til og med! Man skulle nesten tro hun hadde fått et lite glimt i øyet! (Men så langt vil jeg ikke gå. Hun var fortsatt ganske grå og kjedelig). Men jeg fikk julekalenderen min! Det betydde seks dagers kalendergaver på en gang!!! Det beste av alt var seigmennene, som var blitt litt harde etter kulda og (tørrheten? klarer ikke finne ordet!!!), men ekstremt gode! Også morsomt å se at de tingene jeg får i min kalender er relativt like de tingene jeg har puttet i Kristine Ø’s julekalender! Bortsett fra norsk godteri, da. Apropos Kristine Ø’s julekalender: Hun fikk en liten molekylbyggemodellpakke av meg, som hun faktisk trengte til en kjemieksamen! Det er den beste timingen på lenge tror jeg!!!

Ellers har denne uka vært ekstremt grå og tung. Skyene er ganske lyse, ikke mørkegrå, heldigvis. Men jeg har bare så vidt sett litt sol i til sammen rundt tretti minutter, og jeg kjenner det litt på kroppen altså. Det blir herlig å komme hjem om to uker bare! Vi er nesten ferdige med alt pensum til januars eksamener, så nå er det bare å repetere repetere repetere. Denne søndagsmorgenen har jeg kun tenkt fysikk fysikk fysikk. Normalen og tyngdekraften og la Force de frottement som er FRIKSJONSKRAFTEN på norsk! Hurra! Det har jeg tenkt på leeenge uten å komme på! Men i en oppgave er det noe rart med friksjonskraften. Vi har lært at friksjonen alltid er motsatt av bevegelse. Men det stemmer ikke i noen oppgaver? Bare å si fra hvis noen er drevne på friksjonskrefter. Det er hva jeg kommer til å bruke romjula til.

Jeg er ekstremt glad for at jeg har kjøpt julegaver siden jeg ankom Bruxelles. Dermed har jeg bare et par småting til å få tak i, og vips: Ferdig! For DET hadde blitt for mye stress, tror jeg.

Alle burde melde seg på Alternativ Julekalender, og motta søte indiejulesanger i mailpostkassa (postkassa, postkassa) hver dag!

Og sist, men ikke minst, noen få, fine, franske ord, som gjør meg gla i sjela når folk bruker dem:

C’est fabuleux la vie. C’est un truc de fou.

Soyez rigoureux. Soyez vigilents.

Og aller sist: Jeg skal spare håret så langt at jeg kan lage ei fiskebeinsflette!

(Google det, hvis dere ikke vet hva det er. Jeg orker ikke ta noen andre sitt fine hår og vise det her…)

Can’t wait!

Gledelig 3. søndag i advent.

Akademisk uke 12!

Det er vinterhvitt og nydelig i Bruxelles! Jeg var på Grand Place and around, og der er det fylt opp med små julemarkedsboder, som blir der fram til Den Store Dagen, tror jeg! Og de selger alle mulige koselige ting! Jeg forsøker å legge bånd på meg, men det søren meg ikke lett.

Det blir penere å se på byen når den er snøhvit og fin. Men det byr også på utfordringer. Som å spasere på hardpakket snø som ligger på speilglatte steinheller. Jeg ødela lyskene mine med museskritt i nedoverbakke i ca. 500 meter. Det kommer nok kroppen min til å straffe meg for i morgen. Men det gjør ingenting, for nå er jeg immatriculée! Jeg har fått studentkortet mitt! Jeg har validert min cursus! Jeg har til og med skrevet meg inn hos kommunen! Må riktignok vente til i januar før de får prosessert mitt dossier, og jeg får (det elektroniske!!!) ID-kortet i handa, men jeg er innregistrert! Ventet bare i en halvtime! Og det tok bare ti minutter da det først ble min tur! Nå løsner det virkelig her. Det som mangler nå er følgende: Bekrefte bankkontoen min samt sende dokumentasjon til lånekassa. Og litt smått, melde meg inn i sportsklubben, kjøpe julegavepapir. Men etter denne uka, tror jeg faktisk ALT skal være i orden! Det neste jeg behøver å tenke på er å komme meg til flyplassen 23. desember for å dra til juleKristiansand. Jeg skal svippe innom julemarkedet i Liège. Alt er fint.

Gikk forbi tegneseriemuseet i Bruxelles. På nederlandsk heter det:

Het Huis van het Strip Vertaal..

Jeg forstår at det betyr stripefortellingshuset. Men det høres ut som strippefortellingshuset. Jeg syns det var moro.

(Jeg er forresten ikke sikker på om substantiv skrives med stor bokstav på nederlandsk. Gjorde det her fordi det uansett er et egennavn (på museet) og i slike titler kan/skal man uansett skrive de viktige ordene med stor bokstav. Som i The Mouse and the Donkey.)

Da jeg var på Place XX août for å immatriculere meg, møtte jeg verdens dummeste afrikaner. Han var så TREIG! Jeg forsto det idet jeg så ham, men tenkte jaja, får la tvilen komme tiltalte til gode. Først sendte han meg i feil kø, da jeg selv hadde kommet i riktig kø. Så prøvde han å se over papirene mine (jeg må vise attester på alt jeg har gjort mellom VGS og i dag…) som er helt umulig for alle og enhver (bortsett fra meg, da, som faktisk har levd dette livet). Det tok … nja… tyve minutter. Så gikk han og skulle kopiere opp alt, samt vise det til ”eksperten”. Da jeg ikke hadde sett noe til dem på et kvarter, gikk jeg rett og slett inn på kontoret moi-même, uten at noen fulgte meg! De så ut som de hadde falt ned fra månen begge to, da jeg gikk inn og spurte hvordan det gikk. Og det gikk selvsagt 100 x fortere da jeg kunne være guide i livsløpet mitt. Han hadde forresten også glemt å kopiere et par ark. Så dossieret var fortsatt ikke komplett.

Men det gikk nå til slutt. Tok bare halvannen time. Så møtte jeg Borghild som var på et annet kontor hvor det heller ikke var noen som kunne ordne det vi trengte. ”Jakten på riktig informasjon” er en evigvarende fortelling.

Jeg brukte en hel togtur fra Liège til Bruxelles på å organisere Viktige Papirer-permen min. Jeg tror jeg skal investere i en ny perm (rosa) hvor jeg skal sette inn alt som ikke er essensielt, men likevel kjekt å spare på. Som hele prosessen med brev mottatt fire uker etter datostempelet, klagen (som ikke har blitt besvart engang!!!) fra Service des Equivalences, oppgavene fra Examen de Maturité osv. Skal bli så organisert som få!

Har forresten også meldt meg inn i ANSA. Jeg og Borghild må kanskje starte ANSA Belgique – Wallonie (fransktalende), for der finnes INGEN kompetanse innen ANSA om Belgia. Eller, sorry nå er jeg litt krass, men vi har iallfall ikke fått vite NOE SOM HELST fra dem. Fått inntrykk av at ANSA faktisk bare er ”hjelp til selvhjelp” (var noen der som sa det). Ikke det jeg trodde mht. hva andre har fortalt om. Men kjipt for deg hvis du har valgt et litt utradisjonelt land. Da får du bare klare deg selv.

Men greit å være medlem, kjøpe forsikring via dem som er bra for utenlandsstudenter. Han som solgte forsikringen var en kjernekar.

Jeg har lyst til å kjøpe meg ei julestjerne. Planten. Har ikke nok stikkontakter til å henge opp ei lysstjerne i vinduet, dessverre. Det hadde blitt fint.

Jeg har forresten fire stikkontakter på rommet mitt. Det er knapt. Tenk litt over det, hvor mange strømuttak dere her, and count yourselves lucky.

Jeg har også lyst til å reise til et varmt sted når jeg har stått (!!!) på alle eksamenene mine i januar. Altså 28.jan-06.feb. Så hvis noen er fryktelig keene på det, må de si fra. For øyeblikket planlegges en liten tur til Marokko, men intet er skrevet i stein. Det er fortsatt litt kjølig i Marokko i februar. Men ganske interessant kan det bli! Arabisk-afrikansk land and all.

Jeg prøver å lære meg å worke kontaktnettverket mitt! Eller le reseau social som de kanskje ville ha kalt det her. Og det ser ut som om jeg har klart å finne en legevenn som kan skrive ut legeerklæring til meg. Her må man nemlig levere en legerklæring som sier at man er frisk for å få lov til å ta eksamen. Det er det RARESTE jeg har vært med på. Det vanlige vil jo være det motsatte, at man leverer en legeerklæring hvis man IKKE er frisk på eksamensdatoen (noe man selvsagt må gjøre her også). Men de skal ha det dobbelt opp, liksom. Noen andre må gå god for deg, de stoler ikke på deg som enkeltmenneske.

Men man må jo bare gjøre som de sier. Jeg tror dette blir noen artige syv år i la Belgique…

Og så ble det lørdag, og jeg har enda mer på hjertet! Fy søren.

Først av alt har jeg gjenoppdaget Baz Luhrman som Hanne introduserte meg for da vi reiste til Brasil i fjor. Han sier: Worrying about the future is avout as fruitful as trying to solve an algebrae equation by chewing bubble gum. Jeg skal leve etter dette. Hver gang jeg ikke gidder, ikke orker eller bare rett og slett ikke får til noe, skal jeg tenke: Du får det iallfall ikke til hvis ikke du prøver engang!

Dette var off subject, jeg forteller jo mest om hva som skjer med meg.

Og fredag 03. desember er årets hittil mest surrealistiske dag.

Den begynte tidlig, før sola sto opp, så hele det snødekte landskapet var kledd i pastell og hvitt. Det var nydelig. Den korpulente epidemiologiprofessoren drakk sin cola light mens han snakket høyt og tydelig om hvordan man regner ut diverse risikoer. Så skulle jeg forte meg på kontoret for å ordne tre små ting. Jeg løp etter bussen. Rakk den! Kom på, og så, idet vi kjørte, kom jeg på at jeg hadde to bager da jeg dro hjemmefra! Og bare en nå. Jeg sa fra til bussjåføren, han holdt på å stoppe før busstoppet for å slippe meg av, for han trodde jeg hadde glemt den på busstoppet. Men da han skjønte jeg hadde glemt den inne på skolen, gadd han ikke det. Da hastet det ikke så veldig.

Vet dere, når jeg skriver dette, ser jeg at det egentlig ikke er så morsomt likevel. Dvs. jeg burde fortelle dere historien selv. Jeg klarer ikke skrive det finurlig nok til at det blir så morsomt og sært som det egentlig var! Og jeg orker ikke jobbe med det. Har nok av andre ting å gjøre.

Men jeg må si en ting til. Jeg var SIKKER på at jeg hadde mistet lommeboka, i ca. to timer. Det var hele tiden noe som skurret, men jeg fant den ikke i noen lommer!!! Og dette etter at ABSOLUTT ALLE PAPIRER og TILGANGER er ordnet! (Mailklienten er til og med satt opp mot universitetsmailen! Føler meg voksnere enn noen gang!) Og så går jeg hen og mister lommeboka!?! Fy søren! Ikke hadde jeg penger på mobilen heller. Så jeg satte en hel liten hær av mennesker i sving, i Norge og her, for å prøve å finne ut av det. La ut annonse på intranettet, var rundt og leita der jeg hadde gått. Det var noen som hadde funnet ei lommebok, men det var ei lita Hugo Boss-greie (ganske stygg, i grunnen). Jeg sveipet over annonsene på intranettet, og der sto det : Trousse Hugo Boss perdue! Så jeg har sendt mail til jenta om hvor hun kan hente sin lommebok. (Er 95% sikker på at det er den som var mistet). Og tenkte med meg selv, det må jo få opp mine sjanser for å finne igjen min egen lommebok. Det fristet lite å få tak i nytt ALT.

Jeg snakket med jenta ved siden av meg i auditoriet. Hun kom med dette hjelpende spørsmålet: Er du katolikk da? Hmmm. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Men jeg sa jo nei, selvsagt. Hun hadde tenkt å komme med tipset: Be til gud, så er jeg sikker på at du får den igjen. Men det nyttet jo ikke da jeg ikke var kristen. Så da tror jeg hun følte seg litt stengt inne i et hjørne somehow. Hun sa iallfall ingenting mer.

Og så fant jeg selvsagt lommeboka i en lomme i bagen jeg glemte tidligere i dag. Jeg husker det nå at jeg puttet den nedi der, og tenkte: Hm, et nytt sted, det var lurt. Jeg trekker tilbake den tanken. Var så stressa som FY!

JEPP. Jeg har kjøpt meg julestjerne (inspirert av Mariann i BXL), så det er litt jul her også. Jeg skal se om jeg finner røkelse (ikke sånn hippie-shit, men noe à la kongerøkelse). Da snakker vi!

Ønsker alle en fin 2. søndag i advent! :)

Akademisk uke 11!

Ila. neste uke håper jeg at alt skal være på plass, til og med dokumentasjonen til lånekassa. Og så er alt som skjer videre bare opp til meg. Føles herlig å være ansvarlig for sin egen suksess/ruin iallfall! Kan ikke skylde på noen andre nå!

Denne uken har vært bra. Vi har lært mye interessant på skolen. Jeg har laget tidenes fleskepannekaker! Stått på eksamen. Laget ekte, norsk husmorkost. Vært ute og danset. Spist pekingand (selv om det var heller tørt). Og nå, på søndagskvelden er det cola, ferdigpizza og Band of Brothers. Ross spiller i Band of Brothers. Det er vanskelig å ta ham på alvor.

Peace out.

Déliberation:

RESULTATET ER HER OG DET ER

FROYLAND Trine née à Kristiansand (N), le dimanche 18 janvier 1987.
	Discipline choisie : Anglais Date de la délibération : vendredi 26 novembre 2010. Résultat de la délibération : admis(e)

(= POSITIVT (går jeg ut fra, da...)) :)))))))))
Da var ei alt forgjeves! Nå skal det studeres! I morgen.
For først skal jeg og Borghild feire med koteletter og sjokolademousse i kveld!
Da blir jeg i Belgia (forhåpentligvis) de neste syv årene. à la prochaine, folks!

Akademisk uke 10!

Jeg har blitt blodgiver! Blodbanken var på vift på universitetet for å tiltrekke nye givere, og reglene i Belgia er annerledes enn i Norge. Hjemme må man vente i ett år etter at man har vært utenfor det trygge, europeiske området (dette er sånn ca. det jeg husker, kan ikke regelverket 100%). Dette har gjort at jeg har vært ekskludert siden 2006, faktisk, da jeg var i Brasil i jula. Og siden da har jeg hele tiden beveget meg utenfor safe-sonen.
Her er karantenetiden bare fire måneder, uansett grunn. Er du ”clean” de siste fire månedene, tar de blodet ditt, men de tester det selvsagt i tillegg. Hjemme må man vel ta en blodprøve først for å sjekke om man er eligible? Igjen, ikke sikker på reglene, men det var flott å få gitt blod her i Belgia iallfall! Det gikk på 1-2-3. Jeg ble hastet inn til legen som må snakke med en, gå gjennom risikoene, sjekke at man har svart ærlig på spørsmålene og sånt. Han var en raring, men han hadde gått på ULg sammen med en nordmann! (Han sa nordmannen het Sven, men det viste seg senere at han heter Cedric.) Så jeg er ikke første nordmann på medisin i Liège! Ganske kult! Men altså, jeg gav mine 0,45 liter med blod, drakk fire bokser brus (og tok med to ekstra hjem), og spiste noen Madeleiner. De er veldig opptatt av å få i en sukker etter blodgivning. Og jeg kjente ingen forskjell på kroppen før og etter! Flott! Snakket med Paul (han som er sønnen ved siden av, som ordner ting), og han syns det virker bra å få fornyet blodcellene sine en gang i ny og ne, derfor bra å gi blod. Jeg er enig.
Neste dag, da jeg syklet til TP biologie, kjente jeg at hjertet banket litt kraftigere enn normalt, men det er alt jeg har følt av forandring. Hepp hepp.

Ellers har jeg funnet en annen nordmann i Liège!!! Hurra! På examen de maturité sa eksaminatorene at de hadde hatt ei norsk jente der dagen før, og så fant de kontaktinformasjonen hennes, og det viste seg at hun også bor i Liège! Og hun har vært igjennom nøyaktig den samme mølla som jeg har mht. Service des equivalences og alt sammen! En medsammensvoren! Det var pretty awesome. Hun hadde sett meg på den skriftlige eksamenen, og skjønt jeg var den andre norske, men så gikk jeg før henne og hun fikk ikke sagt noe. Litt tilfeldig at vi fikk tak på hverandre, men (jeg repeterer): AWESOME! Vi var og så Harry Potter på fransk. Også awesome.

Kommende fredag får jeg vite om jeg sto på examen de maturité. Jeg håper håper håper og tror egentlig det, men man kan aldri være sikker. Så jeg er litt … ambivalent i forhold til det. Tenker: Det må jo ha gått bra, det er jo en modenhetseksamen!?!? men så tenker jeg: Man vet jo ALDRI hva belgierne egentlig er ute etter… Så krysser fingrene og håper på det beste. NÅR jeg har fått dokumentert at jeg kan gå på universitetet og får immatriculert meg, DA begynner jeg for alvor. Jeg klarer ikke fokusere 100% på det jeg skal lære meg, når det ikke er sikkert at jeg får lov til å ta eksamen engang. Jeg vet det er dumt, men jeg kan ikke noe for det. Nå har det gått ti uker, og vi begynner å nærme oss slutten på pensum som skal læres til første eksamen, og jeg har mye igjen å forstå. Men jeg prøver nå. I fysikken skal jeg begynne fra scratch nå. Forstå hver bidige lille sak, helt fra mekanikken i begynnelsen. Bevegelsesformlene. For det nytter ikke å forstå kapittel 5 uten å ha forstått kapittel 3. Men nå har jeg faktisk lyst til å lære det! Det er en forbedring. Litt samme i kjemi også. Eller, der forstår jeg det meste, men å huske alle finurlighetene… Der ligger utfordringen. Jevn jobbing er nok svaret også her. Og i biologi er det jo bare fryktelig mange ting å huske på. Ikke teoretiske eksempler, slik som i de andre fagene, men ren husk+forståelse. Heldigvis er det gøy.
I tillegg har vi eksamen i biostatistikk (som burde være greit, det er til og med lov å ha med boka, men man må jo fortsatt forstå det man regner på….) epidemiologi (som vi hadde første forelesning i på fredag. Det virker OK) og … vel jeg tror vi har en eksamen til, men akkurat nå kan jeg ikke huske i hva… Lover ikke bra…
Men eksamenene mine er fra 10.-30. januar, så jeg har hele jula til å lese. Det kommer godt med.

Ellers er det 9 grader og sol i Liège. Jeg skal snart på marked og kjøpe klementiner. Og shampoo. Så skal jeg prøve å ikke kjøpe noe mer hele uke 11. Budsjett og slikt. Men når jeg får skrevet meg inn på universitetet kan jeg endelig komplettere søknaden til lånekassen og få litt penger. Blir spennende!
Alle må krysse fingrene for at det gikk bra med maturitetstesten! Lov meg det!
Så skal jeg fortelle hvordan det gikk til helga. Oh jes.

Akademisk uke 8 + 9!

Disse to ukene har det vært fire helligdager, så de blir nesten som en uke tilsammen. Iallfall når jeg først har kalt dem akademiske uker...

Det har ikke skjedd så fryktelig mye spennende. Derfor mangel på oppdatering.

Nå sitter jeg ensom og alene på rommet etter at Kristine har reist tilbake til Stavanger. Eller, ikke alene, da far og sønn i huset er her for å ordne vannkrana mi som drypper om natta. Det er flott og fint, og jeg håper de får det til for jeg legger merke til dryppingen om natten (selv om Kristine ikke lot seg merke med det, ti poeng til henne!) Krysser og fingrene for null uopprettelig skade, jeg har blitt vant til å ha vannkran på rommet. Det er digg. UuuuU nå kom det vann! Og de sier: non. De må bytte hele krana. Tror de. Hrm.

Nope! Det funket! Eller, vi får se, men jeg sa at hvis frekvensen vanndåper pr.min. er lavere enn en, så er det okeydokey! Hurrah!

Ellers går livet som det skal, forhåpentligvis. Jeg har avlagt min modenhetseksamen, bade skriftlig og muntlig, forrige onsdag. Aner ikke hvordan det gikk, jeg snakket på engelsk om en artikkel om Rwanda’s Road to Progress. Normalt gikk det jo bra, men jeg forstår ikke helt hvorfor jeg var der i det hele tatt, eller hva de er ute etter, så er derfor usikker. Men krysser fingre og tær, og håper på det beste. De likte iallfall stilen jeg hadde skrevet om ”Hvis alle sammen synes det samme, betyr det at ingen har tenkt noe særlig igjennom det”. Yup, det var stiloppgaven min. Trodde det var plankeoppgaven, men alle de andre resumerte en artikkel om ”føre-var-prinsippet” og vulkanen Eyafjellajøkur på Island. (Nå har jeg ikke googlet hvordan det staves, men bare skrevet det etter erindringen. Beklager stavefeil.) Nå må jeg bare vente til fredag 26. november kl. 13:30 i spenning. Mens jeg følger FYS-BIO-KJEM, da. Og biostatistikk. Litt santé et societé. o.l. Og få meg en skikkelig venn jeg kan gå på kino og se The Social Network sammen med. Det er en film jeg ikke tør å se alene.

Det var flott å vise fram livet til en venninne også! Godkjent på nytt! Vi leita etter et skjermbrett jeg kan sette foran vasken for å få det enda tøffere her, men det fant vi ikke. Det er skrevet ned i huskeboka. Vi var i Bruxelles og sightså på lørdag, og det regnet non-stop hele dagen. Vi så Woody Allens nye film, fordi det var så vått og vi var så sliten i beina. Og spiste verdens beste sjokoladechips (tidenes sjokolade. Gled dere!) Søndagen tilbragtes i Liège på markedet ved elva. Elva holdt på å gå over sine bredder, og lekterne strevde noe fælt! En måtte gi opp, og tøffe bakover, inn til siden og slippe resten forbi. En annen var litt for friskus av seg, og deiset inn i ei bro. På markedet hadde de masse jalla-jalla-klær, mye god frukt-og-grønt/kjøtt/ost/fisk/ferskvarer, og levende dyr! Til spising eller kos. Tror jeg. Etter at Kristine så universitetet mitt har vi blitt enige om at det er pittelitt kjassent (i bygningene sine), men at Amphis Europe (der jeg faktisk har det meste av undervisningen min) er OK. Kantina er dog ikke mye å skryte av. Eller, dvs., menyen. Må nok spise middag i heimen. :)

Og nå skal jeg kose meg med Radioresepsjonen på TV før jeg skal drømme søte drømmer, uten noen antydning til at tiden renner ut. Det blir: B R A !

Håper jeg har noe nytt og spennende å fortelle snart. Stay tight!

Akademisk uke 7!

FAMILIEBESØK!

Det er det viktigste som har skjedd denne uka. Det vil si, fredag var jeg grytidlig på plass i Bruxelles for å skrive en stil for å vise at jeg er moden nok til å studere på universitet, det var vel strengt tatt ganske viktig. Samt vi stilte klokken en time bakover på søndagsmorgenkvisten, også ganske viktig. Men i livet var det mamma og pappa på besøk som skilte seg ut som det mest skjellsettende. Jeg har jo bodd hjemmefra noen ganger tidligere, men jeg har aldri bodde hjemmefra på ordentlig. Ikke en plass jeg regner med å bli virkelig lenge, og muligens ikke flytte hjem noensinne (bortsett fra de første feriene nå, da). Så det var rett og slett ganske spennende. Og fy søken så koselig det ble! Litt mye støv i oppgangen, og litt kronglete kjøkken, men ellers absolutt godkjent bopel. Og fantastisk koselig frokost hos meg! Det var ildprøven, nå er det godkjent! HURRA HURRA HURRA! Nå er det mandagskveld, og mamma og pappa er på flyet hjem, og jeg ble litt småmelankolsk, som jeg alltid blir når jeg sier adjø for en stund. Eller, egentlig når noen reiser fra meg. Da blir jeg litt trist. Men det er ikke noe kjipt i det hele tatt når jeg reiser min vei selv. Snodig.

Derfor har jeg kjøpt inn sjokolademousse, druer og kirsebærøl. Dexter lastes ned, og jeg skal bare kose meg resten av første november. Når man er høsttrist er det to ting man kan gjøre. Grine litt og synes litt synd på seg selv, eller nekte å grine og finne på masse kos istedenfor. Velger selv det siste alternativet.

På skolen, eller universitetet da, har det ikke skjedd fryktelig mye spennende. Jeg gikk glipp av siste forelesning i Biostatistique fordi jeg var i Bruxelles og tok min examen de maturité. Det var litt trist, da Monsieur ALBERT er en av verdens søteste gamlinger. Han ser skjønnheten i symmetri, ikke bare i virkeligheten, men også i tall. Han har mange forskjellige dataprogrammer som trekker tilfeldige nummer, og underbygger teoriene sine, og han ELSKER DEM! Han sa takk og takk for oppmøtet, det har vært nydelig å holde følge, jeg ønsker dere alt godt videre. Og alle var enige om at han var en hjerteknuser. Så det skulle jeg gjerne ha fått med meg. Vi har ikke hatt noe biologi denne uka, som har vært litt digg/tid til å gå gjennom stoffet til nå. Kjemi hver eneste dag. Alle professorene gjør forresten narr av kvinner. Til og med den kvinnelige fysikkprofessoren sier ting som: ”Dere må si fra hvis jeg regner feil, dere vet jeg er jo tross alt hunkjønn jeg også, det skjer...” Jeg blir knallprovosert, faktisk! Ikke fordi det ikke er sant, noen ganger er vi tustete. Men det er da virkelig guttene også, og det snakkes det ikke om! De bygger opp om mytene om de teite skillene mellom gutter og jenter vi alle kjenner til, men burde holde oss for gode til å tro på. Men jeg sier ingenting. Jeg tar ikke en slik diskusjon på fransk foran 500 andre mskr. Men det koker inni meg innimellom.

Om to nye uker får jeg på ny besøk fra Norge, og det blir SUPERBRA! Vi skal gjøre ALT som er fint her. Og jeg skal få prøve meg som vertinne på ordentlig! Det blir spennende. Håper på bra review i etterkant.

Her er forresten alt stengt 01.11.10, det er helligdag. Derfor lite shopping med foreldrene på slep. Det var nok til alles beste. Jeg er superglad for alt vintertøyet de tok med, og skal sporentreks opp og skifte til fleecebuksene faktisk. Det hadde jeg glemt!

Håper ingen har blitt klint til med egg grunnet allhelgensaften. På tivoli i Liège gikk en gjeng kledd ut som ninjaer. De var faktisk ganske skumle.

Og apropos skummelt: 14 drepte på fotballkamp i San Pedro Sula, Honduras! Landet ligger nå an til å bli landet med høyest drapsrate pr. innbygger i år!

(Les den lite opplysende artikkelen på db.no:

http://www.dagbladet.no/2010/10/31/nyheter/utenriks/drap/14077173/)

Trist og skummelt.

Kanskje greit å trille en tåre for Honduras, tross alt.:'(