Akademisk uke 3!

Hei igjen!

Her er en koselig side om jernmangel:

http://www.bloddonor.dk/donor-info/Information/jern-i-kosten-1/jern-i-kosten

Alt blir koseligere på dansk. Beinmarg for eksempel = konglemarv. Kan du tenke deg? Ville mye heller tatt en konglemarvsprøve enn en spinal tap, for eksempel.

Vi har helt enorme mengder med anatomi i begynnelsen av dette quadrimesteret. Virkelig. Åtte timer i uka ca. Det er ikke så mye i seg selv, men når forelesningene blir gitt i firetimersbolker, blir det ganske heavy. Heldigvis er det kjempeinteressant! Jeg følger med hele tiden (selv om jeg etter fire timer virkelig går på siste reserve av konsentrasjon). Og jeg tror jeg får med meg det meste. Læreren virker som om han har gjort dette 100.000 ganger før, og har ikke en flammende personlighet eller noe. Men han er så ryddig og ordentlig, og forklarer så flott! Så jeg ELSKER det fordetom! Og han misliker, som alle som holder kurs, at folk snakker mens han snakker. Men han misliker VIRKELIG folk med casquette (eller caps, da) inne! Så hver gang noen med caps snakker, sier han: EeeeEh, toi, avec la casquette, lá. Je m'en doute que vous parliez du syllabus, la...? Det er litt koselig. Han ser meg inn i øynene ganske ofte og det ser ut som om han bare venter på at jeg skal snakke sånn at han kan si: EEeeeeeEEh, toi, là..?

Men det gjør jeg jo ikke. Jeg følger bare med. Og så syns jeg det er kjemperart når folk som kommer på forelesningene, og har magic marked hele forbanna pensumboka (= ca. 9/10 ord er gulet ut) sitter og spiller på androidene sine mens han snakker! It completely escapes me how this is possible. Men flott for meg, det betyr (kanskje) mindre konkurranse senere, på en måte. Jeg snakket med en repetant som hadde fått noe à la 11,6/20 første gangen han forsøkte førsteåret medisin. (Man må ha 12/20 for å gå videre). Han sa at denne gangen sover han 4,5-5 timer hver natt, og resten av tiden leser han. . . ! . . ! WHAT!?!?!?! Jeg forstår ikke for alt i verden hvordan dette er mulig. Jeg fikk vite at gjennomsnittet tid brukt på lesing pr. uke hos medisinstudenter som står på eksamenene er 20 timer i uka. I eksamensperioden, åtte timer pr. dag. Ved første øyekast så det litt mye ut, 20 timer i uka i tillegg til alle timene vi er på skolen!?!? Men jeg har jo faktisk tre dager uten kurs. Der har jeg mine (3*7=) 20 timer! Man må jo slappe litt av og sånn også. Men tror det burde gå an å ha et noenlunde likt system. Men tenk på han gale repetanten da!?! Fem timer søvn er jo ABSOLUTT IKKE NOK!! Han må ha overdrevet. Noe grassat. Og selv om han leser så mye, så hadde han bare såvidt stått i kjemi. I biologi gjorde han det supert. Og han hadde en dårlig følelse for fysikk. Altså noe à la meg. Jeg leser IKKE slik som det ass. Aldri i verden. Menmen, whatever works.

Denne uken var jeg på en jazzkonsert! Hun heter China Moses, og konseptet var en "homage" til Dinah Washington. Kontrabass + trommer + piano + vokal. Det var nydelig å høre på! Hun var supermorsom! Jeg måtte gå alene, for det var egentlig utsolgt. Og jeg kom for sent. Men så lot de meg akkurat slippe inn. I tillegg mistet jeg lomma til telefonen min. Så tenkte jeg: Enten løpe og se etter den, eller se om bussen går. Bussen gikk om fem minutter, så jeg rakk å løpe og få den tilbake! (For selvsagt hadde noen funnet den og gitt den til vertene)! YAY! Alt jeg mister finner jeg tilbake (touche le bois!) Håper dette fortsetter. Ikke mistingen, men gjenfinningen. Musikken var fantastico. Og så har noen laget middag til meg! Det var koselig! Og dermed også fått en ny venn. En tysk jente som egentlig har en bachelor allerede, men som har to legeforeldre og egentlig synes det virker passe AWESOME med medisin. Vi snakker om kjemi, og har tenkt å dra til Latinamerika med Medecins sans Frontiers når den tid kommer. Samt dra på utveksling til Spania (evnt. America Latina) også når den tid kommer.

Og denne helga har vi laget norsk taco! Og sunget norske sanger med gitarspill til! Det var GANSKE FANTASTISK KOSELIG! Og nå har jeg bakt min første kake, til ære for Kristine Ø som har bursdag I DAG, og laget min første smoothie her også! Mat overalt! Hurra!

Akademisk uke to!

Nok en uke har gått i Liège. Jeg lærer masse masse masse. Og nå begynner det å bli skikkelig gøy i mange av fagene! Til og med i kjemi hvor vi har drevet med litt kvantefysikk. Har bl.a. lært at Einstein var bestis med Planck fordi hans teori var den eneste som forklarte det Einstein hadde resonnert seg fram til. Men når vi snakker om geometrisk fasong i rommet til molekylene... Da syns jeg det var nok. Snart begynner vi med organisk kjemi, og jeg håper på å få vite hvorfor vi ikke har Omega-2, 4, 5, 7, 8, etc. i kroppen vår. Går jeg ut fra. Siden vi aldri hører om dem.

Og i anatomi og engelskkursene lærer jeg MASSE som jeg har hørt om på jobben i ca. et år uten å ha full oversikt. Det er herlig! Vena cava inferiør og superiør. Carotidene (de interne selv om de er på utsiden i forhold til de eksterne, da interne refererer til inne i skallen). Humerus, ulna, radius. Hurra hurra hurra!

Jeg har endelig fått hentet resten av tingene mine i Bruxelles, og har nå : STAVMIXER! Endelig kan jeg lage supper og smoothier og spennende konkurranser til mine stakkars besøkende! I helga var jeg nemlig på bowling (og fikk iallfall noen strike!), i bursdagsselskaper og i Bruxelles! Og i dag igjen har jeg blitt laget mat til! Det er luxus uten like! Men det jeg skulle si var: Tiden bare går. Uten at jeg gjør noe særlig. Skal skrive noe opplysende snart! Om kroppen! Og alt det jeg lærer! Men det må bli en søndag, for i uka så må jeg legge meg, og så er jeg litt mye rundtforbi. I morgen skal vi på Go Cart tror jeg! Det blir spennende.

Så kommer tilbake! Kjærleik og vennskap!

Resten av akademisk uke en!

Jeg skriver jo egentlige mine små referater fra hverdagen på søndager, så nå ble det litt rot i systemet. Så resten av akademisk uke en kommer her. Det har egentlig være en ganske fantastisk uke! Jeg har vært masse masse ute i vårværet, til og med gått ned fra Sart Tillmann en dag! Gjennom skogen! Det tok ganske lang tid, men var ganske nydelig også. Og så har jeg bare vært ute og gått og blitt litt mer kjent med Liège. For jeg merket at jeg ikke har vært så mye utenfor sentrum akkurat. Har bl.a. funnet en Aldi (fordi jeg skulle være så økonomisk og lur) hvor jeg kjøpte verdens ekleste yoghurter. Det var tørkede hele jordbær i! Ekleste konsistensen noensinne! Konklusjon: Kun basisvarer kjøpes på Aldi. Jeg har skrevet meg inn på treningssenter. De to første månedene er gratis, og så koster det ikke så mye resten heller. Har vært der to ganger allerede! Måtte gå før jeg var og gav blod! For det får jeg fortsatt lov til her! Marokko teller ikke som et "uønsket"-land, hvis ikke man har vært på sykehus eller noe. Men jeg må i seksmåneders karantene etter påskeferien, da... Så derfor har jeg bestemt meg for å gi blodplater så fort jeg kan, for å få gjort unna det jeg kan før jeg ikke får lov lenger. Damen som skulle sette nåla, stakk den nesten ut på andre siden av venen/armen... Så nå har jeg et DIGERT blåmerke på høyre innside av albuen. Føler meg som en narkoman... Men det er passe kult! Litt barskt. Det eneste som er litt ekkelt når man gir blod, er når de legger tubene oppå hånda di, sånn at du kjenner hvor varmt det er... Vet ikke hvorfor, men det er litt uggent. I Belgia får man en sånn slårefleks når man gir blod. En linjal som ruller seg rundt (visualiserer dere?) Den ble jeg glad for.

Neste morgen var det anatomi. Det er KJEMPEINTERESSANT! Siden læreren vår forklarer masse, i tillegg til bare å si: PUGG DISSE BEGREPENE! Og vi tegner! Det er gøy. Men han fikk ikke til å sette på luftingen i forelesningssalen, så etter to timer var det en jente som besvimte. På fransk heter det: Tomber dans les pommes, som betyr: Falle i eplene. Det syns jeg er litt koselig. Og så var jeg passe stolt over å ikke tomber dans les pommes moi même. Jeg hadde jo tross alt gitt blod dagen før, og var trøtt og sliten jeg også.. Tror det er vikinggenene mine. Så hadde jeg altfor lite tid til å hente min nå reparerte diktafon og kjøpe en Epiphone gitar (den som John Lennon bruker nå om dagen iflg. han som solgte den), og så løpe til buss/ny forelesning. Og så hadde vi første time med epistemologi, eller læren om viten/kunnskap. Det er noe filosofigreier, og lærerinnen er HELT FORFERDELIG! Jeg .... vil ikke engang snakke om henne. Hun = håpløs. Hva gir dere meg for en foreleser som biter negler gjennom hele forelesningen? Har hun ikke fått med seg noe à la Teaching for Dummies etc.? IKKE HOLD NOE FORAN MUNNEN NÅR DU SNAKKER (egentlig gjelder dette uansett) TIL EN FORSAMLING (med mindre det er en mikrofon, da...)

Så i helga har jeg endelig kjøpt meg ny sykkel! Det føles FANTASTISK og trille rundt på nytt. Jeg og Borghild hadde også en supereffektiv kveld med restaurant, kino, konsert m.m. Og selv om vi var ute en stund, var vi oppe til spinning klokka elleve på søndag. Så gikk vi opp TRAPPA I LIEGE som jeg ENDELIG har funnet! Den er 350 trinn lang. Jeg måtte stoppe hvert 100. Men før sommeren skal jeg ta den i en tur, minst. På toppen av trappa ligger sykehuset La Citadelle (jeg tror det er tre sykehus i Liège)... Om jeg noen gang kommer til å jobbe på la Citadelle, skal jeg ta trappa når jeg skal på jobb. Og om jeg får barn i Liège, så skal det være straffen om de gjør noe galt. Avsluttet dagen med frites, crochette og fanta på friteriet, og så sjokkis og film hjemme. Alt i alt: Ganske bra! I dag er det kaldt og vått. Og St. Valentins dag. Han var en prest som viet livet sitt til å vie mennesker. Så han jobbet for kjærligheten, selv om han var kristen. Så jeg syns det er OK at folk vil feire kjærligheten. Selv om jeg syns det er litt mye styr med Valentinsdagen. Jeg fikk en liten overraskelse, faktisk! Min 60 år gamle nabo (som sykler hele tiden) kom med en eske praliner og en halvliter boksøl. Han er en skrue. Men beste Valentinsgaven! No pressure liksom! For fra HAN så må det jo bare være for å være litt snill:) Jeg delte ut hjertelapper til de jeg satt ved siden av. Og venninna mi klarte ikke å fange blikket til engelsklærerassistenten vår (som hun syns er så pen/søt/snill/grei) med et hjerte med BE MY VALENTINE? på. Som kanskje er like greit, da hun har en kjæreste. Men han tok imot en hodepinetablett.

A la prochaine!

PS: Gratulerer nok en gang med morsdagen i går! Mamma, du er super!

Og alle dere som jeg snakker med hele tiden: Dere er noen fantastiske mennesker! Og jeg føler meg priviligert som har dere i livet mitt:)

NYTT QUADRIMESTRE! Akademisk uke 1

Hei igjen!

Nå er det på an igjen, altså. Vi er tilbake på skolebenken etter eksamener og ferie, og det føles ganske godt. Resultatene (for min del) var så som så... Men ikke katastrofale! Som for mange andre. Det er liksom meningen at alle skal stå på universitetet her. Det er litt frustrerende at alle tenker: Vi kan jo bare ta et år om igjen! Men det er sånn det er altså...

Systemet er følgende: Man må ha 12/20 i gjennomsnitt for å få lov til å gå videre til andre året. Disse 12/20 er fordelt på 60 studiepoeng/crédits. Det største faget vårt, biologi, er på 23 studiepoeng. Fysikk og kjemi er på 11 poeng. Dette reflekterer ikke egentlig størrelsen på pensum i hvert fag, ei heller arbeidsmengden. Men slik har de bestemt det. Hvis vi får en karakter 10/20 så får vi lov til å si : Jeg beholder denne! Det vil si at vi må ha 14/20 på eksamen i juni. JA, for fagene går over hele året/to semestre. Sluttkarakteren er gjennomsnittet, sånn cirka. I tillegg har vi praksis og lab som også teller. Veldig uoversiktlig. Men som sagt, jeg gjorde det OK. I biologi strøyk 53% (les: mindre enn 10/20), 20% kan velge å beholde en lav karakter (10/20 - 12/20) og 27% sto på eksamen... Dette var det faget vi var flinkest i. Strykprosenten på de andre fagene er verre. Tenk dere det! Verre enn 53% stryk! Huttemegtu!

Så til litt kos: Jeg tok turen til Marrakech rett etter siste eksamen for å slikke sol (hadde jeg tenkt) og møte Kristine. Dette var HELT FANTASTISK. Vi hadde hørt mye rart om Marroko/Marrakech før vi dro, og var litt skeptiske, må jeg innrømme. Men vi ble så positivt overrasket som bare søren! De innpåslitne kjeltringselgerne er ikke innpåsliten hvis du ikke ser ut som du vil kjøpe noe. Eller, det er iallfall lett nok å bare nikke og si No merci...! Men å gå og kikke, det gjorde vi mye av. Det var nemlig ikke så veldig varmt og godt der! 12 grader de første dagene. Heldigvis var det varmt på riaden vår. Vi bodde hos Nadine og Adrien som har en riade (noe à la B & B) som var veldig koselig! Rommet vårt var bittelite og veldig intimt, men vi sov jo bare der, så det gjorde ingenting. Og så kjøpte vi piratfilmer (sorry Ulrikke, var det eneste som fantes) med engelsk lyd som vi så hver kveld, sammen med popcorn kjøpt for 1 dihram (=0,73 kroner), Twix til meg og M&M til Kristine. Og litt fanta. Vi har sett mange rare filmer. Det er ikke så mye som har original lyd, nemlig. Veldig glad for at Kristine hadde med datan sin. Det er jo ikke noe å gjøre om kveldene i dette muslimske landet. Vi var ute og prøvde det lokale kjøkkenet hver kveld. Jeg syns det smaker KJEMPEGODT med marokkansk mat! Men dessverre er det veldig lite av den herlige smaken. Det finnes ikke sterkt. Mais bon, godt iallfall. Så drikker man et lite glass myntete, leter etter en ny film, og så: Rett i loppekassa. Til frokost var det pannekaker, loff og syltetøy. Jeg tenkte mye på Karius og Baktus. Vet noen hvem av de som har rødt hår? Det mest sensasjonelle som skjedde var nok at en kveld da vi var på vei hjem, sto det en hest og kjerre fast i veien. Dette skapte en mennesketrafikkork! Vi hadde folk overalt rundt oss! Det var ikke skummelt eller noe, bare fryktelig sakte... Men så kjente jeg plutselig ei hånd i pengelomma mi! Ikke en tafsete hånd, en tyvehånd! Men siden alle menneskene var bloqué i veien, snudde jeg meg bare rundt og DRO TIL I HETTA HANS! Jeg vet ikke helt hva jeg sa for noe, men jeg så ganske sur ut... Tipper jeg sa HEI! Ganske strengt. Iallfall så ga han meg pengene tilbake. Så JEG HAR TATT EN LOMMETYV FOLKENS! ! ! Det vedder jeg på at ikke det er mange dere kjenner som har! Sykt stolt.

Vi besøkte strandbyen Essaouira en dag. Der var det varmere. På veien så vi geiter i trær. I Essaouira gikk det menn rundt og solgte hasjkaker. Medium eller strong, hvis du bare vil bli litt happy, eller veldig happy. Det var fryktelig rart, siden folk ikke drikker alkohol engang i Marrakech! Så surfeånden har tydeligvis tatt innersvingen på muslimene akkurat der altså. Needless to say at vi brukte vårt velinnøvde Non merci, med tilhørende "uinteressert blikk".

Da jeg skulle ta fly hjem gikk jeg fra riaden vår alene. Kristine hadde allerede reist. Jeg var litt usikker på tid/taxi/buss, egentlig litt usikker på alt akkurat da. Så jeg gikk langt og lenger om langt (det føltes langt, men det var bare fordi jeg hadde sekk + bag fulle av souvenirer) og kom til slutt til der jeg hadde gått av bussen da jeg kom til Marrakech. Jeg ble bare stående som verdens mest ubesluttsomme jente i ca. et minutt tror jeg, for jeg var så sliten og trøtt, og rådvill. Visste ikke om jeg skulle ta en taxi, prøve å finne bussen ... eller noe helt annet... Det var umulig å ta en beslutning!

Men så dukket det opp en jente som sa: Hei! Are you goving to the airport? Wanna share a cab? Det passet PERFEKT. Vi gikk og spiste litt is først, og så prutet vi taxien ned til det vi syns det skulle koste, og hadde til og med nok penger til en flaske vann og en Twix på flyplassen ! Hjemme i Belgia kom min venn Antoine og hentet meg på flyplassen, selv om han måtte leie en bil for å gjøre det! Fy søren. Jeg må bare nevne det for å si at han kanskje er verdens snilleste type. Bare så dere vet det. Så gikk det i ett hele helga egentlig. Jeg var hjemme i Norge på Trondheimsbesøk og det var HERLIG. Jeg ble litt forskrekket over hvor fryktelig dyrt alt er hjemme. Jeg kjøpte inn et lager med Norgeprodukter, det kostet 700 kroner! For sjokolade, leverpostei og tannbørster! Fyttikatta. Takke meg til Belgia. I Norge føltes det som å kaste penger ut av vinduet hver gang jeg betalte for noe. Men veldig koselig med familie og sånt selvsagt:)

Og nå er jeg atter tilbake i Liège. Det er skjønt. Jeg har fått gjort nesten ALT som sto på huskelista mi. Kun noen små innkjøp gjenstår, bl.a. ny sykkel. Tror jeg har fått igjen penger på forsikringen. Og så har jeg blitt med i styret i ANSA-Benelux! Uten at jeg har vært med på noe møte eller noe slikt, da... Men det blir litt gøy å forsøke å ordne litt mht. info om Wallonie-Belgique hos ANSA f.eks. Vil holde dere oppdatert hvis det går bra:) Og det var 15 grader her i går. I dag også, tror jeg. Jeg gikk hjem fra skolen, ute i skogen. Det var NYDELIG selv om det tok litt lang tid. Og i morgen tror jeg jeg skal skrive meg inn hos Health City. Må jo ta vare på kroppen. Det oppfordrer jeg dere til å gjøre også! Spis frukt isteden for godteri! Kall det gjerne snop! Selv skal jeg spise druer og se på Grey's Anatomty nå. (Og faktisk spise en Twix også. Sorry. Mener ikke dere bare skal spise frukt og grønt. Men mest! Jeg har faktisk spist: 2 x gulrot, 1 x eple, 1 x banan.... vel... vårløk i dag. Da kan man ha litt kos på kvelden. Selv usunt kos.)

Fred og kjærleik!

La Session

LA SESSION.

Nå er det eksamensperiode i tre uker. Det blir spennende… Jeg har selvsagt ikke vært så effektiv som beregnet heime i jula, det har vært altfor koselig å bare være hjemme. Men noe er jo gjort, og heldigvis har vi ca. en uke mellom hver store eksamen (Bio – Phys – Chim), det er godt. Jeg fant ut av noe, på grunn av min gode venn Oda, hjemme. Jeg konser MYE BEDRE når jeg ikke er hjemme og studerer. I Kristiansand er leseplassene på HiA helt supre! Lyst og rent og luftig, man blir nesten inspirert bare av å sitte der! Her er leseplassene noen stygge, skitne, mørke resterom… Ikke noe særlig. På sykehuset (CHU) er det noen ganske ordentlige plasser, men det tar en halvtime med buss ut dit… Som egentlig er litt unødvendig… Så skal leite litt i byen om jeg finner noe bra. De har et bibliotek her, men det ser så trist ut utenfra at jeg ikke engang tør tenke på hva som skjer innvendig… Men jeg føler meg iallfall effektiv!

OG jeg har såvidt klart å forstå begynnelsen på mysteriet: Differensialligninger! (Takket være Gunnar). Jeg skal leite etter boka: Differential equations for Dummies, som jeg forøvrig også ønsker meg til bursdagen min.

Og det har jo blitt 2011 siden sist! Jeg har et nytt miljøforsett i år! Jeg skal ikke motta/bruke mer enn 52 plastikkposer i år! Jeg tror ikke de tynne fruktposene på butikken kan telle, det blir så fryktelig skittent hvis jeg skal ta frukten for seg selv hver gang jeg handler. Og jeg må nøyt til å kjøpe gule plastikkposer for at søppelbilen skal ta med søpla mi. Men de man får på apoteket, librairiet, super’n etc. DER skal jeg ei ta imot mer enn en pose per uke. Det har funket til nå i år, jeg har bare fått en pose fra Gamin Garn og Gaver (eller der mamma kjøpte strikketøy til meg). Men jeg er ikke sikker på om den teller, da den ble gitt meg. Må bestemme meg for reglene ila. januar.

Ellers må jeg si til alle jeg traff i jula: Dere er fantastiske. Og jeg syns det er ALTFOR behagelig å være hjemme. Det er for lett å bare tenke: Dette er egentlig alt jeg vil ha… Så det blir godt å vende tilbake til hverdagen litt! Gleder meg til å begynne og eksperimentere med min nye stavmikser! Selv om supper er høstmat, tror jeg jeg skal prøve en del av det. Samt smoothies! Årh. Jeg gleder meg. Må hente stavmikseren i Bruxelles før jeg kan begynne. Jeg hadde med meg 20 ++ kg. bag som ble sendt + ca. 15 kg. tung ryggsekk med biologie-pensum + mac. Og enda hadde jeg sendt litt ned på forhånd. Når jeg en gang skal flytte videre herfra, trenger jeg nok en liten folkevognbuss. Da kan jeg og Kris og Diego kanskje kjøre gjennom Europa alle i hop! Jeg gleder meg veldig til å dra til Marrakech med Kristine i slutten av januar, selv om jeg begynner å tro at det blir mer spennende enn avslappende i sola... Men håper på litt farge på skrotten iallfall! Hjemme dro jeg fra masse snø og is, men her er det helt bart, samt nok plussgrader til å kunne f.eks. begynne å jogge! Jeg har sannsynligvis gått opp mine julekilo hjemme, og merker at kroppen har vært minimalt aktiv i det siste, og det kan ikke en kommende lege være bekjent av. Det er som med flysikkerhet. Man må ta var på seg selv før man kan hjelpe andre. Tror jeg... En lege med livsstilssykdommer er like ugreit som en ... hmmm ... har problemer med å finne en parallell... Det er iallfall ikke kult.

På Schipol i dag så jeg fire amerikanere med cowboyhatter. De var ikke i et reisefølge, men fire frittstående mennesker. De var blodharry.

Hvis noen har noen marokkanske reisetips, nøl ikke med å si fra!

Akademisk uke 13!

BILDEBONANZA JULESPESIAL på bloggen.

Dette var den planlagte overskriften. Jeg hadde tenkt å ta bilder av universitetet mitt dekket av snø, det var virkelig nydelig! Men den dagen jeg summet meg til å ta med meg kamera, var det blitt mildt og stygt igjen. Derfor får dere bare et bilde av julestemning i leiligheta:

Dette er tatt på mandag, St. Nicolas! I Belgia feirer de nemlig 6. desember, det er som en ekstra julaften mht. gaver og sånt. Siden jeg bor hos verdens skjønneste utleiere, hadde de satt ut en tallerken med godterier til hver av oss! Siden vi ikke bor hjemme, og dermed ikke mottar den vanlige MENGDEN med kos og presanger. I tillegg til dette, kjøpte jeg meg boksen med ALLE Friends-sesongene! Fant ut det var best å kjøpe den her, så jeg får undertekster samt dubbing på/til fransk! Og ikke nok med det, men på mandag tok jeg turen på postkontoret. Jeg savnet nemlig en stk. julekalender bestilt fra mamma og pappa. Jeg har ikke mottatt noen hentelapp, og var egentlig ganske resignert før jeg engang hadde begynt køen. Jeg trakk ventelapp nr. 410. De var på nr. 388. Så jeg gikk og handla (fortet meg) og håpet at jeg kom tilbake før nummeret mitt var gått. Og det klarte jeg. De var på 401 da jeg kom tilbake. Så det var bare å smøre seg med tålmodighet. I tillegg var antallet ventende mennesker ca. doblet siden jeg hadde gått for å handle. Jeg satte meg ned ved siden av en mann i femtiåra. Jeg er fryktelig nysgjerrig på ALT når jeg ikke har noe bedre å tenke på, så jeg oppfattet raskt at han bare skulle kjøpe internasjonale frimerker. Det har jeg selvsagt, alltid, i min lommebok. Så jeg tilby(dde? usikker på bøyinga her. Vil skrive tilba, men det betyr jo noe annet?) ham to av mine frimerker. (Han hadde ventelapp 430…) Det ville han ikke høre om engang! ÅNEI, JEG SKAL IKKE GJØRE MEG TIL TYV FOR TO FRIMERKER!!! Så han ville absolutt ikke få dem av meg. Men han kunne jo kjøpe dem? Njo. Nja. Han hadde bare en femtilapp. Og jeg tenkte: Jaja, det er jo opp til deg, men jeg ville ALDRI ha orka å vente i en time for å kjøpe to frimerker. Og jeg tror han resonnerte seg fram til det samme, for han spurte om jeg ble sittende litt (uhm, ja, det er jo fortsatt 4 igjen før 410 blir ropt opp) for han kunne prøve å få vekslet sin store seddel. Det fikk han gjort på to minutter. Dermed sparte jeg ham en time med venting (+ alle de andre den tiden det ville tatt ham å be om frimerkene i luka. Ting tar nemlig tid her!!!) og jeg følte karmaen min was picking up! Så da det endelig ble min tur, trodde jeg nesten selv at jeg skulle få pakken min! Jeg skjøv bestemt ventelappen min inn til den sure julekjerringa (sorry. Hun hadde INGEN sjarm i verden!), hvor hun kunne lese navn, adresse, farge + størrelse på pakken. Jeg forklarte situasjonen, at en pakke (sendt som brev) burde vært mottatt for halvannen uke siden, og om det var noen mulighet for å sjekke om den var her? Jeg sa også at jeg godt kunne komme tilbake en gang det ikke var så SYKT MANGE MENNESKER der, men hun hørte ikke helt etter. Men hun sa: Nå skal jeg være EKSEPSJONELT snill, og ta en titt! Det er som å leite etter en nål i en VELDIG STOR HØYSTAKK!!! Men OK, jeg skal ta en titt. Så det gjorde hun. Og innen et halvt minutt var hun ute med pakken min! Med et smil om munnen til og med! Man skulle nesten tro hun hadde fått et lite glimt i øyet! (Men så langt vil jeg ikke gå. Hun var fortsatt ganske grå og kjedelig). Men jeg fikk julekalenderen min! Det betydde seks dagers kalendergaver på en gang!!! Det beste av alt var seigmennene, som var blitt litt harde etter kulda og (tørrheten? klarer ikke finne ordet!!!), men ekstremt gode! Også morsomt å se at de tingene jeg får i min kalender er relativt like de tingene jeg har puttet i Kristine Ø’s julekalender! Bortsett fra norsk godteri, da. Apropos Kristine Ø’s julekalender: Hun fikk en liten molekylbyggemodellpakke av meg, som hun faktisk trengte til en kjemieksamen! Det er den beste timingen på lenge tror jeg!!!

Ellers har denne uka vært ekstremt grå og tung. Skyene er ganske lyse, ikke mørkegrå, heldigvis. Men jeg har bare så vidt sett litt sol i til sammen rundt tretti minutter, og jeg kjenner det litt på kroppen altså. Det blir herlig å komme hjem om to uker bare! Vi er nesten ferdige med alt pensum til januars eksamener, så nå er det bare å repetere repetere repetere. Denne søndagsmorgenen har jeg kun tenkt fysikk fysikk fysikk. Normalen og tyngdekraften og la Force de frottement som er FRIKSJONSKRAFTEN på norsk! Hurra! Det har jeg tenkt på leeenge uten å komme på! Men i en oppgave er det noe rart med friksjonskraften. Vi har lært at friksjonen alltid er motsatt av bevegelse. Men det stemmer ikke i noen oppgaver? Bare å si fra hvis noen er drevne på friksjonskrefter. Det er hva jeg kommer til å bruke romjula til.

Jeg er ekstremt glad for at jeg har kjøpt julegaver siden jeg ankom Bruxelles. Dermed har jeg bare et par småting til å få tak i, og vips: Ferdig! For DET hadde blitt for mye stress, tror jeg.

Alle burde melde seg på Alternativ Julekalender, og motta søte indiejulesanger i mailpostkassa (postkassa, postkassa) hver dag!

Og sist, men ikke minst, noen få, fine, franske ord, som gjør meg gla i sjela når folk bruker dem:

C’est fabuleux la vie. C’est un truc de fou.

Soyez rigoureux. Soyez vigilents.

Og aller sist: Jeg skal spare håret så langt at jeg kan lage ei fiskebeinsflette!

(Google det, hvis dere ikke vet hva det er. Jeg orker ikke ta noen andre sitt fine hår og vise det her…)

Can’t wait!

Gledelig 3. søndag i advent.

Akademisk uke 12!

Det er vinterhvitt og nydelig i Bruxelles! Jeg var på Grand Place and around, og der er det fylt opp med små julemarkedsboder, som blir der fram til Den Store Dagen, tror jeg! Og de selger alle mulige koselige ting! Jeg forsøker å legge bånd på meg, men det søren meg ikke lett.

Det blir penere å se på byen når den er snøhvit og fin. Men det byr også på utfordringer. Som å spasere på hardpakket snø som ligger på speilglatte steinheller. Jeg ødela lyskene mine med museskritt i nedoverbakke i ca. 500 meter. Det kommer nok kroppen min til å straffe meg for i morgen. Men det gjør ingenting, for nå er jeg immatriculée! Jeg har fått studentkortet mitt! Jeg har validert min cursus! Jeg har til og med skrevet meg inn hos kommunen! Må riktignok vente til i januar før de får prosessert mitt dossier, og jeg får (det elektroniske!!!) ID-kortet i handa, men jeg er innregistrert! Ventet bare i en halvtime! Og det tok bare ti minutter da det først ble min tur! Nå løsner det virkelig her. Det som mangler nå er følgende: Bekrefte bankkontoen min samt sende dokumentasjon til lånekassa. Og litt smått, melde meg inn i sportsklubben, kjøpe julegavepapir. Men etter denne uka, tror jeg faktisk ALT skal være i orden! Det neste jeg behøver å tenke på er å komme meg til flyplassen 23. desember for å dra til juleKristiansand. Jeg skal svippe innom julemarkedet i Liège. Alt er fint.

Gikk forbi tegneseriemuseet i Bruxelles. På nederlandsk heter det:

Het Huis van het Strip Vertaal..

Jeg forstår at det betyr stripefortellingshuset. Men det høres ut som strippefortellingshuset. Jeg syns det var moro.

(Jeg er forresten ikke sikker på om substantiv skrives med stor bokstav på nederlandsk. Gjorde det her fordi det uansett er et egennavn (på museet) og i slike titler kan/skal man uansett skrive de viktige ordene med stor bokstav. Som i The Mouse and the Donkey.)

Da jeg var på Place XX août for å immatriculere meg, møtte jeg verdens dummeste afrikaner. Han var så TREIG! Jeg forsto det idet jeg så ham, men tenkte jaja, får la tvilen komme tiltalte til gode. Først sendte han meg i feil kø, da jeg selv hadde kommet i riktig kø. Så prøvde han å se over papirene mine (jeg må vise attester på alt jeg har gjort mellom VGS og i dag…) som er helt umulig for alle og enhver (bortsett fra meg, da, som faktisk har levd dette livet). Det tok … nja… tyve minutter. Så gikk han og skulle kopiere opp alt, samt vise det til ”eksperten”. Da jeg ikke hadde sett noe til dem på et kvarter, gikk jeg rett og slett inn på kontoret moi-même, uten at noen fulgte meg! De så ut som de hadde falt ned fra månen begge to, da jeg gikk inn og spurte hvordan det gikk. Og det gikk selvsagt 100 x fortere da jeg kunne være guide i livsløpet mitt. Han hadde forresten også glemt å kopiere et par ark. Så dossieret var fortsatt ikke komplett.

Men det gikk nå til slutt. Tok bare halvannen time. Så møtte jeg Borghild som var på et annet kontor hvor det heller ikke var noen som kunne ordne det vi trengte. ”Jakten på riktig informasjon” er en evigvarende fortelling.

Jeg brukte en hel togtur fra Liège til Bruxelles på å organisere Viktige Papirer-permen min. Jeg tror jeg skal investere i en ny perm (rosa) hvor jeg skal sette inn alt som ikke er essensielt, men likevel kjekt å spare på. Som hele prosessen med brev mottatt fire uker etter datostempelet, klagen (som ikke har blitt besvart engang!!!) fra Service des Equivalences, oppgavene fra Examen de Maturité osv. Skal bli så organisert som få!

Har forresten også meldt meg inn i ANSA. Jeg og Borghild må kanskje starte ANSA Belgique – Wallonie (fransktalende), for der finnes INGEN kompetanse innen ANSA om Belgia. Eller, sorry nå er jeg litt krass, men vi har iallfall ikke fått vite NOE SOM HELST fra dem. Fått inntrykk av at ANSA faktisk bare er ”hjelp til selvhjelp” (var noen der som sa det). Ikke det jeg trodde mht. hva andre har fortalt om. Men kjipt for deg hvis du har valgt et litt utradisjonelt land. Da får du bare klare deg selv.

Men greit å være medlem, kjøpe forsikring via dem som er bra for utenlandsstudenter. Han som solgte forsikringen var en kjernekar.

Jeg har lyst til å kjøpe meg ei julestjerne. Planten. Har ikke nok stikkontakter til å henge opp ei lysstjerne i vinduet, dessverre. Det hadde blitt fint.

Jeg har forresten fire stikkontakter på rommet mitt. Det er knapt. Tenk litt over det, hvor mange strømuttak dere her, and count yourselves lucky.

Jeg har også lyst til å reise til et varmt sted når jeg har stått (!!!) på alle eksamenene mine i januar. Altså 28.jan-06.feb. Så hvis noen er fryktelig keene på det, må de si fra. For øyeblikket planlegges en liten tur til Marokko, men intet er skrevet i stein. Det er fortsatt litt kjølig i Marokko i februar. Men ganske interessant kan det bli! Arabisk-afrikansk land and all.

Jeg prøver å lære meg å worke kontaktnettverket mitt! Eller le reseau social som de kanskje ville ha kalt det her. Og det ser ut som om jeg har klart å finne en legevenn som kan skrive ut legeerklæring til meg. Her må man nemlig levere en legerklæring som sier at man er frisk for å få lov til å ta eksamen. Det er det RARESTE jeg har vært med på. Det vanlige vil jo være det motsatte, at man leverer en legeerklæring hvis man IKKE er frisk på eksamensdatoen (noe man selvsagt må gjøre her også). Men de skal ha det dobbelt opp, liksom. Noen andre må gå god for deg, de stoler ikke på deg som enkeltmenneske.

Men man må jo bare gjøre som de sier. Jeg tror dette blir noen artige syv år i la Belgique…

Og så ble det lørdag, og jeg har enda mer på hjertet! Fy søren.

Først av alt har jeg gjenoppdaget Baz Luhrman som Hanne introduserte meg for da vi reiste til Brasil i fjor. Han sier: Worrying about the future is avout as fruitful as trying to solve an algebrae equation by chewing bubble gum. Jeg skal leve etter dette. Hver gang jeg ikke gidder, ikke orker eller bare rett og slett ikke får til noe, skal jeg tenke: Du får det iallfall ikke til hvis ikke du prøver engang!

Dette var off subject, jeg forteller jo mest om hva som skjer med meg.

Og fredag 03. desember er årets hittil mest surrealistiske dag.

Den begynte tidlig, før sola sto opp, så hele det snødekte landskapet var kledd i pastell og hvitt. Det var nydelig. Den korpulente epidemiologiprofessoren drakk sin cola light mens han snakket høyt og tydelig om hvordan man regner ut diverse risikoer. Så skulle jeg forte meg på kontoret for å ordne tre små ting. Jeg løp etter bussen. Rakk den! Kom på, og så, idet vi kjørte, kom jeg på at jeg hadde to bager da jeg dro hjemmefra! Og bare en nå. Jeg sa fra til bussjåføren, han holdt på å stoppe før busstoppet for å slippe meg av, for han trodde jeg hadde glemt den på busstoppet. Men da han skjønte jeg hadde glemt den inne på skolen, gadd han ikke det. Da hastet det ikke så veldig.

Vet dere, når jeg skriver dette, ser jeg at det egentlig ikke er så morsomt likevel. Dvs. jeg burde fortelle dere historien selv. Jeg klarer ikke skrive det finurlig nok til at det blir så morsomt og sært som det egentlig var! Og jeg orker ikke jobbe med det. Har nok av andre ting å gjøre.

Men jeg må si en ting til. Jeg var SIKKER på at jeg hadde mistet lommeboka, i ca. to timer. Det var hele tiden noe som skurret, men jeg fant den ikke i noen lommer!!! Og dette etter at ABSOLUTT ALLE PAPIRER og TILGANGER er ordnet! (Mailklienten er til og med satt opp mot universitetsmailen! Føler meg voksnere enn noen gang!) Og så går jeg hen og mister lommeboka!?! Fy søren! Ikke hadde jeg penger på mobilen heller. Så jeg satte en hel liten hær av mennesker i sving, i Norge og her, for å prøve å finne ut av det. La ut annonse på intranettet, var rundt og leita der jeg hadde gått. Det var noen som hadde funnet ei lommebok, men det var ei lita Hugo Boss-greie (ganske stygg, i grunnen). Jeg sveipet over annonsene på intranettet, og der sto det : Trousse Hugo Boss perdue! Så jeg har sendt mail til jenta om hvor hun kan hente sin lommebok. (Er 95% sikker på at det er den som var mistet). Og tenkte med meg selv, det må jo få opp mine sjanser for å finne igjen min egen lommebok. Det fristet lite å få tak i nytt ALT.

Jeg snakket med jenta ved siden av meg i auditoriet. Hun kom med dette hjelpende spørsmålet: Er du katolikk da? Hmmm. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Men jeg sa jo nei, selvsagt. Hun hadde tenkt å komme med tipset: Be til gud, så er jeg sikker på at du får den igjen. Men det nyttet jo ikke da jeg ikke var kristen. Så da tror jeg hun følte seg litt stengt inne i et hjørne somehow. Hun sa iallfall ingenting mer.

Og så fant jeg selvsagt lommeboka i en lomme i bagen jeg glemte tidligere i dag. Jeg husker det nå at jeg puttet den nedi der, og tenkte: Hm, et nytt sted, det var lurt. Jeg trekker tilbake den tanken. Var så stressa som FY!

JEPP. Jeg har kjøpt meg julestjerne (inspirert av Mariann i BXL), så det er litt jul her også. Jeg skal se om jeg finner røkelse (ikke sånn hippie-shit, men noe à la kongerøkelse). Da snakker vi!

Ønsker alle en fin 2. søndag i advent! :)