Akademisk uke 6!

Nå er det andre søndag på egenhånd i Liège.

Min lokale Delhaize åpner klokka 07:30 på søndager, og har nystekte rundstykker og viennoiseries. Nypresset appelsinjuice, varme rundstykker og et pain-au-chocolat til frokost = TIDENES START PÅ DAGEN!

Også nytrukket kaffe da, jeg har nå en filterdings (hvis noen vet hva det heter på et hvilket som helst språk, si fra!) + kaffefiltre + Guatemalakaffe, og det føles nesten som frokostene i Brasil forrige nyttår!! Men her er det bare meg som drikker kaffen, da. Ingen Hanne å trakte til. Begynner å bli knallgod på å beregne nøyaktig en kopp med væske (hvis ikke svømmer jo kaffen over). Føler det er en lifeskill to be reckoned with.

Ellers har jeg vært på IKEA på ordentlig for første gang! Det var litt slitsomt, og er ikke noe jeg kommer til å gjøre oftere enn jeg må, men HALLO SÅ GØY Å BYGGE IKEAMØBLER! Nå har jeg forsøkt det, for første gang, og jeg har bygget krakken Beqvëm (som for øvrig er innkjøpt inspirert av mamma, som har ønsket seg denne siden 70-tallet en gang, men bare har ventet på IKEA i nærheten av hjemmet). (+ veldig fornøyd med timingen, å ha vært på IKEA samtidig som det åpnet hjemme. Føler meg i sync med Kristiansand o pet mer spirituelt nivå, liksom. For jeg tenkte ikke på det, det bare skjedde!) Byggingen gikk veldig fint. Det er LEGO for voksne, med et resultat som kan brukes til mer enn bare leking! Jeg fryder meg! Gleder meg til sengen min kommer, det blir mer utfordrende tipper jeg. Etter at den er på plass, er jeg installert! Da skal dere få se hvordan jeg bor. Det er fortsatt litt rotete + skittent på gulvet så jeg kan ikke vise for mye enda.

Men her er arbeidsplassen min:

+ utsikten til tidenes togstasjon, fra mitt vindu:

Vi lærer på skolen hvordan man skal få cellemembranene til å funksjonere optimalt (=mer omega-3 i kosten! Det gjør membranene myke og bøyelige og mer funksjonelle), så jeg har bestilt makrell i tomat og tran fra Norge. Skal også forsøke å ha et superkosthold! Et superkostohold er (i forhold til middag, da):

3 x fet fisk, 2 x hvitt kjøtt, 1 x vegetarsk og 1 x rødt kjøtt.-middag i uka.

Det er malen, så får man ta litt til og fra. Har bl.a. kjøpt røkelaks som på en måte går som fet fisk (?) uten ødelagte omega-3-bindinger (håper jeg) som fortæres til frokost/lunsj. Men litt etter litt tror jeg også et rytmisk kosthold er mulig å oppnå! På IKEA har jeg også kjøpt to korktavler (valves d’affichage de LIÈGE!!!!), og på den ene har jeg tenkt å bare bruke til ukeplanlegging! Tegne opp

LUNDI-MARDI-MERCREDI-JEUDI-VENDREDI-SAMEDI-DIMANCHE og der lage en tidsplan for alt lurt. AKA studietid, forelesninger, andre ting som må ordnes, frister og mat. Jeg har kjempelyst til å organisere/strukturere meg! Men så får vi se hvordan det går. Jeg føler meg litt nerdete/kjedelig siden jeg leste Knausgård, og han syns at mennesker som dette virker som tidenes kjipeste, men jeg har det 100% motsatt. Jeg syns det er noe verdt å jobbe for!

Universitetslivet er fortsatt noe å venne seg til/justere rutiner etter. Jeg er ikke helt på høyden enda, og syns kjemi og fysikk er ganske vanskelig. Av og til blir jeg så stressa at jeg nesten ikke tror at jeg kommer til å klare det. Men det er snakk om hardt arbeid. Og dét skal jeg nok klare (når jeg bare ikke blir så stressa at jeg ikke gjør en ting). Men professorene er fantastiske! Det er ingen av dem som er kjedelige! Og alle kan det de snakker om. Jeg blir glad i sjela av det. Og neste fredag nå, så skal jeg til Bruxelles å ta en test (examen de maturité) som (når jeg blir godkjent) gjør at jeg endelig kan skrives inn på universitetet. Jeg får resultatet 26. november, så det er fortsatt en evighet til, men alt som er gjort er digg.

Universitetet mitt er forresten ute i skogen! Nevnt det før, men her er beviset:

+ Det er plenty med blomster rondtforbi. De holder dessverre på å dø pga. kulda, men de nekter liksom å la seg knekke! Les fleurs: Dix points!

Dette ble litt rotete. Skal skjerpe meg til neste gang mht. rød tråd i det jeg skriver. Mye fram og tilbake her. Men dere får leve med det. Jeg er jo ikke superstrukturert helt enda:

Biologiproffen Vincenzo Castronovo (som vi kaller monsieur Castro) sa at han helst ville bli kalt monsieur Castronovo (selv om han skjønner det er litt langt). Dette fordi det kvarteret HIV ble oppdaget i, i Los Angeles på 70-tallet, heter Castro-kvarteret. Iflg. han, da, altså.

Han syns også det er dårlig å gjespe under forelesningen hans. Det er visst bare jenter som gjesper, og som påberoper seg hans vrede. Han sammenligner de ellers søte jentene med flodhester, og sier han ikke har noen interesse av å se hva de har spist til frokost. Jeg er litt redd for å gjespe under forelesningen nå. Har lært meg å gjøre det uten å åpne munnen. Da får jeg tidenes morsomste noe-à-la-dobbelthake, men ikke akkurat dobbelthake. Mer som en liten ballong under underkjeven. Men han er morsom. Litt skremmende, styrer med jernhånd. Men morsom. Kan leve med det.

Senere skal jeg kanskje på marked! Ut i sola(!) en liten time, mellom fysikk og kjemi og vasking av vinduer, bad, etc.

Og har også kjøpt en valve d’affichage til postkort! Trenger flere for å fylle opp! Pene ting å se på please.

Ha en nydelig søndag!

AKademisk uke 5

Nå sitter jeg å venter på at klesvasken skal bli ferdig. Det er sent en søndagskveld, og jeg har for første gang siden midten av august pakket alle klærne mine ut av bagen og inn i et skap. Det føles deilig. Rommet mitt er Havblått på veggen mot la Gare de Guillemins (uttales Gimæ, med litt nasal æ. Fy søren, de gjør det vanskelig på fransk, ass!), og himmelblått på det to parallelle. Den siste veggen er hvit. Det er mye forskjellig, men jeg kan like det. Det valgte blått fordi jeg sa det var min yndlingsfarge. Jeg er endelig installert i mitt eget rom!!! Hurra! Riktignok er gulvet langt fra reint, veggene ganske tomme, jeg klarer ikke skru på gassvarmen på egenhånd, og sengen pittebitteliten, men det skal jeg ordne opp i etter hvert. Nå er iallfall tingene der de skal være. Jeg tenker meg en tur på IKEA på egenhånd neste helg, for bl.a. få tak i en vinterdyne som jeg tror kommer til å bli livsviktig. Det blir spennende, en liten ekspedisjon på egenhånd. Ønsker meg også stavmikser til å lage høstsupper med, men får se hvor mye plass/cash jeg har.

Ellers er kranvannet fullt av kalk! Virkelig! Jeg så en reklameplakat hvor det sto: Får du i deg nok Ca daglig? Og jeg tenkte HAH, jepp, check. Vi hadde første timer med Travaux Pratiques i BIO og CHIM denne uka, og det var knallgøy. Eksperimentet vi gjorde i CHIM var nettopp å teste hardheten i vannet (heter det på norsk og, vel?), dvs. hvor mange metallioner det var i det. Det finnes permanent hardhet (ioner som man må bruke andre stoffer til å fjerne) og temporell hardhet som du kan krystallisere ved å varme opp vannet. Det er derfor, når jeg koker tevann i vannkokeren min at vannet som var klart da jeg fylte den, er fullt av små, hvite biter etter at det er kokt. Flott å få svar på spørsmål man har lurt på på egenhånd i hverdagen på skolen av seg selv.

Ellers har jeg ikke så mye å melde. Litt kjedelig. Jeg håper jeg slipper å sykle til skolen i morgen, er usikker på om det bare er togene, eller tog + buss som streiker. Det er meldt 10C. Jeg har ikke superlyst på en 40 minutters sykkeltur klokken 07:30, men må man så må man. Har utviklet begynnelsen på en meget sunn døgnrytme her nå. Håper dette fortsetter. Og at jeg klarer å huske å spise nok mat. Og ikke bare frukt og grønnsaker. Belgerne bare ler av meg siden jeg nesten alltid spiser bananer og gulrøtter. Og jeg fikk til og med mageknip av all frukten! OVERDOSE! Hvem skulle trodd at det er slik jeg ble som student, jeg regnet med å bli en tjukkas. :) Men vi får nå se. Har jo ikke en virkelig rutine enda…

Og mange blir jo litt deppa når de reiser bort fra alt det kjente. Det kan hende jeg blir det jeg og. Jeg har enda ikke funnet årets bestis (men har fått tyskervennen Hendrik, har jeg nevnt det?) Men for tiden har jeg så mye som må ordnes at jeg ikke får kjent ordentlig etter om jeg savner noe/n. Noe jeg tror er like greit. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å få tid til å kjenne etter før muligens desember eller noe. Og da er jeg jo snart på vei hjem uansett, hvis det skulle skje! Fantastisk! Jeg føler jeg har trikset hele depresjonsspøkelset, liksom. (Ikke depresjon som i sykdommen, forresten, men som i the blues. Bluesspøkelset kaller jeg det heller.)

Og på den litt halvtriste noten forlater jeg dere i kveld. Det er jo høst, og man skal være litt dyster i sinnet. Det er en del av stemningen. Jeg skal henge opp klær, nyte en kopp te og en belgisk vaffel mens jeg hører på Jan Johansen, og foreslår at dere nyter en høstkveld på deres personlige favorittmåte også.

Ha en nydelig uke!

PS: Skulle ønske jeg kunne være tilstede på søndagsfamiliemiddagen Frøyland/Benestad, men det var god mat hos Bjørnavold/Skar også. :)

Akademisk uke 4

Tiden går fort, gitt! Nå sitter jeg på rommet over mitt rom i Rue Paradis og venter på at håret skal tørke. Klokken er to minutter på ett på en søndag formiddag, solen stråler, og jeg er UTKJØRT etter å ha syklet til universitetet. Dere kan ta en titt på googlemaps hvor langt det er:

A : Liège-Guillemins railway station, 4000 Liege, Belgium

B : Sart-Tilman, Liège, Région Wallonne, Belgique

Det er bare 6,5 km., men stigning 8% ca. halvparten av strekningen! Det går nok greit å sykle det, men jeg har bare trillet nedover i dag (ganske skummelt). Jeg trodde nemlig det var lurt å prøve seg på den kortere veien som buss nr. 58 tar. Ikke en god idé. Det var motorveien, det. Og der finnes ingen plass for en stakkars syklist. Så jeg dro laaaaaangt rundt forbi på den andre siden av veien, noe à la alternativ 1 på googlemaps, bare enda litt mer kronglete. Jeg var bra gåen på toppen! Men det føltes bra. Tror dog jeg må ha bussabonnement i tillegg, sånn for sikkerhets skyld. Jeg var tilbake fra sykkelturen klokka elleve(!!! –dvs. oppe klokka åtte, frokost, innkjøp av togbillett, sykkeltur i 1,5 timer) og gikk rett på Dechatleon og investerte i en b-twin sykkel. Den er supercool og veldig god og jeg har også kjøpt hjelm og sykkeljakke. Og hansker. For det var litt skummelt nedover, ass. Så det er no go hvis regn/frost. Huttemegtu.

Skolemessig er ting fortsatt OK, men ikke veldig enkelt. Jeg stresser med fysikken, ass. Men det er bare å lese, lese, lese. For det er jo bare logikk, nesten hele tiden. Jeg har lastet ned Physics 801 fra MIT som jeg ser på når jeg sitter på bussen. Det er litt gøyere og jeg lærer en del. Det er hva jeg skal gjøre nå, når håret er tørt (nesten). Ut i sola og lese fysikk. Nå som jeg endelig er på plass i huset jeg blir boende i, håper jeg rytmen kommer litt av seg selv. For det har vært litt for mye å ordne til at jeg føler jeg virkelig å har begynt. Vi har heldigvis ikke nådd 15. oktober enda. Det er månedsmerket. Og da bør alle barnesykdommen være ute av systemet, for å bruke en veldig klein metafor. Jeg må fortsatt innordne meg på mitt ordentlige rom. Men det er peanuts i forhold til alt det andre jeg har ordnet. Dessuten er det jo bare ei trapp ned.

Men ALT må vaskes. Huset har stått tomt siden mai, og det er byggestøv overalt! Siden de nye eierne nettopp har kjøpt det, og fortsatt driver med oppussing av rommene, er selvsagt ingenting vasket. Jeg har bare begynt med badet nede, og fyttikatta! Veggene var sorte av støv, må vaskes i flere omganger! Og eierne sa at de trodde det var mer eller mindre propre der, for de hadde ikke tatt seg tid til å ta en finger og sveipe over flisene. Det er ikke så farlig, og eierne er veldig snille, men huhei. Ganske ekkelt. Så jeg vasker. Lager mat. Handler. Ordner. Og leser. Har ikke funnet noen friends for life enda, men har ikke ork eller tid til det. Jeg snakker så mye med alle rundtforbi at det ikke er helt nødvendig enda.

Men jeg håper hun som bor ved siden av meg er OK. Hun blir 18 år i år, tenk! Og foreldrene er alltid med for å ordne for sine barn her, så jeg som må ordne ting for meg selv syns de litt synd på/ser litt rart på det. Men pytt. Mine foreldre er moralsk støtte, tenk. Pluss litt økonomisk da. Det blir en del $$$ når ALT må anskaffes av små, huslige saker og ting. Heldigvis finnes det superbutikker à la IKEA (uten møbler) som har alt mellom himmel og jord! Og når jeg nå har supersykkelen + en diger sekk som jeg fikk fra banken min, DEXIA, ligger forholdene til rette for enkle innkjøpsrunder, hurra!:)

Nå er håret tørt nok. Må bare ta meg ei plomme eller to før jeg går.

A+!

Status etter akademisk uke 3:

Javel, se det.

Nå har akademisk uke nr. tre passert. Den gikk fryktelig fort, gitt! Jeg blir boende ved motorveien i en uke til, så skal jeg inn til sentrum : JEG GLEDER MEG! Det blir herlig å få en endelig base. For det begynner å bli mye ting rundt meg. Bøker, kopier, en labfrakk. . . All maten. Alle tingene mine! Jeg forstår ikke hvordan det går an å ha så mye ting, selv om det ikke er så fryktelig mye likevel. Det er jo bare en tiende av hva jeg eier og har sikkert, men phew. Det er mer enn nok. Og enda har jeg bare lyst på mer og mer! Det er merkelig, egentlig. Siden jeg stresser med hvor mye det er, burde det jo egge meg til kjøpestopp.

Håper det gir seg når jeg har alt jeg trenger. Det er kanskje det som gjør at jeg har lyst på ting og tang. Det er ikke n’importe quoi, nemlig. Det er ting som : Vannkoker. Sengetøy. Skarpe kniver. Printer. Ting jeg trenger altså. Ikke nye bukser, sko, dilldalltolom. Det har jeg nesten ikke lyst på i det hele tatt! Faktisk, jo færre plagg, jo bedre. Man må jo bare vaske dem uansett! Har man lite, må man vel nødvendigvis bli flinkere til å stelle med dem som nødvendig, verken mer eller mindre.

Jeg lengter etter noen av klærne mine fra hjemme, da… Da jeg dro hjemmefra var det jo fortsatt sommer og varmt. Jeg tenkte: Det holder i MASSEVIS med tre bukser og en hettegenser. Det er alt jeg har av ”varme” klær. Takke meg til familien som tar turen ned i november, som kan ta med litt varmere klær. Until then får jeg bare være en frysepinn. Er egentlig ikke vant til å være det, men i huset i Boncelles var jeg mandag så kald som jeg noen gang har vært! Jeg fikk ikke sove, fordi ansiktet mitt var superkaldt! (Det var det eneste av kroppen som ikke var pakket inn i masse masse pledd og dyne.) Vedder på det var nede i 30 grader! Heilt vilt! Selv om jeg hadde vinduet igjen, og radiatoren på full guffe!

Huttemegtu. Men det må sies at det ”varme” vannet der jeg bor ikke er særlig varmt.. Når jeg tar morgendusjen min (for jeg har begynt å ta morgendusjer! Selv om det er kjedelig! MÅ gjøre det for å få varmen:/) kan jeg faktisk bare skru på varmtvannet. Trenger ikke blande det ut med kaldt. Og dét er uvant. Jeg må nemlig ALLTID skru ned tempen hvis noen andre har vært i dusjen før meg (på sånne vanlige, norske dusjer da.. Der varmt og kaldt vann er i en og samme … kran? ). Jeg føler meg supertøff, men innser at det heller er varmtvannet som er lunkent, enn at jeg skal ha blitt mer varmesikker.

Jeg driver og blir syk. Influensa eller noe. Siden jeg har frosset så mye. Jeg er nå i Bruxelles, og har tenkt siden i går på å ta et langt, varmt bad. For det er badekar her! Men jeg finner ikke proppen. Og jeg har ikke ingeniørspirit nok til å finne noe som kan fungere som en badekarpropp. Tips mottas med takk.

Derfor må jeg nok heller dusje. Og lese litt FYS-BIO-KJEM. Og litt biostatistikk. Kanskje litt matte. Det er nok å ta seg til. Men jeg begynner å kjenne meg trygg på at jeg kan klare eksamenene. (Bank i bordet). Det er mest forståelse. Det er der vi nordmenn er hakket kvassere enn belgere (tror jeg). Slik var det iallfall på VGS. Der seilte jeg gjennom fagene bare fordi jeg syns det var gøyere å følge med i timen, enn å lese fagene på egenhånd. Må nok lese en del på egenhånd this time around, men dét skal jeg klare. Ellers er jo fagene mest som tredjeklasserealfagene i Norge. Og dét var jo ikke uoverkommelig.

Høsten har altså kommet til Belgia. Den er pen her også.

Jeg får fra fredag adressen:

Rue du Paradis, 108

4000 Liège

Belgique

Postkort mottas med takk.

Ha en nydelig helg! Jeg skal senere møte Heidi, som var her på utveksling i 2005, akkurat som jeg; WOOHOO!

Status etter akademisk uke 2:

Nå er ting på G. På ordentlig.

Dvs. jeg har avklart med universitetet at uansett hvor seint équivalencen min blir ordnet, får jeg lov til å bli immatriculé. Dette er godt nytt! Det betyr at jeg kanskje må ta en “examen de maturité” i slutten av oktober i Bruxelles, men dette er en vits av en eksamen, så det regner jeg med skal funke. (Vil være: Skriftlig fransk + muntlig engelsk). Altså: Hepp hepp!

Dvs. at jeg blir i Liège.

Jeg trodde jo at jeg hadde funnet en KOT (belgisk for leilighet) hos en gammel madame på det vesle tettstedet Boncelles, men mens jeg var på Campus, hadde hun leid ut rommet mitt til en gutt fra Paris (som hadde pappan sin med seg, og som lovte å klippe gress og måke snø om dette skulle være nødvendig osv. Han hadde også med alle papirene og fikk signert leiekontrakten før madamen fikk tenkt seg om nesten, iflg. henne.) Dette førte til litt mer stress for meg, selvsagt, men jeg har nå funnet en ny KOT å bo i som er rett overfor togstasjonen i Liège! Dette er superpraktisk! Og rommet er stort og (blir sannsynligvis) nydelig (etter oppussingen). Kommer dermed til å bo i Rue du Paradis 110 fra helga 8-10. oktober. Hurra!

Og mht. studiene er jeg fortsatt optimistisk. Det gjelder bare å jobbe. Alle Proffene snakker om 3-T-regelen. Den er ulik den norske, (Ting Tar Tid), her i Belgia sier de: Travail, Travail, Travail. Biologi og Kjemi tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. Småfagene er også easy-peasy tror jeg ( Premier Secours, Epidemologie, Santé et Societé). Men jeg frykter fysikken pittelitt… Jeg sleit jo med matten da jeg gikk VKI i Belgia, men tenkte dette var fordi jeg hadde hoppet over introduksjonsmatten, og gått rett på de kompliserte tingene. Men de regner faktisk på en litt annen måte. Så jeg må bare sette meg ned og pugge den franske (/europeiske) måten å lese matte på. Men jeg er ved godt mot. Matte er jo egentlig ganske gøy:). Og det vi skal bruke i fysikken vil jo være par rapport à medecine, så jeg er ikke fra meg av redsel. (enda).

Jeg er i den største gruppa med studenter. Det er helt vilt mange! Det er slik at alle skriver med penner med fire farger. SE BILDE:

Når proffen skifter farge på overheaden, bytter alle farge på pennen. Dette lager jo nesten ikke noe lyd i det hele tatt, til vanlig, men når ca. 200 mskr. klikker med pennen samtidig, da blir det faktisk et par decibel (tror jeg)! Det er snodig. Og dermed helt umulig å bruke data under forelesningene. Det ville ALDRI ha fungert.

Og min favorittproff til nå (selv om alle er veldig flinke) er Monsieur CASTRO. Han har vi i Biologie. Han ter seg som en superstjerne på scenen, og nyter virkelig oppmerksomheten (ikke ulikt R. Haugland på Bingokvelder), men klarer å gjøre selv håpløse naturvitenskaplige fenomener underholdende og forståelige. 10 poeng til ham for det. Noe annet han gjør er å spørre oss (studentene) om ting i plenum. Det syns jeg er DRITSKUMMELT! Ikke så mye fordi jeg ikke vet svaret, mer fordi det noen ganger er litt kronglete å formulere seg på fransk. Krysset egentlig fingrene for å slippe unna, men har allerede blitt spurt en gang. Og vet du hva? Jeg svarte! Riktig til og med! Det er jo basic questions, og ikke noe videre vanskelig egentlig, men ¾ klarer faktisk ikke å svare på det han spør om. Det handler om forståelsen av sammenhengene, ikke bare å kopiere ned det han viser oss. Og (heldigvis for meg) virker det som om mange av de andre ikke er så opptatt av sammenhengene. :)

Så jeg vil faktisk også si: Trine – dix points! (Selv om jeg skjelver i buksene).

I forhold til historier fra virkeligheten vil jeg bare nevne at jeg tidlig en tirsdags morgen var på TEC for å ordne meg bussabonnement. Jeg ventet, og ventet, og ventet og til slutt måtte jeg gå på forelesningen min. Gav derfor kølappen min til en gammel dame, og fortet meg til Campus.

Da jeg kom tilbake til TEC for å gjenta ventingen på ettermiddagen, lå det en kølapp som noen hadde gått fra på kølappautomaten! Den var 3. neste til å bli ekspedert! KARMA! Må dermed alltid oppføre meg bra, siden karma tydeligvis viser seg i Belgia. Kjekt å vite.

Er i Bruxelles i helgene, da jeg ikke helt har fått meg en base i Liège enda. Her er det øspøs i dag, så det blir mye kakao og te. Jeg savner et par ullsokker, ei kosebukse og en varm hettegenser. De har jeg MANGE av hjemme, men det var jo fortsatt sommer da jeg dro hit. Korttenkt.

Men vi hadde tre sommerdager denne uka (38)! 25 grader og sol! DET var OK.

PS: Jeg syns postkort er bra og fint og lurt. Derfor sender jeg mange. (Også i håp om å få mange når jeg til slutt får en fast adresse.) ;)

à tantot.

Numero 1

Studiestart Liège!

Nå er jeg i byen jeg sannsynligvis blir i de neste syv årene +/-.

Jeg sier sannsynligvis fordi det fortsatt er trøbbel med det belgiske byråkratiet, men jeg har nå engasjert kanskje fem-seks personer som hjelper til med min klage på forskjellige nivåer. Ser lyst på fremtiden, men som sagt, intet er gitt.

Jeg sitter på Hotel les Acteurs i 4. etasje. De har internett, en meny som består av tre ting; Croque Monsieur (loff med jambon og fromage i toastjern), spaghetti bolognese og Potage à la maison, og veggene fylt med plakater av gamle filmikoner. Over senga på mitt rom er det dessverre bare et ganske skummelt bilde av Jack fra The Shining, menmen. Det ville vel blitt for pent her med Audery Hepburn over hodet.

I dag var jeg på første velkomstsesjon hvor alle 600 (!) søkere på Médecine, première cycle deltok. Vi var i to auditorier, og jeg kom litt sent, så jeg var på auditorium 304 hvor vi så på film på en stor skjerm av hva le Recteur prof. Bernard BENTIER sa i auditorium 604. Har også vært på introduksjon til faget Santé et le societé, et fag mange vil kalle et svadafag, men jeg syns det var kjempeinteressant!

Andre nyttige tall om å studere medisin i Belgia:

Alle elever som har et Baccalaurat (vitnemål med generell studiekompetanse) skal ha accès aux études universitaires. Det er kun for ingeniørstudier man har en opptaksprøve (tror jeg). Det er noe med oversettingen av mitt norske vitnemål som gjør at jeg ikke har blitt immatriculé enda, men jeg skal egentlig ha tilgang på universitetsstudier med mitt vitnemål. (Jeg kommer tilbake en gang med en detaljert KLAGELISTE som omhandler denne prosessen!!! Jeg er sur og lei og bitter pga. dette.) Men siden alle får lov til å begynne på første året, er det desto færre som får fortsette. I fjor ble rundt 600 håpefulle studenter immatriculés, mens bare rundt 30% av disse fikk gå videre til andre år.

Dette kan virke avskrekkende, men så snakket jeg med nydelige madame MEURENS, som sa: Husk nå, at alle får begynne, men det er mange drop-outs under studiet som ikke blir registrert. Det er 30% av de som var immatriculé som fikk under 12/20 på eksamener etter første år.

Hun hevdet også at mange ikke er motiverte, og at det til og med er noen mademoiseller som faktisk bare begynner for å få seg en legekjæreste!!! Dette finner jeg übermorsomt! Tenk deg det’a! Hurramegrundt for at jeg slipper å ta hensyn til disse :)

I morgen blir en tøff dag fra 08:30-17:30, hvor alle studentene skal få introduksjon i fagene Biologie, Physique og Premiers Secours. De begynner altså med pensum allerede. It’s gonna be tough, uten tilgang til mine egne fag på MyULG (belgiske Fronter) men jeg skal klare det. Jeg har bl.a. alliert meg med en dude fra Mauritsius eller Maldivene, St. Maurice på fransk iallfall, som skal si fra om de bytter timeplanen eller lignende. Så håper jeg at situasjonen løser seg innen et par uker.

Ellers har Liège en superkul togstasjon! (Bilder kommer om en lang stund. Jeg har også lyst på en hipp, kul blogg som blir lest av mange, et ikon for oss unge studenter i dag, men det får bli etter at jeg har kranglet ferdig med byråkratiet). Jeg passerte også, på vei hjem fra en nesten to timer lang samtale med en dame som hjelper meg å skrive klagebrev på en francais informel impeccable, baren hvor vi AFS-studenter hang hver 1. onsdag i måneden (eller hver siste onsdag i måneden? Jeg husker ikke lenger.) og standaren har ikke endret seg. Den er i et trangt smug, og det dundrer pop/teknomusikk ut, og det kryr av fulle tenåringer allerede klokka seks på kvelden (som faktisk er ganske sent, når man begynner i ettiden. De er unnskyldt, de er jo unge og dumme). Det var et morsomt gjensyn, men jeg turte ikke gå inn eller noe. Det ble for harry, rett og slett.

Det er mange artige små detaljer jeg skal fortelle om senere, men nå må jeg renskrive velkomstnotatene fra i dag. Og kjøpe lunsj til den ni timer lange morgendagen. Og skrive et par mail til diverse offentlige/halvoffentlige instanser. Og kanskje få sett The Shield.

En liten ting:

Det er gameshows på mange, mange kanaler. Med glorete farger, slitsomme programledere og lettkledde hjelpedamer. Jeg forstår spørsmålene rent språklig, men jeg forstår ikke hvorfra de kommer i det hele tatt.

For eksempel:

Hva er en god unnskyldning for en kvinne å spise sjokolade?

At hun er sulten.

Dette svaret gav 38 poeng. ? ? ?

Vær så god, forsøk å tippe reglene. Det er verre enn Nytt på nytt-poenggivingen.

Donc, je vous laisse, vous sohaitant une bonne soirée.

Bis Trine.

PS: Forslag til kallenavn til meg som kan uttales på fransk og har litt snert/er pent mottas med takk.